D’Arros
| D'Arros | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av D'Arros (øverst) og atollen St. Joseph like ved | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Indiahavet | ||
| Øygruppe | Amirantene | ||
| Areal | 1,5 km² | ||
| Lengde | 2,0 kilometer | ||
| Bredde | 0,99 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Seychellene | ||
| Posisjon | |||
 D'Arros 5°24′56″S 53°17′54″Ø | |||
D'Arros er ei øy i Amirantene, en øygruppe i Indiahavet. Den tilhører Seychellene. Øya har en befolkning på rundt 40.
[rediger | rediger kilde]
D'Arros er oppkalt etter Jean-François d'Arros d'Argelos, ofte omtalt som baron d'Arros, Commandant de la Marine på Isle de France.[1]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Øya ligger 45 km vest for Desroches og 255 km sørvest for hovedøya Mahé på Seychellene. Arealet er på 1,5 km².[2]
D'Arros er tilholdssted for fugl og havskilpadder og et mindre antall kjempeskilpadder. Kjempeskilpadde er introdusert til øya, der arten ikke tidligere hadde levd. D'Arros hadde i 2013 en bestand 10–15 kjempeskilpadder, som formerte seg, og som kan legge grunnlag for en større bestand.[3]
Vegetasjonen preges av kokospalmer og casuarina. I 1965 ble det satt ut seychellvever og denne arten har etablert seg. Av fugleliv finnes ellers rødvever, sebradue, umbradue og gråspurv. Rotte og tamkatt er introduserte dyrearter.[4]
Forvaltning[rediger | rediger kilde]
Øya regnes som en del av De ytre øyene i Seychellene,[5] også kalt Outer Islands eller Zil Elwannyen Sesel.
Befolkning[rediger | rediger kilde]
Folketallet ble i 2014 oppgitt til omkring 40. Folketellingen i 2002 viste et innbyggertall på 85,[6] mens folketellingen i 1971 viste 40 innbyggere.[7]
Eie og vern[rediger | rediger kilde]
D'Arros, og atollen St. Joseph like ved, er i private eie. Øya ble i 1975 solgt til et medlem av Irans kongefamilie. I 1998 ble D'Arros kjøpt av Liliane Bettencourt, som i 2012 solgte til et selskap tilknyttet miljøvernorganisasjonen Save Our Seas Foundation (SOSF).[8] SOFS har avtalt med seychelliske myndigheter å stå for naturforvaltningen. I 2004 etablerte SOSF et forskningssenter.[9] Deler av D'Arros ble i 2014 gjort til naturreservat i form av Ramsar-område.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Mohamed Amin, Duncan Willetts, Adrian Skerrett og Judith Skerrett: Journey Through Seychelles, Nairobi: Camerapix Publishers International, 1994, s. 166.
- ^ «D’Arros» Arkivert 5. januar 2018 hos Wayback Machine., Seychelles Tourism Board. Lest 4. mars 2018.
- ^ Justin Gerlach, Gérard Rocamora, Julie Gane, Kevin Jolliffe og Linda Vanherck: «Giant Tortoise Distribution and Abundance in the Seychelles Islands: Past, Present, and Future», Chelonian Conservation and Biology, bind 12, nr. 1, 2013, s. 74 og 80.
- ^ Gérard Rocamora og Adrian Skerett: «Important Bird Areas in Africa and associated islands – Seychelles», i L.D.C. Fishpool og M.I. Evans (red.): Important Bird Areas in Africa and associated islands: Priority sites for conservation, (BirdLife Conservation Series, nr. 11), Newbury/Cambridge: Pisces Publications og BirdLife International, 2001, s. 763.
- ^ Schedule 1, Constitution of the Republic of Seychelles. WIPO.
- ^ National Population and Housing Census 2002, Victoria: Management & Information Systems Division, 2004, s. 85.
- ^ Geografisk leksikon. 5: Norge–Steppe, Oslo: Cappelen, 1982, s. 308. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.
- ^ «L'Oreal heiress Bettencourt sells Seychelles island», BBC News 1. august 2012. Lest 4. mars 2018.
- ^ «Protecting the Pristine: SOSF’s D’Arros Research Centre», Save Our Seas Foundation, 21. mai 2014. Lest 4. mars 2018.
- ^ «Seychelles island of D’Arros becomes an official nature reserve», Seychelles News Agency, 25. juli 2014. Lest 4. mars 2018.