Curtiss SO3C Seamew
| Curtiss SO3C Seamew | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognoseringsfly | ||
| Produsent | Curtiss-Wright Corporation | ||
| Første flyvning | 6. oktober 1939 | ||
| Introdusert | Juli 1942 | ||
| Utfaset | Mai 1945 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | US Navy Fleet Air Arm | ||
| Antall produsert | 795 | ||
Curtiss SO3C Seamew var et to-seters amerikansk maritimt rekognoseringsfly.
Flyet ble utviklet for å erstatte SOC Seagull, og kunne utstyres med hjul eller flottører for bruk både fra skip og fra land. Den første varianten ble under betegnelsen SO3C-1 operativ fra juli 1942, og ble produsert i 300 eksemplarer. Den neste produksjonsvarianten var SO3C-2, som ble produsert i et antall av 456 fly, og var utstyrt for bruk fra hangarskip. En lettere variant med kraftigere motor ble produsert fra slutten av 1943 som SO3C-3, men bare 39 fly ble produsert av denne før produksjonen stanset helt i januar 1944.
SO3C-2 Seamew ble også brukt av Fleet Air Arm under betegnelsen Seamew Mk I. Men tvil om flyets egenskaper gjorde at flytypen i Storbritannia stort sett ble brukt for trening, og flytypen ble faset ut av tjeneste i slutten av 1944.
Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]
| Dimensjoner | Seamew Mk I ( sjøfly ) |
|---|---|
| Vingespenn | 11,58 m |
| Lengde | 11,23 m |
| Høyde | 4,57 m |
| Vingeareale | 26,94 m² |
| Tomvekt | 1 943 kg |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 277 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 2 599 kg |
| Annet | |
| Motor | 1× Ranger SVG-770-8 stempelmotor (600 hk) |
| Bestykning | 1× 7,92 mm mitraljøse 1× 12,7 mm mitraljøse |
| Våpenlast | 2× 45 kg bomber, eller 2× synkeminer. |