Dølemo Idrettslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dølemo Idrettslag
Tidl. Dølemo Idrottslag
LederEivind Baas[1][2]
Nettsidehttp://www.dolemoil.no/
Idrettsgren(er)Hurtigløp på skøyter, sykling, ski og friidrett.
KallenavnDølemo IL, DIL
HjemmebaneHurtigløp på skøyter og Friidrett: Dølemo Idrettsplass
LandNorge

Dølemo Idrettslag (stiftet 15. juni 1919 som Dølemo Idrottslag) er et fleridrettslag for hurtigløp på skøyter, sykling, ski og friidrett.

Dølemo IL er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Aust-Agder Idrettskrets (innmeldt i 1932 i daværende Aust-Agder Distriktslag for Idræt).[3] Klubben er også medlem av særforbundene Norges Cykleforbund, Norges Skiforbund, Norges Friidrettsforbund og Norges Skøyteforbund, gjennom henholdsvis Aust-Agder Syklekrets, Agder og Rogaland Skikrets, Aust-Agder Friidrettskrets og Telemark og Aust-Agder Skøytekrets.

Dølemo Idrettslag hører hjemme i Åmli kommune og er medlem av Åmli Idrettsråd.

Idrettsarenaer[rediger | rediger kilde]

Rostveitbakken var den eneste hoppbakken idrettslaget har hatt. Hoppbakken var igrunnen naturskapt, men måtte tilføres selve hoppet. Det ble holdt hopprenn allerede vinteren 1923/24. Bakkerekorden i 1953 var 33 meter med et kritisk punkt på 29 meter.[4] Det ble også arrangert utforrenn fra Svartebergheia til Eppeland på slutten av 1930-tallet.[4] Allerede i 1931 ble det avholdt et friidrettsstevne på Dølemo på den kleine idrettsplassen ettersom det faktisk ikke var noen idrettsplass, men bare en nødløsning.[5] Den 1. juni 1936 ble det inngått en leieavtale mellom idrettslaget og I.M. Eppeland om lån av idrettsplass, og allerede den 5. juli samme år ble det avholdt et friidrettsstevne med en fotballkamp mellom Tovdal Idrettslag og Dølemo Idrottslag etter friidrettskonkurransene. Tovdal vant 2-1.[5] På sommeren 1937 ble det vedtatt at klubben skulle bygge et lite klubbhus (3 meter x 6 meter) for lagring av det meste for klubben.[6] Dølehall-prosjektet tok form i 1948–49.[7] Dølehallen ble åpnet i 1953.[8]

Svømming[rediger | rediger kilde]

Lagets svømmeaktiviteter (svømmingens dag, svømmemerker) på slutten av 1930-tallet ble avholdt først ved Båskilen så senere i Øykil fra bekkeosen til Øykilfjellet.[9]

Ski[rediger | rediger kilde]

Skigruppa meldte seg inn i 1931 i daværende Aust-Agder skikrets.[3]

Skøyter[rediger | rediger kilde]

Klubben meldte seg inn i Norges Skøyteforbund i løpet av forbundets tingperiode 1992–1994, og ble dermed en av skøyteklubbene i Telemark og Aust-Agder Skøytekrets.

Arrangementer[rediger | rediger kilde]

Dølemo IL er også medarrangør av Dølemo-marknaden sammen med Dølemo Skyttarlag og Dølemo Grendelag.
Idrettslaget har vært arrangør av flere norgesmesterskap på skøyter for både senior og junior:

Senior-NM
  • Allround-NM 2006 (sammen med Arendal SKArendal og omegn kunstisbane)
  • Sprint-NM 2011 (sammen med Arendal SK på Arendal og omegn kunstisbane)
  • Enkeltdistanse-NM 2006 (kun 10 000 m herrer og 5 000 m damer) (sammen med Arendal SK, arrangert samtidig med Allround-NM samme år)
Junior-NM
  • Sprint-NM 2011 (sammen med Arendal SK, arrangert samtidig med senior NM i sprint samme år)

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Ved stiftelse av idrottslaget i 1919 var det 33 medlemmer og med Salve Eppeland som den første formannen,[10] samme antall medlemmer var det også ved årsmøtet i 1950. Under 1960-, 1970- og 1980-årene varierte medlemstallet noe. I 1983 var det 68 medlemmer og ved årsmøtet i 1992 var det 152 medlemmer.[10]

Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Øystein Grødum (skøyteløper) – sykkelklubb-medlem
  • Søstrene Bjelkevik: Annette, Hedvig og Silje (skøyteløpere) – sykkelklubb-medlemmer.
  • Simen Spieler Nilsen (skøyteløper) – sykkelklubb-medlem
  • Lars Olstad – friidrett: spydkaster (kastet 50,84 på midt på 1930-tallet og var blant de 30 beste i landet.)
  • Vilde Baas (skøyteløper) – Sølvmedaljer i Norgesmesterskapet i sprint i 2022 og 2023.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dølemo IL[død lenke] på idrett.speaker.no Besøkt 19. august 2012.
  2. ^ Dølemo IL Arkivert 2013-06-25, hos Wayback Machine. på www.nif.no Besøkt 19. august 2012.
  3. ^ a b Thorsen, 1994, side 28, D.I.L. i den politiske striden (sidene 28–30)
  4. ^ a b Thorsen, 1994, side 37–38 og 42–43, Vinteridrett, anlegg og aktive (sidene 37–43)
  5. ^ a b Thorsen, 1994, side 43–47, Sommaridrett (sidene 43–58)
  6. ^ Thorsen, 1994, side 48, Sommaridrett (sidene 43–58)
  7. ^ Thorsen, 1994, side 30, D.I.L. i den politiske striden (sidene 28–30)
  8. ^ Thorsen, 1994, side 23, Martin Kleiva – eit livsverk for idrettslaget (sidene 22–23)
  9. ^ Thorsen, 1994, side 52, Sommaridrett (sidene 43–58)
  10. ^ a b Thorsen, 1994, side 18 og 22, D.I.L. blir til (sidene 17–22)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]