Coureurs des bois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En coureur des bois i 1600-tallets Canada

Coureurs des bois (fransk; i entall: coureur des bois eller coureur de bois, omtrent: «skogsløpere») var pelshandlere i Nord-Amerikas tidlig i kolonihistorie. I motsetning til de store handelskompanier med sine handelsagenter og handelsstasjoner dro «skogløperne» inn i landet på egen hånd, bodde med indianerne, gikk på jakt med dem og byttehandlet selv til seg deres pelsfangster. Begynnelsen på pelshandelen går tilbake til det franske Compagnie de la Nouvelle France av 1627 og dets forløpere, og slik ble det at de tidlige pelshandlerne var så overveiende franske. «Skogsløperne» ble til da dette Compagnie forsøkte å håndheve sitt handelsmonopol.

De første coureurs des bois som er kjent ved navn er Médard Chouard, sieur des Groseilliers og Pierre-Esprit Radisson, som i 1660 kom med 60 kanolaster ned pelser tilbake til Trois-Rivières,[trenger referanse] etter de året før som de første hadde brutt opp mot De store sjøene. De og deres etterfølgere spilte en betydelig rolle for utforskningen av kontinentet selv om deres motiv var pelshandelen alene. De knyttet kontakter til indianerstammer og åpnet opp handelsveier.

Storhetstiden for de selvstendig agerende coureurs endte tidlig på 1700-tallet, da nye handelsselskaper som Hudson's Bay Company eller North West Company selv rykket inn med sine egne handelsfolk og handelsstasjoner på det nordamerikanske kontinent.[trenger referanse] Fra den franskættede befolkning og fra de gjenværende coureurs ble så de aller fleste såkalte voyageurs rekruttert, som overtok transportoppgaver for selskapene langs elvene.[trenger referanse] De regnes som etterfølgerne av de gamle coureurs.[trenger referanse]

Selvstendige trappers fikk man ikke før på 1800-tallet, og da i Rocky Mountains.[trenger referanse] Det var Mountain Men som ikke lenger bare kjøpte pelser fra indianerne, men selv gikk ut i villmarken og jaget pelsdyr. Rocky Mountain Fur Company utviklet et forsyningssystem for pelsjegerne ved rendezvous, og dette muliggjorde 1830- og 1840-årenes uavhengige trappers som på egen regning drev på med sin fangst i fjellene.[trenger referanse]

«Skogsløperne» ble gjenstand for romaner som Lærstrømpe (1821) av James Fenimore Cooper og Le coureur du bois (1850) av Gabriel Ferry.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]