DEFCON

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De fem DEFCON beredskapsnivåene fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1)

DEFense readiness CONdition (DEFCON) er et forsvars beredskapsnivå system som blir brukt av USAs forsvar.

DEFCON systemet ble utviklet av USAs militære sjefsnemnd (JCS) og (UCC). Systemet fremstår 5 beredskaps nivåer for det amerikanske militæret.

Fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1).

USAs DEFCON nivå idag er satt til DEFCON 5. USAs styrker som er plassert i Sør-Korea er satt til DEFCON 4.

Beredskapsnivåer[rediger | rediger kilde]

DEFCON har 5 beredskapsnivåer for USA (United States Army), USAF (United States Air Force) og USN (United States Navy). Beredskaps nivåene kan variere for hvor styrkene er plassert, men DEFCON nivåene gjelder for det meste alle amerikanske og allierte styrker verden rundt. Hvert DEFCON nivå har sitt eget trenings navn som brukes under øvelser i det amerikanske og andre allierte land.

Beredskaps Nivåer Øvings Navn Beskrivelse Beredskap
DEFCON 1 "COCKED PISTOL" Maksimalt beredskap. skjer når det er full skala krig Evakuering av sivile. Atomkrig er unngåelig
DEFCON 2 "FAST PACE" Hæren holder seg like under maksimalt beredskap og skal være klar til å angripe. Hæren skal være mobilisert innen 6 timer
DEFCON 3 "ROUND HOUSE" Luftforsvar og Sjøforsvar får høyere beredskap enn hæren. Risiko for krig. USAF blir mobilisert innen 15 minutter
DEFCON 4 "DOUBLE TAKE" Høyere beredskap, mer patruljering av kystlinjer, grenser og militærbaser Høyere enn normalt beredskap
DEFCON 5 "FADE OUT" Normalt beredskap med mindre sikkerhet og patruljering. Typisk i fredstid Normalt beredskap. Fredstid

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at NORAD ble grunnlagt, brukte den militære kommandoen vanlige nivåer som minimalt, middels og maksimalt med 8 beredskapsnivåer. F.eks, det maksimale nivået hadde 2 beredskaper kalt: "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency". I oktober 1959 informerte JCS NORAD at Canada og USA hadde inngått en avtale om å sette beredskaper til styrkene til NORAD høyere opp hvis det blir internasjonal spenning. Etter at avtalen ble iverksatt, presenterte JCS et nytt beredskapsnivå med "DEFensive readiness CONditions" (DEFCON). Det nye DEFCON systemet hadde Alpha Bravo Charlie Delta for DEFCON 3 og 4. Også et ekstra nødsitvasjons nivå høyere enn DEFCON 1 med to beredskapsnivå "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency" med trenings navn for øvelser kalt "Hot box" og "Big nose".

DEFCON 3 og 2[rediger | rediger kilde]

Under Cubakrisen i oktober 1962 da Sovjetunionen plasserte MRBM og IRBM Atomvåpen på Cuba, satt President John. F Kennedy det amerikanske militæret verden rundt til DEFCON 3.

24. Oktober ble Strategic Air Command (SAC) satt til DEFCON 2 mens resten av det amerikanske militæret ble på DEFCON 3. SAC forble på DEFCON 2 frem til November.

11. September og Gulf krigen[rediger | rediger kilde]

Under gulf krigen i 1991 under operasjon "desert strom" ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3

Under angrepene 11. September 2001 ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3 av forsvarsministeren og ble beordret om å være klar til å gå til DEFCON 2 om nødvenig.

Eksterne Kilder[rediger | rediger kilde]

http://www.defconlevel.com/history.php

http://www.defconlevel.com/levels/defcon-5.php

https://www.quora.com/What-DEFCON-level-is-the-United-States-in-now

https://web.archive.org/web/20091108082044/http://www.dtic.mil/doctrine/jel/new_pubs/jp1_02.pdf

https://www.express.co.uk/news/world/884843/North-Korea-World-War-3-Defcon-nuclear-level-USA-Donald-Trump

https://en.wikipedia.org/wiki/DEFCON#Levels

Denne siden er mer en oversatt side av den originale engelske DEFCON siden på wikipedia.

http://www.northcom.mil/Portals/28/Documents/Supporting%20documents/(U)%201962%20NORAD%20CONAD%20History%20Jan-Jun.pdf