Dún Laoghaire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dún Laoghaire
Dún Laoghaire (ga)
Med klokken fra toppen: Dun Laoghaire havn; Queen Victoria Memorial Fountain; Royal Marine Hotel
LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
GrevskapDublin
StatusBy (town)
PostnummerA96
Befolkning2016[1] (26525)
Høyde o.h.24 meter
Nettsidewww.dun-laoghaire.com/
Posisjonskart
Dún Laoghaire ligger i Irland
Dún Laoghaire
Dún Laoghaire
Dún Laoghaire (Irland)
Kart
Dún Laoghaire
53°18′N 6°08′V
Dún Laoghaire på Commons

Dún Laoghaire (irsk for «Laoghaires borg»;[2][3] anglifisert stavemåte Dunleary)[4] er en havneby omkring 12 km sør-sørøst for Dublins sentrum. Den er administrasjonssenter for Dun Laoghaire-Rathdown, og tilhører Stor-Dublin.

Byen ble bygget opp sammen med en liten eksisterende bosetning etter lovgivning fra 1816 som tillot bygging av en stor havn for å betjene Dublin. Det var kjent som Dunleary til det ble omdøpt til Kingstown til ære for kong Georg IV som besøkte stedet. i 1921, men Irlands uavhengighetskamp pågikk, endret bystyre det tilbake til det gamle irsk-gæliske navnet., og i 1920 fikk det sitt nåværende navn Dún Laoghaire som "Dunleary" ble anglisert fra. Over tid ble byen et boligområde, en badeby, endestasjonen til Irlands første jernbane og det administrative sentrum av den tidligere bydelen Dún Laoghaire, og fra 1994 i det administrative grevskapet Dún Laoghaire – Rathdown.

Toponymi[rediger | rediger kilde]

HAvnen i Dún Laoghaire, da kjent som Kingstown, ca. 1895

Byens navn Dún Laoghaire betyr «Laoghaires borg».[3] Dette refererer til Lóeguire mac Néill, en overkonge av Irland fra midten av 400-tallet, som valgte stedet som en befestet base (dún) ved kysten for å kunne utføre angrep på Britannia og Gallia. På kysten er det funnet spor etter festningsverk fra den tiden, og en del av steinene er oppbevart i Det nasjonale maritime museum i Dublin.

Navnet er offisielt stavet Dún Laoghaire i moderne irsk ortografi, og i generell bruk. Det er noen ganger uoffisielt skrevet som Dún Laoire.[4][5] Den gamle anglifiserte skrivemåten Dunleary er også sett.[5][6] Det siste er hvordan byens navn ofte uttales, selv om den irske uttalen også er vanlig.[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den østligste moloen i Dun Laoghaire.
Ankomsten til havnen fra den ytre siden av East Pier
Fyrtårnet

Dún Laoghaires spede opprinnelse antas generelt å kunne spores tilbake til en form for festningsverk som antas å ha stått der og mest sannsynlig tilhørt Lóegaire mac Néill, en irsk småkonge fra midten av 400-tallet.[3] Et kart fra 1686 over Dublinbukten av den engelske hydrografien Greenvile Collins oppgir navnet Dun Leroy. Et senere kart fra 1728 viser et lite fiskevær ved den gamle havnen, markert som Dunlary eller i andre senere kart som Dunleary.[8] Den tidligere landsbyen lå rundt området der Purty Kitchen-puben er nå (noen ganger kartlagt som «Old Dunleary»). Den hadde et kaffehus som er vist på en rekke gamle kart, og den kan ha hatt en saltgruve (stedet Salthill ligger like ved). På den tiden var området et forrevne, steinete beiteland med noen granittbrudd.[9]

Rundt 1800 viser noen kart et lite sentrum av beboelse langs det som nå er Cumberland Street, nær krysset med York Road.

Havneprosjekt[rediger | rediger kilde]

Natten mellom 18. og 19. november 1807 ble to engelske troppeskip, «Prince of Wales» og «Rochdale», som hadde dratt fra Dublin, forlist mot klippene mellom Blackrock og Dún Laoghaire med tap av over 400 menneskeliv. Denne katastrofen ga ny drivkraft til en eksisterende kampanje for en trygg havn som skulle bygges nær Dublin. I 1816 ble det vedtatt lovgivning som autoriserte byggingen av det som nå kalles «West Pier».

Linjene til det nåværende sentrum, også George’s Street og de fleste tilstøtende gater, er tydelig vist på kart som er utarbeidet for utviklingen av havnen, og særskilt på en John Rennie-plan fra 1817, da byggingen av det sentrum knapt hadde begynt på den vestlige enden av George’s Street. Denne gaten kan opprinnelig ha blitt lagt ut som en militærvei som knyttet Dublins martellotårn nær Dún Laoghaire.

Navn[rediger | rediger kilde]

Da kong Georg IV kom for å besøke den nye havnen under bygging i 1821, ble navnet Dunleary erstattet av «Kingstown» til hans ære. Byen vendte tilbake til sitt tidligere navn i august 1920, i forkant av opprettelsen av den irske fristaten.[10]

Jernbaner[rediger | rediger kilde]

Irlands første jernbane, som dekket nær 9 km fra Dublin (Westland Row stasjon) til Kingstown ble åpnet 17. desember 1834. Den kostet 200 000 pund og endte ved den gamle havnen i Dunleary, som grenser til dagens West Pier.[11] Like etterpå ble jernbanen utvidet til Victoria Wharf (senere St. Michael's Wharf) i den nye havnen i Dun Laoghaire havn. Opprinnelig var prisene sixpence (tredje klasse), åtte pence (andre klasse) og en shilling (første klasse). Reisen tok 15 minutter i 1837.[12] Jernbanen etablerte Kingstown som en foretrukket forstad til Dublin og førte til bygging av boligterrasser. Gresham Terrace (nå revet) besto av åtte hus som utgjorde den ene siden av Victoria Square.

I 1844 koblet Dalkey Atmospheric Railway Kingstown til Dalkey, noe som førte til videre utvikling. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble erstattet i 1854 av en granittpaviljong bygget i nyklassisk stil av arkitekten John Skipton Mulvany. Bygningen, som har stor takhøyde og buede vinduer, har vært i bruk som restaurant siden 2007.[13][14]The Atmospheric Railway opphørte i 1854,[15] men ble erstattet av en utvidelse av hovedlinjebanen, som til slutt ble utvidet til fergehavnen i Rosslare. Åpningen av jernbanen fra Dublin fikk Kingstown til å bli en badeby i viktoriansk tid. Ved å utnytte dette ble et lite etablissement kalt Hayes Hotel kjøpt av jernbaneingeniør William Dargan og på samme sted utvidet og innlemmet i det nye Royal Marine Hotel i 1863.[16]

1890 til 1916[rediger | rediger kilde]

People's Park.
Fylkeshuset i Dún Laoghaire, sete for Dún Laoghaire–Rathdowns fylkeskommun.e

Kingstowns bykommisjon etablerte i 1890 Folkets park (People's Park) på stedet for et tidligere steinbrudd.[17] I 1900 var byens sentrum overbelastet og det ble besluttet å utvide gatene. Disse førte til å flere butikkfasader fra Patrick Street til Mulgrave Street ble revet og deretter ble det bygget nye overkant av fem meter tilbake. Butikker på hjørnet av Marine Road og George's Street ble også revet.

Den britiske 59. divisjon (2nd North Midland) gjorde landgang i Kingstown i april 1916 og marsjerte opp veien til Dublin for å slå ned det irske påskeopprøret. Ved siden av Carlisle-bryggen og med utsyn fra Det nasjonale maritime museum i Irland er det et anker, gjenvunnet fra vraket av den irske postbåten RMS «Leinster» som ble torpedert av den tyske ubåten UB-123 og sank rewtt utenfor Dublinbukten i 1918. Mer 500 liv gikk tapt.[18] Ankeret ble berget av lokale dykkere og ble offisielt innviet den 28. januar 1996.[19]

Siden 1921[rediger | rediger kilde]

Hovedveien til Dublin, gjennom landsbyene Monkstown og Blackrock (nå forstader til Dublin), var den eneste veiforbindelsen til byen fram til 1932. Det året brakte den eukaristiske kongressen (katolsk samling for nattverd, eukaristi) tusenvis av besøkende til Dublin, og planene indikerte at de fleste av dem ville komme gjennom Dún Laoghaire. Veien ble ansett som utilstrekkelig, og en ny kystvei ble opprettet ved å koble sammen noen korte veistykker og stenge noen hager. Denne veien er nå Seapoint Avenue. En avtale med de lokale innbyggerne om å gjenopprette området til tilstanden før kongressen ble aldri oppfylt.

Dún Laoghaire ble truffet av tilfeldige villfarne bomber fra Luftwaffe under andre verdenskrig, med et par av dem som landet i nærheten av Folkets park ved Rosmeen Gardens. Skader fra bombene var begrenset til bygninger.[20]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

George's Street, byens viktigste butikkgate.
Det nasjonale maritime museum i den restaurerte kirken Mariners' Church.

Havn[rediger | rediger kilde]

Havnen, en av de største i Irland, er kjent for sine to granittbrygger. East Pier er spesielt populær blant turgåere, og ble omtalt i filmen Michael Collins fra 1996, der Liam Neeson (som Collins) og to av hans medskuespillere sees gå langs en strandpromenade, som egentlig er Dún Laoghaire East Pier. Et band sees spille på en tribune i denne filmscenen, og dette er selve tribunen på East Pier. Bandstanden ble restaurert til sin opprinnelige tilstand i 2010 av Dún Laoghaire Harbour Company.[[21]

Det tok 42 år å bygge havnen, fra 1817 til 1859. I utgangspunktet trodde man at en brygge (east pier, østbrygge) på nær 1 km ville være tilstrekkelig til å gi ly til skipsfarten. Det var ikke før den første bryggen ble tatt i bruk at myndighetene innså behovet for beskyttelse mot vind fra vest og nordvest.[22] West Pier ble påbegynt i 1820 og ble konstruert med en lengde på 1,5 km. Munningen av havnen er 0,26 km bred. Bryggene ble bygget av perfekt firkantede blokker (50 kubikkfot) av sandstein fra fundamentnivå opp til 4,2 m høyt. Fra 1,8 m under lav vannstand til dekklistnivå er bryggene bygget av granitt. Bryggene er 94,4 m fot brede på fundamentnivå, og 16,1 m brede på toppen.[22]

En obelisk som står på fire granittkuler som ligger nær den gamle fergeterminalen ved havnen, minnes kong Georg IVs avgang og omdøpingen til stedet til Kingstown.

Et fyrtårn var ved enden av East Pier, mens det nye hovedkvarteret til Commissioners of Irish Lights er lokalisert ved Harbour Road.

Promenade og park[rediger | rediger kilde]

Sør for havnen ligger Scotsman's Bay, hvor det var et viktoriansk fornøyelsesområde ved sjøen, med turer, tilfluktsrom og bad. Turene og tilfluktsrommene er stort sett intakte. Dún Laoghaire Baths har vært nedlagt i mange år, men ble malt på nytt i lyse farger i 2012.[23]

En liten og tradisjonell park i viktoriansk stil, Folkets park, ligger i den østlige enden av George's Street. Den har en lekeplass, tribune, fontener og siden 1997 også terom.[24] Pavilion Gardens ble åpnet i 1903 og fikk etterhvert kino og teater. Det lå tidligere i sentrum av Dun Laoghaire, bygget på det tidligere tankfeltet, og var det en dekorativ hage. På 1980-tallet manglet stedet ressurser til å fortsette og stengte i 1984. I 2001 ble det gjenåpnet med Pavilion Theatre, også en kino og kunstsenter. [25]

Museum[rediger | rediger kilde]

National Maritime Museum of Ireland, Det nasjonale maritime museum i Irland, ligger i den tidligere protestantiske kirken Mariners' Church, som tidligere tjente Royal Navy. Det er rett inn i landet fra East Pier. Bygningen har blitt fullstendig renovert og gjenåpnet.[26]

Biblioteker[rediger | rediger kilde]

Med utsikt over havnen og ved siden av det maritime museet ligger DLR Lexicon, det sentrale biblioteket og kultursenteret til DLR County Council. Det åpnet i 2014, og erstattet Carnegie-biblioteket som ble åpnet i 1912 på Library Road.[27] Den nye bygningen kostet anslagsvis €36,6 millioner, og vakte mye kritikk før åpningen på grunn av størrelsen og utformingen.[28] Den store bygningen inneholder også fylkesbibliotekets hovedkvarter.[29]

Redningstjenester[rediger | rediger kilde]

En livbåt til kysten og til havs som drives av RNLI er basert i Dún Laoghaire havn. Offshorebåten er normalt fortøyd ved siden av Carlisle Pier. Kystbåten er lagret i et steinskur ved foten av East Pier. Inntil nylig ble livbåtmannskaper kalt til tjeneste ved å alarmere med en maroon-rakett (høyt smell og lys)[30] sjøsatt fra landbasen.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Dún Laoghaire har følgende vennskapsbyer:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inkludert distrikter som Glenageary, Sallynoggin, Salthill, etc.
  2. ^ «Dún Laoghaire», Placenames Database of Ireland
  3. ^ a b c Pearson (1981), s. 13.
  4. ^ a b «Dun Laoire? Dun Leary? Or Dun Laoghaire? How the harbour town got its name», Dun Laoghaire?. Arkivert fra originalen den 17. oktober 2013.
  5. ^ a b Janzen, Terry (2005): Topics in Signed Language Interpreting: Theory and practice. John Benjamins Publishing. ISBN 978-90-272-9415-9; s. 64–.
  6. ^ «Dunleary Road», Placenames Database of Ireland
  7. ^ «About Dun Laoghaire Town» Arkivert 1. februar 2018 hos Wayback Machine., Dun Laoghaire Tourism
  8. ^ Pearson (1981), s. 13–15.
  9. ^ Harbour Company (2003), s. ii, 2–3.
  10. ^ «What's in a name? Dun Leary – Kingstown – Dún Laoghaire», Dún Laoghaire-Rathdown County Council. 7. juli 2020.
  11. ^ Irish Family History Foundation (2020): South Dublin Heritage & Genealogy Centre History, Rootsireland
  12. ^ Lewis, Samuel (1837): A Topographical dictionary of the parishes, towns and villages of Dublin City and County.
  13. ^ «1854 - Former Railway Station, Dun Laoghaire, Co. Dublin», Archiseek.com
  14. ^ «About», Hartleys.ie
  15. ^ Dun Laoghaire Harbour Company: The Construction of Dun Laoghaire Harbour Arkivert 1. august 2020 hos Wayback Machine. (PDF), s. 7.
  16. ^ Historic 4 Star Luxury Royal Marine Hotel & Spa, Neville Hotels
  17. ^ «The History of the People's Park», Dún Laoghaire-Rathdown County Council. Arkivert fra original en den 6. november 2009.
  18. ^ «The Sinking of RMS Leinster», Rmsleinster.com
  19. ^ Lecane, Philip «Commemorating the sinking of the RMS Leinster, 1918-2018», Century Ireland
  20. ^ Semple, Hilary (2019): «The night a bomb fell in our back garden in Sandycove, Co Dublin», The Irish Times
  21. ^ Kingstown (Dun Laoghaire) Harbour, Askaboutireland.ie
  22. ^ a b Lewis, Samuel (1837): A topographical dictionary of the parishes, towns and villages of Dublin city and County. S. Lewis
  23. ^ «Dún Laoghaire Baths get much needed lick of paint», RTÉ News. 3. april 2012
  24. ^ «People's Park, County Dublin», Dun Laoghaire-Rathdown County Council. Arkivert fra originalen den 26. juli 2011.
  25. ^ «History of Pavilion Theatre», Pavilion Theatre
  26. ^ «News», Maritime Institute of Ireland
  27. ^ «Press release», Dún Laoghaire-Rathdown County Council. Arkivert fra originalen den 25. november 2007
  28. ^ «New €36.6m Dún Laoghaire library criticised as ’monstrosity’», Irish Times
  29. ^ «Dun Laoghaire's controversial library quietly opens its doors», Irish Times
  30. ^ «’Maroon’ rocket», Canepa & Campi Life Saving Equipment
  31. ^ a b c «International Relations And Twinnings - dlr Framework For Twinning», Dlrcoco.ie. Dún Laoghaire-Rathdown County Council

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dún_Laoghaire&oldid=23961206»