Corneliu Coposu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Corneliu Coposu
Corneliu Coposu 1990.jpg
Født 20. mai 1914
Bobota
Død 11. november 1995 (81 år)
București
Gravlagt Cimitirul Șerban Vodă
Yrke Politiker, advokat
Nasjonalitet Romania
Religion Den rumenske gresk-katolske kirke
Utmerkelser Æresborger av Timișoara, storoffiser av Æreslegionen

Corneliu Coposu (født i 1914 i Transilvania som var en del av Østerrike-Ungarn på denne tiden, død i 1995 i București, Romania) var en konservativ rumensk politiker. Coposu var store deler av hans politiske karriere medlem av et politisk parti dominert av gresk-katolske politikere.

Etter å ha studert juss og økonomi ved Universitetet i Cluj fra 1930 til 1934, engasjerte han seg i lokalpolitikken som medlem av Det nasjonale bondeparti (PNȚ), og han arbeidet som advokat. Han begynte som personlig sekretær for Iuliu Maniu, som spilte en betydelig rolle i sammenslåingen av Transilvania med Romania i 1918. Coposu flyttet til București i 1940, da Nord-Transilvania ble avstått til Ungarn, og under den andre verdenskrig var han et viktig medlem av Det nasjonale bondeparti, som sto i opposisjon til Ion Antonescu og hans regime.[1]  I 1937, med bakgrunn i konflikten mellom lederne i PNȚ și og kong Carol II av Romania, ble Coposu arrestert, fordi han hadde visstnok dokumenter på seg som viste at kongen prøvde å trekke Iuliu Maniu inn i rettssaken mot sin nevø Romulus Boilă, en korrupsjonsrettssak som i Romania er kjent som «Skoda-affæren». Corneliu Coposu ble dømt til fengsel i tre måneder og én dag for majestetsfornærmelse.[2] Andre gang satt han arrestert i en kort periode etter den antikommunistiske og prokongelige demonstrasjonen i Bucuresti den 8. november 1945.[3]

Coposu ble arrestert den 14. juli 1947, sammen med flere andre lederne i Det nasjonale bondepartiet i Romania, etter medlemmer av partiledelsen angivelig hadde forsøkt å flykte fra landet i et fly. Coposu satt fengslet uten rettssak i ni år før han i 1956 ble dømt til livsvarig fengsel for «forræderi mot arbeiderklassen» og for å ha begått «forbrytelser mot samfunnsordenen».[4]

Som politisk fange var Coposu med på å bygge ut Donau-Svartehavskanalen, før han i april 1964 ble løslatt etter 15 års frihetsberøvelse. Etter at han ble satt fri bla han ansatt på en byggeplass[5] eller, ifølge andre kilder, som ukvalifisert arbeider ved Întreprinderea de Construcții-Montaj București, i de mekaniske snekkerverkstedet.[6] I 1970-årene arbeidet han som tekninsk arbeider ved et byggefirme i Bucuresti.[3]

Coposu ble valgt til Senatet i Romania ved valget i 1992. I 1995 innvilget regjeringen i Frankrike ham til Grand Officier de la Legion d'Honneur under en seremoni i București. Han døde i București mens han mottok behandling for lungekreft.[7] Et stort antall mennesker deltok i begravelsen tre dager senere. Tallene varierer enormt, fra 20 000[2] til cirka en million.[3]

Hans kone, Arlette, døde i 1965, kort tid etter at hun ble løslatt fra fengseltet. Hun var blitt arrestert, sammen med bl. a. sin søster France, i rettssaken mot de såkalte spionenen ved den franske legasjonen i Bucuresti, der hun hadde vært ansatt.[3] Hun satt fengslet mellom 1950 og 1964.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]