Dælenenggata (Oslo)
| Dælenenggata | |||
|---|---|---|---|
 Dælenenggata der den er delt og stengt ved Fagerheimgata (2014). | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Dælenenggata (1b–41d) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Rodeløkka, Dælenenga | ||
| Bydel | Grünerløkka | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1879 | ||
| Navnebakgrunn | Gården Dælenenga | ||
| Tilstøtende | Trondheimsveien, Tromsøgata, Fjellgata, Langgata, Gøteborggata, Stockholmgata, Københavngata, Fagerheimgata, Hans Barliens gate, Christies gate, Einar Tambarskjelves plass, Hallénparken | ||
|
| |||
 Dælenenggata 59°55′34″N 10°46′23″Ø | |||
Dælenenggata (1b–41d, 4–40f) er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien (ved Carl Berners plass) til Christies gate. Den fortsetter så som gangsti over Hallénparken, før den blir til Biermanns gate. Ved Fagerheimgata er Dælenenggata delt i to, og det er stengt for biltrafikk i begge retninger.
Dælenenga var i sin tid et stort område. På 1700-tallet var dette delte i fire gårder: En omtrent der Lakkegata skole nå ligger, Nedre Dælenenga (Sofienberg), Mellom-Dælenenga (Rodeløkka) og Øvre Dælenenga (Rosenhoff). Dælenenggata løper altså sentralt i dette området, derav navnet.
Historie
[rediger | rediger kilde]En utgravning i 1911 fant spor etter en boplass fra eldre steinalder. Veiarbeideren Anton Jensen leverte inn en nøstvetøks og noen flintstykker han hadde funnet mens han arbeidet ved steinbruddet på oppsiden av Dælenenggata.Nå var en knaus nedenfor Rodeløkkens kolonihager blitt sprengt bort der Christian Michelsensgate siden ble anlagt.[1]
Professor Gabriel Gustafsson sendte amanuensis Gustav Mørck for å ta en kikk på funnstedet. Dette var den første steinalderboplassen som ble funnet og utgravd i Kristiania. Blant annet ble det funnet 111 stykker flint, 35-40 økser eller økseemner, og to skrapere for behandling av huder.[2] Fra omtrent samme tidsperioden stammer helleristningsfeltet ved den tidligere sjømannsskolen på Ekeberg, beliggende i samme høyde som Dælenenggata, dvs. rundt 60 meter over havet, som den gangen var strandlinje rett ut mot Oslofjorden.[3]
Bebyggelse
[rediger | rediger kilde]Bebyggelsen i gata er svært variert. Det er både klassiske leiegårder fra rundt 1900, teglsteinsblokker fra tida før andre verdenskrig, og nyere boligblokker. Teglstegnsblokkene, blant andre Ringgatens Byggeselskap AS, Ringgatens Byggeselskap II AS og Ringgatens Byggeselskap III AS i Dælenenggata 9-15, er tegnet av arkitektene Henrik Nissen og Kristofer Lange, og ble oppført mellom 1932 og 1934 som en del av den store boligutbyggingen i området Carl Berners plass/Dælenenga, med bakgrunn i Harald Hals' byplan fra 1929.
Dertil kommer en del næringsbygg av varierende alder. Ved nr 20 (nå ny blokk) hadde Fellesmeieriet sitt anlegg i Oslo fram til 1977. Nr 26 (fra 1968) er oppført for Statens bibliotekhøgskole. Seinere har Musikkhøgskolen holdt til her noen år.
Nr. 36 er den prisbelønte boligblokken D36 The Green House, ferdigstilt i 2013 med 21 leiligheter og takhage. Nr. 40 er en del av boligkomplekset Sannerterrassen, 155 kommunale leiligheter bygd på 1930-tallet. Anlegget blei solgt til private investorer i 2006. Fra 1955 til 1961 gikk det trikk i Dælenenggata.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1] Arkivert 21. mars 2020 hos Wayback Machine. Professor Einar Østmo: «Steinalderboplassen på Dælenenga», St Halvard 1/2018 (s. 17)
- ^ [2] Arkivert 21. mars 2020 hos Wayback Machine. Professor Einar Østmo: «Steinalderboplassen på Dælenenga», St Halvard 1/2018 (s. 18-19)
- ^ [3] Arkivert 21. mars 2020 hos Wayback Machine. Professor Einar Østmo: «Steinalderboplassen på Dælenenga», St Halvard 1/2018 (s. 21)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Dælenenggata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 143-144. ISBN 978-82-573-1760-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (D)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
