DEFCON

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De fem DEFCON-beredskapsnivåene fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1)

DEFense readiness CONdition (DEFCON) er et forsvarsberedskapsnivåsystem som blir brukt av USAs forsvar.

DEFCON-systemet ble utviklet av USAs militære sjefsnemnd (JCS) og (UCC). Systemet fremstår fem beredskaps ivåer for det amerikanske militæret.

Fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1).

USAs DEFCON-nivå idag er satt til DEFCON 5. USAs styrker som er plassert i Sør-Korea er satt til DEFCON 4.

Beredskapsnivåer[rediger | rediger kilde]

DEFCON har 5 beredskapsnivåer for USA (United States Army), USAF (United States Air Force) og USN (United States Navy). Beredskapsnivåene kan variere for hvor styrkene er plassert, men DEFCON-nivåene gjelder for det meste alle amerikanske og allierte styrker verden rundt. Hvert DEFCON-nivå har sitt eget treningsnavn som brukes under øvelser i det amerikanske og andre allierte land.

Beredskaps Nivåer Øvingsnavn Beskrivelse Beredskap
DEFCON 1 "COCKED PISTOL" Maksimal beredskap. skjer når det er fullskala krig Evakuering av sivile. Atomkrig er unngåelig
DEFCON 2 "FAST PACE" Hæren holder seg like under maksimal beredskap og skal være klar til å angripe. Hæren skal være mobilisert innen 6 timer
DEFCON 3 "ROUND HOUSE" Luftforsvar og sjøforsvar får høyere beredskap enn hæren. Risiko for krig. Unntakstilstand. USAF blir mobilisert innen 15 minutter
DEFCON 4 "DOUBLE TAKE" Høyere beredskap, mer patruljering av kystlinjer, grenser og militærbaser Høyere enn normalt beredskap
DEFCON 5 "FADE OUT" Normal beredskap med mindre sikkerhet og patruljering. Typisk i fredstid Normal beredskap. Fredstid

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at NORAD ble grunnlagt, brukte den militære kommandoen vanlige nivåer som minimalt, middels og maksimalt med 8 beredskapsnivåer. F.eks, det maksimale nivået hadde 2 beredskaper kalt: "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency". I oktober 1959 informerte JCS NORAD at Canada og USA hadde inngått en avtale om å sette beredskaper til styrkene til NORAD høyere opp hvis det blir internasjonal spenning. Etter at avtalen ble iverksatt, presenterte JCS et nytt beredskapsnivå med "DEFensive readiness CONditions" (DEFCON). Det nye DEFCON-systemet hadde Alpha Bravo Charlie Delta for DEFCON 3 og 4. Også et ekstra nødsituasjons nivå høyere enn DEFCON 1 med to beredskapsnivå "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency" med treningsnivå for øvelser kalt "Hot box" og "Big nose".

DEFCON 3 og 2[rediger | rediger kilde]

Under Cubakrisen i oktober 1962 da Sovjetunionen plasserte MRBM- og IRBM-atomvåpen på Cuba, satt president John. F Kennedy det amerikanske militæret verden rundt til DEFCON 3.

24. oktober ble Strategic Air Command (SAC) satt til DEFCON 2 mens resten av det amerikanske militæret ble på DEFCON 3. SAC forble på DEFCON 2 frem til november.

11. september og Gulfkrigen[rediger | rediger kilde]

Under Gulfkrigen i 1991 under operasjon "desert strom" ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3

Under angrepene 11. september 2001 ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3 av forsvarsministeren og ble beordret om å være klar til å gå til DEFCON 2 om nødvendig.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

http://www.defconlevel.com/history.php

http://www.defconlevel.com/levels/defcon-5.php

https://www.quora.com/What-DEFCON-level-is-the-United-States-in-now

https://web.archive.org/web/20091108082044/http://www.dtic.mil/doctrine/jel/new_pubs/jp1_02.pdf

https://www.express.co.uk/news/world/884843/North-Korea-World-War-3-Defcon-nuclear-level-USA-Donald-Trump

https://en.wikipedia.org/wiki/DEFCON#Levels

Denne siden er mer en oversatt side av den originale engelske DEFCON siden på wikipedia.

http://www.northcom.mil/Portals/28/Documents/Supporting%20documents/(U)%201962%20NORAD%20CONAD%20History%20Jan-Jun.pdf