Curtiss SO3C Seamew

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Curtiss SO3C Seamew
Curtiss SO3C Seamew
Informasjon
RolleRekognoseringsfly
ProdusentCurtiss-Wright Corporation
Første flyvning6. oktober 1939
IntrodusertJuli 1942
UtfasetMai 1945
StatusPensjonert
Brukt avUS Navy
Fleet Air Arm
SO3C Seamew kunne også utstyres med flottører

Curtiss SO3C Seamew var et to-seters amerikansk maritimt rekognoseringsfly.

Flyet ble utviklet for å erstatte SOC Seagull, og kunne utstyres med hjul eller flottører for bruk både fra skip og fra land. Den første varianten ble under betegnelsen SO3C-1 operativ fra juli 1942, og ble produsert i 300 eksemplarer. Den neste produksjonsvarianten var SO3C-2, som ble produsert i et antall av 456 fly, og var utstyrt for bruk fra hangarskip. En lettere variant med kraftigere motor ble produsert fra slutten av 1943 som SO3C-3, men bare 39 fly ble produsert av denne før produksjonen stanset helt i januar 1944.

SO3C-2 Seamew ble også brukt av Fleet Air Arm under betegnelsen Seamew Mk I. Men tvil om flyets egenskaper gjorde at flytypen i Storbritannia stort sett ble brukt for trening, og flytypen ble faset ut av tjeneste i slutten av 1944.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner Seamew Mk I ( sjøfly )
Vingespenn 11,58 m
Lengde 11,23 m
Høyde 4,57 m
Vingeareale 26,94 m²
Tomvekt 1 943 kg
Ytelser
Topphastighet 277 km/t
Maksimal lastet vekt 2 599 kg
Annet
Motor 1× Ranger SVG-770-8 stempelmotor
(600 hk)
Bestykning 1× 7,92 mm mitraljøse
1× 12,7 mm mitraljøse
Våpenlast 2× 45 kg bomber, eller
2× synkeminer.