Cystoskopi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Cystoskopi er en endoskopisk undersøkelse av urinblæren via urinrøret. Den utføres med et cystoskop.

Urinrøret er røret som fører urinen fra blæren og ut av kroppen. Cystoskopet har linser som et teleskop eller mikroskop. Disse linsene lar legen fokusere på de indre overflatene av urinveiene. Noen cystoskoper bruker optiske fibre (fleksible glassfibre) som bærer et bilde fra tuppen av instrumentet til en visningsskjerm i den andre enden. Cystoskoper varierer i størrelse fra tykkelsen av en blyant opp til omtrent 9 mm, og har et lys på spissen. Mange cystoskoper har ekstra rør som leder andre instrumenter for kirurgiske prosedyrer til behandling av urinveisproblemer.

Det finnes to hovedtyper av cystoskopi - fleksibel og stiv - avhengig av fleksibiliteten til cystoskopet. Fleksibel cystoskopi utføres med lokalbedøvelse på begge kjønn. Som oftest er lokalbedøvelsen xylocain-gel brukt. Lokalbedøvelsen sprøytes inn i urinrøret gjennom åpningen fem til ti minutter før begynnelsen av prosedyren. Stiv cystoskopi kan utføres under de samme betingelser, men utføres vanligvis under generell anestesi, spesielt hos menn, på grunn av smerter forårsaket av sonden.

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Et sterilt fleksibel cystoskop i en operasjonsstue

Cystoskopi kan anbefales for noen av følgende tilstander:[1]

  • Urinveisinfeksjoner
  • Blod i urinen (hematuri)
  • Tap av blærekontroll (inkontinens) eller overaktiv blære. The American Urogynecologic Society anbefaler ikke at cystoskopi, urodynamiske undersøkelser eller diagnostisk nyre- og blære-ultralyd er en del av første undersøkelse for ukomplisert overaktiv blære.[2][3]
  • Celleforandringer påvist i urinen
  • Behov for et blærekateter
  • Smertefull vannlating, kroniske bekkensmerter, eller interstitiell cystitt
  • Urinblokkering for eksempel fra prostataforstørrelse, striktur eller innsnevring av urinveiene
  • Stein i urinveiene
  • Uvanlig vekst, polypp, svulst eller kreft

Mannlige og kvinnelige urinveier[rediger | rediger kilde]

Bilder fra en cystoskopi. De to øverste bildene viser det indre av blæren til en mannlig pasient. I øvre høyre bilde har cystoskopet blitt bøyd i blæren for å se tilbake på seg selv. De to nederste bildene viser et betent urinrør.

Hvis en pasient har en stein som sitter høyere oppe i urinveiene, kan legen bruke et mye tynnere skop som kalles ureteroskop gjennom blæren og opp i ureter. (Ureter er røret som fører urinen fra nyrene til blæren). Legen kan da se steinen og ta den ut med en liten kurv på enden av en wire som er innført gjennom et ekstra rør i ureteroskopet. Til større steiner kan legen også benytte et ekstra rør i ureteroskopet til en fleksibel fiber som fører en laserstråle som bryter steinen i mindre stykker som deretter kan passere ut av kroppen i urinen.

Testprosedyrer[rediger | rediger kilde]

I de fleste tilfeller er pasienter i stand til å spise normalt og gå tilbake til normale aktiviteter etter testen. Pasientene blir ofte bedt om å avgi en urinprøve før undersøkelsen for å sjekke om de har infeksjon.

Ved cystoskopi kan pasienter normalt ligge på ryggen med knærne lett atskilt. Av og til kan en pasient også ha behov for å ha knærne hevet, særlig ved bruk av stivt cystoskop. For fleksible cystoskopi-prosedyrer er pasienten nesten alltid våken, og lokalbedøvelse brukes for å redusere ubehag. I tilfeller som krever et stivt cystoskop er det ikke uvanlig at pasienten gis narkose, da det kan være mer ubehagelig, spesielt for menn. En lege, sykepleier eller tekniker vil rengjøre området rundt urinrørsåpningen og bruke lokalbedøvelse. Lokalbedøvelsesmidlet påføres direkte fra en tube inn i urinveiene. Ofte vaskes huden med klorheksidin.[4]

Pasienter som får en ureteroskopi, kan få spinalbedøvelse eller narkose.

Legen vil forsiktig føre tuppen av cystoskopet inn i urinrøret og føre det sakte opp i blæren. Prosedyren er mer smertefull for menn enn for kvinner på grunn av lengden og smal diameter av det mannlige urinrøret. Avslapping av bekkenmusklene bidrar til å gjøre denne delen av undersøkelsen enklere. En steril væske (vann, saltvann, eller glysin-løsning) vil strømme gjennom cystoskopet til langsomt å fylle blæren og strekke den slik at legen har en bedre oversikt over blæreveggen.

Når blæren er helt full, vil pasienten vanligvis føle mildt ubehag og trang til å urinere.

Tiden fra innsetting av cystoskopet til fjerning kan være bare noen få minutter, eller det kan være lenger hvis legen finner en stein og bestemmer seg for å fjerne den, eller i tilfeller hvor en biopsi er nødvendig. Å ta en biopsi (en liten vevsprøve for undersøkelse under et mikroskop) vil også gjøre at prosedyren vare lenger. I de fleste tilfeller vil hele undersøkelsen, herunder forberedelser, ta ca 15 til 20 minutter.

Pleie etter prosedyren og informasjon[rediger | rediger kilde]

Mal:Unreferenced section Etter undersøkelsen vil pasienter ofte ha en brennende følelse når de later vannet og ofte se små mengder blod i urinen. Prosedyrer ved hjelp av rigid instrumentering vil ofte resultere i urininkontinens og lekkasje på grunn av skader på urinrøret (urethra). Av og til kan pasienter føle smerter nederst i magen på grunn av noe muskelkramper i urinblæren, men dette er ikke vanlig.

Vanlige tiltak for å lindre ubehag etter undersøkelsen kan omfatte:

  • Å drikke 1 liter vann over 2 timer.
  • Ta et varmt bad for å lindre den brennende følelsen.
  • Holde en varm, fuktig vaskeklut over urinrørsåpningen.

Før begynnelsen av 1990-årene var det vanlig praksis for legen som utførte prosedyren å foreskrive en antibiotikakur for å forhindre infeksjon. Siden den gang vil mange urologer bestille en urindyrkning som en del av pre-operativ forberedelse. Avhengig av resultatene av testing og andre omstendigheter, kan legen velge å foreskrive en 10 til 14 dagers antibiotikakur eller annen anti-infeksjonsbehandling, som påbegynnes 3 dager før cystoskopi skal utføres, da dette kan lindre betennelse av urinrøret før prosedyren. Denne praksisen kan gi en ekstra fordel ved å hindre at en utilsiktet infeksjon oppstår under prosedyren. Fullføring av hele antibiotikabehandlingen reduserer muligheten for at bakteriene blir resistente mot antibiotikumet / anti-infeksjonsmiddelet.

To uker etter prosedyren kan legen bestille en oppfølgingsevaluering inkludert en gjentakelse av urindyrkning, og en urinflow-måling (som vurderer volumet av urin som utskilles fra kroppen, hastigheten som den skilles ut med og hvor lang tid tømmingen tar).

Blått lys cystoskopi[rediger | rediger kilde]

Blått lys (hexaminolevulinate fluorescens) cystoskopi innebærer bruk av et fotosensibiliserende middel, slik som Hexvix inn i blæren. Blått lys cystoskopi inneholder en lyskilde, og lys blir overført gjennom en lyskabel koblet til et endoskop for å lyse opp det området som skal undersøkes. Fotosensibiliseringsmidlet akkumulerer porfyriner i ondartede celler i motsetning til ikke-ondartede celler. Under påfølgende blått lys belysning, vil neoplastiske lesjoner lyse rødt. Blått lys cystoskopi blir brukt for å oppdage ikke-muskel-invasiv papillær kreft i urinblæren.[5][6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] ^ Cystoscopy and Ureteroscopy - The Doctors Lounge (TM)
  2. ^ «Five Things Physicians and Patients Should Question». Choosing Wisely: an initiative of the ABIM Foundation. American Urogynecologic Society. 5. mai 2015. Besøkt 1. juni 2015. 
  3. ^ Gormley, EA; Lightner, DJ; Faraday, M; Vasavada, SP (mai 2015). «Diagnosis and Treatment of Overactive Bladder (Non-Neurogenic) in Adults: AUA/SUFU Guideline Amendment.». The Journal of Urology. 193 (5): 1572–1580. PMID 25623739. doi:10.1016/j.juro.2015.01.087. 
  4. ^ «Pharmaceutical Information - HIBITANE». RxMed. Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 9. juni 2013. 
  5. ^ [9] ^ FDA Photodynamic Diagnostic D-Light C (PDD) System - P050027
  6. ^ [10] ^ "Blue light cystoscopy for detection and treatment of non-muscle invasive bladder cancer
  7. ^ «Long-term decrease in bladder cancer recurrence with hexaminolevulinate enabled fluorescence cystoscopy». J. Urol. 188 (1): 58–62. juli 2012. PMC 3372634Åpent tilgjengelig. PMID 22583635. doi:10.1016/j.juro.2012.03.007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]