Conor McGregor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Conor McGregor
FødtConor Anthony McGregor
14. juli 1988[1][2]Rediger på Wikidata (35 år)
Crumlin
BeskjeftigelseMMA-utøver (2008–), bokser, taekwondoutøver, kickbokser, skuespiller, kampsportutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrland
UtmerkelserTime 100 (2022)[3]
SportMixed martial arts[4]
proffboksing
Aktiv2008
Høyde175 centimeter[5]
TrenerJohn Kavanagh
Klubb(er)Straight Blast Gym - Ireland

Conor McGregor
Statistikk
Høyde 1,76 m
Vekt 70 kg
Rekkevidde 188 cm
Nasjonalitet irsk
Hjemby Dublin, Irland
Treningsstudio Straight Blast Gym
MMA-meritter
Seire 22
Tap 4
Conor McGregor på Sherdog

Conor Anthony McGregor[6] (1988–) er en irsk MMA-utøver som har stillet i vektklassene fjærvekt, weltervekt og lettvekt. I UFC har han vært tittelholder i fjærvekt og lettvekt. 20. september 2018 var han rangert nest høyest på UFCs offisielle pound-for-pound-rangering, og rangert øverst som lettvektsutøverkandidat. Han hadde en seiersrekke på femten kamper, hvorav fjorten ikke nådde lenger enn andre runde,[7][8][9] frem til han ble beseiret av Nate Diaz i UFC 196, etter at hans opprinnelige motstander Rafael dos Anjos måtte trekke seg ut med skade.

Han har blitt kjent for sitt frittalende, ofte provoserende vesen og psykologiske spill – som har ført til sammenligninger med Muhammad Ali – samt som en av de absolutt fremste MMA-utøverne i verden; han er og kjent for å spå sine egne kampers utfall, senest da han spådde at daværende mester José Aldo, ubeseiret i ti år, ville bli slått ut i første runde (Aldo tapte for McGregor ved knockout etter 13 sekunder). Han har blitt en folkehelt i Irland.[10]

McGregor tapte på TKO i 10. runde av The Money Fight mot den pensjonerte ubeseirede verdensmesteren Floyd Mayweather, som ble avholdt 26. august 2017 i T-Mobile Arena. Mayweather er antatt å ha tjent opptil 400 millioner dollar for sin deltagelse.[11]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

McGregor ble født i Dublin i Irland.[7] Han vokste opp i strøket Crumlin i Sør-Dublin, og gikk både Gaelscoil og Gaelcholáiste på både første og andre nivå i Coláiste de hÍde i Tallaght, hvor han og utviklet en forkjærlighet for idrett gjennom fotball. I ungdommen spilte han fotball for Lourdes Celtic Football Club og var tilhenger av Manchester United i engelsk Premier League.[12]

I 2006 flyttet McGregor med familien til Lucan i Vest-Dublin, og begynte på Gaelcholáiste Coláiste Cois Life. Etter det begynte han som rørleggerlærling.[13] Mens han var i Lucan begynte han å sparre med den fremtidige UFC-utøveren Tom Egan, som lærte McGregor grappling og tente glød i hans MMA-interesse.[14] McGregors vanlige vekt er på rundt 77 kilo (170 lbs).[15][16]

MMA-karriere[rediger | rediger kilde]

Amatør[rediger | rediger kilde]

Den 17. februar 2007, ved en alder av 18 år, hadde McGregor sin MMA-debut, i en amatørkamp mot Ciaran Campbell for irsk Ring of Truth-promotering i Dublin. Han seiret via teknisk knockout (TKO) i den første runden. Etter kampen ble han profesjonell og ble signert av den irske Cage of Truth-promoteringen. I 2008 begynte han trening ved Straight Blast Gym i Dublin under veiledning av John Kavanagh.[17]

Tidlig profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Den 9. mars 2008 hadde McGregor sin profesjonelle MMA-debut ved Cage of Truth 2, 19 år gammel; han vant over Gary Morris med en teknisk knockout i andre runde. Fra 2011 begynte McGregor en ubeseiret kamprekke på 14 seire, hvorav én ble avgjort ved dommeravgjørelse, én submission, og tolv knockouter (både direkte og tekniske), hvorav ni fant sted i første runde. I denne perioden produserte McGregor en av de hurtigste knockoutene i MMA, etter å ha endt en kamp etter fire sekunder i Immortal Fighting Championship i Letterkenny i Irland.[18] I 2012 vant McGregor både CWFCs fjærvekt- og lettvektstitler, noe som gjorde han til den første profesjonelle MMA-utøver som holdt titler i to divisjoner på samme tid. UFCs president Dana White reiste til Dublin tidlig i februar 2013 for å få en hedersmedalje av gull fra Trinity Colleges Philosophical Society, og ble overveldet av forespørsler om å signere McGregor. De to møttes senere i Dublin, og White var så imponert av det han så at han kontaktet UFCs administrerende direktør Lorenzo Fertitta; de tilbød deretter McGregor en kontrakt et par dager senere.

Ultimate Fighting Championship[rediger | rediger kilde]

I februar 2013 annonserte Ultimate Fighting Championship (UFC) at de hadde signert McGregor til en flerkampskontrakt.[19] Ved sin inngang ble McGregor den andre utøveren fra Irland som konkurrerte for selskapet, etter felles SBG-utøver Tom Egan. Den 6. april 2013 hadde McGregor sin UFC-debut mot Marcus Brimage som preliminær kamp i begivenheten UFC on Fuel TV: Mousasi vs. Latifi.[20] Han seiret ved teknisk knockout litt over ett minutt inn i første runde. Seieren gav også McGregor hans første Knockout of the Night-pris («kveldens knockout»).[21]

McGregor var ventet å møte Andy Ogle den 17. august 2013 i UFC Fight Night 26, men Ogle meldte avbud og meldte om en skade; han ble erstattet av Max Holloway.[22] McGregor vant kampen etter enstemmig dommeravgjørelse (30-27, 30-27, 30-26). Etter kampen mot Holloway viste en MRI-skann at McGregor hadde revet korsbåndet i kampen, og behøvde en operasjon som ville holde ham på skadebenken i opp mot ti måneder.[23]

I mars 2014 ble begivenhetene og hendelsene rundt McGregors kamp mot Holloway dekket i en dokumentar laget av Motive Television og SevereMMA.com for Raidió Teilifís Éireann.[24] McGregor var ventet å møte Cole Miller 19. juli 2014 i UFC Fight Night 46.[25] Miller trakk seg derimot etter en angivelig tommelskade, og ble erstattet av Diego Brandão.[26] McGregor vant kampen etter teknisk knockout i første runde. Seieren gav McGregor hans første Performance of the Night Award («Prisen for nattens prestasjon»).[27]

McGregor møtte Dustin Poirier 27. september 2014 i UFC 178.[28] Etter en oppbygning fylt av krangler og fiendskap mellom de to vant McGregor kampen etter en teknisk knockout nok en gang i første runde; han ble dermed den første som beseiret Poirier ved en knockout. Seieren gav McGregor hans andre Performance of the Night Award på rad.[29]

McGregor møtte Dennis Siver 18. januar 2015 i UFC Fight Night 59.[30] McGregor dominerte og vant den ensidige kampen ved teknisk knockout i den andre runden. Seieren gjorde at McGregor vant sin tredje Performance of the Night Award på rad.[31] Etter kampen hoppet McGregor over buret og konfronterte UFCs fjærvektsmester José Aldo.[32]

Interimfjærvektmester[rediger | rediger kilde]

McGregor (til høyre) og José Aldo (venstre) poserer for bilder under pressekonferansen for UFC 189 i London, mars 2015. Aldo endte med å trekke seg fra kampen elleve dager før UFC 189 grunnet skade i ribbenene.

McGregor var ventet å møte den da regjerende mester Aldo den 11. juli 2015 i UFC 189, en kamp om det ubestridte UFC-mesterskapet i fjærvekt.[33][34] I dagene før kampen trakk derimot Aldo seg ut etter en ribbensskade anskaffet under trening. McGregor forble oppført for kampen, og møtte i stedet den fremste utfordrer rangert av UFC, Chad Mendes, for interim-mesterskapet.[35]

McGregor gikk ut til oktogonen foran mer enn 16000 tilskuere[36] mens Sinéad O'Connor fremførte en versjon av den irske balladen «Foggy Dew».[37] McGregor ble tatt ned flere av den høyt rangerte bryteren i den første runden, men maktet å lande en teknisk knockout, etter å ha kommet seg opp på beina igjen i andre runde, som slo ned Mendes, før han endte kampen med ground and pound med tre sekunder igjen; han vant dermed UFC interim Featherweight Championship. Dette påtvang Aldo en obligatorisk mesterskapskamp mot interimtittelholderen som nå var Conor McGregor.[38][39]

Seieren økte McGregors Performance of the Night Award-seiersrekke til fire,[40] mens kampen trakk inn en rekordstor sum på 7,2 millioner dollar – en ny rekord i USA for MMA.[36] Veiingen for evenementet var og banebrytende da kapasiteten ble nådd nesten tretti minutter før oppsatt starttid. Oppmøtet på 11500 slo klart den tidligere rekorden på 8000 for UFC 148: Silva vs. Sonnen II.[41] Senere røpet McGregor at han røk 80% av korsbåndet i kneet i kampforberedelsene.[42]

The Ultimate Fighter[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter UFC 189 ble det kunngjort at McGregor ville være trener, sammen med og mot Urijah Faber, i den følgende sesongen av The Ultimate Fighter. I «U.S. vs. Europe», det tjuesekunders lange innslaget i virkelighetsserien, ble det bekreftet at trenerne ikke kom til å sloss mot hverandre ved programmets slutt, til forskjell fra tidligere sesonger.[43]

Fjærvektsmester[rediger | rediger kilde]

12. desember 2015, i UFC 194, beseiret McGregor Aldo ved knockout, og vant dermed tittelen i fjærvektsklassen som den første europeiske mannen som vant et UFC-mesterskap ved å beseire mesteren. Før starten av kampen nektet både Aldo og McGregor å røre hansker, og de begynte heller å sloss umiddelbart.[44] Da kampen startet tok McGregor kontroll over oktogonens senter; da Aldo kom innen rekkevidde bommet McGregor med et slag for å holde ham unna. McGregor fulgte deretter med et vellykket spark. Da Aldo fosset fremover for å treffe med en «høyre–venstre»-kombinasjon unngikk McGregor det første slaget og traff Aldos hake med et venstre krysslag, noe som slo ham bevisstløs. Begges slag traff, men McGregor traff først. Mens Aldo falt mot bakken traff McGregor med to neveslag før dommeren stanset kampen. Innen ett minutt gjenvant Aldo bevisstheten, og var tilbake på beina.[45] Kampen var i 13 sekunder – den raskeste av alle UFC-tittelkamper.[46] «Igjen, ingen kan ta det venstreslaget» sa McGregor i intervjuet etter kampen. «Aldo er sterk og rask. Men presisjon slår kraft, og timing slår hurtighet. Og det er det dere var vitne til der.»[45][47] 27. november 2016 måtte han gi fjærvektsbeltet fra seg til Jose Aldo. Grunnen var at han ikke hadde forsvart beltet på omtrent ett år.

Lettvektsmester[rediger | rediger kilde]

McGregor var ventet å møte Rafael dos Anjos i en kamp om UFCs lettvektstittel 5. mars 2016 ved UFC 196, i et forsøk på å bli den første til å holde to av UFCs tittelbelter samtidig.[48] Det ble derimot kunngjort 23. februar at dos Anjos trakk seg ut av kampen etter å ha skadet foten.[49] McGregor gikk i stedet opp til en debut i weltervekt mot Nate Diaz,[50] hvor Diaz vant via submission i andre runde, og som utgjorde McGregors første tap i UFC.[51][52] En ny kamp mot Diaz var planlagt å finne sted i UFC 200[53][54] men kampen ble avlyst etter at McGregor nektet å gjennomføre alle promoteringsforpliktelser knyttet til kampen.[55] Kampen mot Diaz ble deretter flyttet, og fant sted i UFC 202 der både han og Diaz holdt ut til siste runde og det ble dømt i McGregors favør. 12. november 2016 vant Conor Mcgregor tittelkampen mot Eddie Alvarez ved knockout i andre runde. Han vart da den første noensinne til å holde to belter samtidig i UFC.

Kampstil[rediger | rediger kilde]

McGregor legger press på sine motstandere med bevegelse fremover og godt timede, kraftige slag.[56][57] Han er godt kjent for sitt venstreslag og sine switch kicks mot kroppen, sammen med sine spinnende back kicks mot kroppen og hodet. Etter å ha lamslått motstanderen pleier han å forsøke å avslutte kampen ved å storme på.[56][57]

McGregors drittkasting, spådommer før kamper, og bruk av psykologisk krigføring mot sine motstandere har ført til at noen kommentatorer, inkludert Dana White, har sammenlignet ham med Muhammad Ali.[58][59][60]

Avslutter MMA-karrieren[rediger | rediger kilde]

Via Twitter valgte Conor McGregor 26. mars 2019 å bekjentgjøre at han har valgt å legge opp som MMA-utøver. Utspillet kom bare timer etter at en gjesteopptreden på det populære talkshowet The Tonight Show ble kringkastet, der han hevdet forhandlinger om en kamp i juli 2019 pågikk. McGregor fortalte verten Jimmy Fallon at mye politikk pågår rundt forhandlingene, men at han er i god form og kampklar.[61]

Mesterskap og andre oppnåelser[rediger | rediger kilde]

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Andre oppnåelser[rediger | rediger kilde]

MMA-resultater[rediger | rediger kilde]

Professional record breakdown [show]
Res. Record Opponent Method Event Date Round Time Location Notes
Win 21-3 Eddie Alvarez TKO (punches) UFC 205 November 12, 2016 2 3.04 New York, New York, United States For the UFC Lightweight Championship.
Win 20–3 Nate Diaz Decision (majority) UFC 202 August 20, 2016 5 5:00 Las VegasNevada, United States Welterweight bout. Fight of the Night.
Loss 19–3 Nate Diaz Submission (rear-naked choke) UFC 196 March 5, 2016 2 4:12 Las VegasNevada, United States Welterweight debut. Fight of the Night.
Win 19–2 José Aldo KO (punch) UFC 194 December 12, 2015 1 0:13 Las VegasNevada, United States Won and unified the UFC Featherweight Championship. Performance of the Night.
Win 18–2 Chad Mendes TKO (punches) UFC 189 July 11, 2015 2 4:57 Las VegasNevada, United States Won the interim UFC Featherweight Championship. Performance of the Night.
Win 17–2 Dennis Siver TKO (punches) UFC Fight Night: McGregor vs. Siver January 18, 2015 2 1:54 BostonMassachusetts, United States Performance of the Night.
Win 16–2 Dustin Poirier TKO (punches) UFC 178 September 27, 2014 1 1:46 Las VegasNevada, United States Performance of the Night.
Win 15–2 Diego Brandão TKO (punches) UFC Fight Night: McGregor vs. Brandao July 19, 2014 1 4:05 Dublin, Ireland Performance of the Night.
Win 14–2 Max Holloway Decision (unanimous) UFC Fight Night: Shogun vs. Sonnen August 17, 2013 3 5:00 BostonMassachusetts, United States
Win 13–2 Marcus Brimage TKO (punches) UFC on Fuel TV: Mousasi vs. Latifi April 6, 2013 1 1:07 Stockholm, Sweden Return to Featherweight. Knockout of the Night.
Win 12–2 Ivan Buchinger KO (punch) Cage Warriors FC 51 December 31, 2012 1 3:40 Dublin, Ireland Won the CWFC Lightweight Championship.
Win 11–2 Dave Hill Submission (rear-naked choke) Cage Warriors FC 47 June 2, 2012 2 4:10 Dublin, Ireland Won the CWFC Featherweight Championship.
Win 10–2 Steve O'Keefe KO (elbows) Cage Warriors FC 45 February 18, 2012 1 1:35 Kentish Town, England Featherweight bout.
Win 9–2 Aron Jahnsen TKO (punches) Cage Warriors: Fight Night 2 September 8, 2011 1 3:29 Amman, Jordan Lightweight bout.
Win 8–2 Artur Sowinski TKO (punches) Celtic Gladiator 2: Clash of the Giants June 11, 2011 2 1:12 Portlaoise, Ireland
Win 7–2 Paddy Doherty KO (punch) Immortal Fighting Championship 4 April 16, 2011 1 0:04 Letterkenny, Ireland
Win 6–2 Mike Wood KO (punches) Cage Contender 8 March 12, 2011 1 0:16 Dublin, Ireland
Win 5–2 Hugh Brady TKO (punches) Chaos FC 8 February 12, 2011 1 2:31 Derry, Northern Ireland
Loss 4–2 Joseph Duffy Submission (arm-triangle choke) Cage Warriors 39: The Uprising November 27, 2010 1 0:38 Cork, Ireland Lightweight bout.
Win 4–1 Connor Dillon TKO (corner stoppage) Chaos FC 7 October 9, 2010 1 4:22 Derry, Northern Ireland
Win 3–1 Stephen Bailey TKO (punches) K.O.: The Fight Before Christmas December 12, 2008 1 1:22 Dublin, Ireland
Loss 2–1 Artemij Sitenkov Submission (kneebar) Cage of Truth 3 June 28, 2008 1 1:09 Dublin, Ireland Featherweight debut.
Win 2–0 Mo Taylor TKO (punches) Cage Rage Contenders - Ireland vs. Belgium May 3, 2008 1 1:06 Dublin, Ireland
Win 1–0 Gary Morris TKO (punches) Cage of Truth 2 March 8, 2008 2 0:08 Dublin, Ireland

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 357297[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.today.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sherdog, Sherdog utøver-ID 29688, besøkt 29. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.ufc.com/athlete/conor-mcgregor.
  6. ^ «MIXED MARTIAL ARTS SHOW RESULTS» (PDF). Boxing.nv.gov. Besøkt 23. oktober 2014. 
  7. ^ a b UFC profile - Conor McGregor; accessed 4 November 2015.
  8. ^ «Sherdog's Official Mixed Martial Arts Rankings». sherdog.com. 
  9. ^ «Sherdog.com’s Pound-for-Pound Top 10». sherdog.com. 
  10. ^ http://www.vg.no/sport/kampsport/mma-mixed-martial-arts/ufc-drama-vant-gigantkampen-paa-knockout-etter-13-sekunder/a/23578786/
  11. ^ Brian Mazique (16. juni 2017). «The Estimated Purses For Floyd Mayweather Vs. Conor McGregor Fight Are Staggering». Forbes. Besøkt 13. juli 2017. 
  12. ^ «Conor McGregor tells us three things you may not have known about him». Independent.ie. 
  13. ^ «EXCLUSIVE Conor McGregor: The haters pay their money in the hope of seeing me face down in a pool of my own blood». Independent.ie. 
  14. ^ «What did Conor McGregor do to get his kicks before UFC super-stardom?». Independent.ie. 
  15. ^ «Conor McGregor weight cut ahead of UFC 189». Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 11. februar 2016. 
  16. ^ «Conor McGregor will cut 27 lbs in 8 days for UFC 189». 
  17. ^ «‘People will be surprised… it’s going to be tough for Chad’ – Conor McGregor’s wrestling coach». Yahoo.com. 13. desember 2015. 
  18. ^ Graeme (22. september 2012). «Interview with Conor McGregor at Cage Contender XIV (includes Mike Wood KO)». SevereMMA.com. Besøkt 22. september 2012. 
  19. ^ «Uber-Prospect Conor McGregor Signs with the UFC». bleacherreport.com. 7. februar 2013. 
  20. ^ «Conor McGregor signs for UFC; meets Marcus Brimage at UFC on Fuel TV 9». thefightlounge.co.uk. 7. februar 2013. Arkivert fra originalen 12. februar 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. februar 2013. Besøkt 11. februar 2016. 
  21. ^ «UFC on FUEL TV 9 bonuses: McGregor, Madadi, Pickett, Easton win». MMAjunkie.com. 6. april 2013. Besøkt 6. april 2013. 
  22. ^ Dave Doyle (10. juli 2013). «Max Holloway steps up against Conor McGregor after injury forces Andy Ogle out». mmafighting.com. Besøkt 10. juli 2013. [død lenke]
  23. ^ Dave Reid (23. august 2013). «Conor McGregor Out For 10 Months With Torn ACL». mmainsider.net. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. august 2013. 
  24. ^ «'Conor is a natural' – McGregor documentary premieres tonight». thescore.ie. 13. mars 2014. Arkivert fra originalen 12. september 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 11. februar 2016. 
  25. ^ «Conor McGregor vs. Cole Miller confirmed for UFC Fight Night 46 headliner in Dublin». mmajunkie.com. 30. april 2014. Besøkt 4. november 2015. 
  26. ^ «Cole Miller out at UFC Fight Night 46, Conor McGregor now meets Diego Brandao». mmajunkie.com. 3. juni 2014. Besøkt 3. juni 2014. 
  27. ^ Matt Erickson (19. juli 2014). «UFC Fight Night 46 bonuses: McGregor, Nelson, Pendred, King win $50,000». MMAjunkie.com. Besøkt 19. juli 2014. 
  28. ^ Tristen Critchfield (22. juli 2014). «Conor McGregor-Dustin Poirier Featherweight Clash Official for UFC 178 in Las Vegas». sherdog.com. Besøkt 4. november 2015. 
  29. ^ Matt Erickson (28. september 2014). «UFC 178 bonuses: McGregor, Cruz, Romero, Kennedy earn $50,000». mmajunkie.com. Besøkt 28. september 2014. 
  30. ^ «Conor McGregor vs. Dennis Siver official as UFC Fight Night 59 headliner». mmajunkie.com. 24. oktober 2014. Besøkt 24. oktober 2014. 
  31. ^ «UFC Fight Night 59 bonuses: Of course Conor McGregor nabbed one of the $50K awards». mmajunkie.com. 19. januar 2015. 
  32. ^ Okamoto, Brett (18. januar 2015). «Conor McGregor mauls Dennis Siver». ESPN. Besøkt 19. januar 2015. 
  33. ^ Thomas Gerbasi (30. januar 2015). «Aldo-McGregor set for International Fight Week in July». ufc.com. Besøkt 4. november 2015. 
  34. ^ «Statement on UFC 189». ufc.com. 24. juni 2015. 
  35. ^ Matt Erickson (30. juni 2015). «Jose Aldo officially out of UFC 189; Chad Mendes meets Conor McGregor for interim belt». mmajunkie.com. Besøkt 30. juni 2015. 
  36. ^ a b «UFC 189 draws announced attendance of 16,019 for record $7.2 million live gate». MMAJunkie.com. 12. juli 2015. Besøkt 4. november 2015. 
  37. ^ McCarry, Patrick (12. juli 2015). «VIDEO: Relive the utterly spellbinding moment Sinead O'Connor and Conor McGregor lifted MGM Grand's roof». SportsJoe.ie. Besøkt 12. juli 2015. 
  38. ^ Erickson, Matt. «UFC 189 results: Conor McGregor gets title with second-round TKO of Chad Mendes». MMAJunkie.com. Besøkt 12. juli 2015. 
  39. ^ «UFC 189 Results: ‘Mendes vs. McGregor’ Play-by-Play & Updates». Sherdog.com. 11. juli 2015. Besøkt 12. juli 2015. 
  40. ^ a b Myers, Thomas (12. juli 2015). «UFC 189 bonuses: Conor McGregor banks $50,000 for come-from-behind finish of Chad Mendes». MMAMania.com. Besøkt 12. juli 2015. 
  41. ^ «UFC 189 proves to be big business». MMA Fighting. 12. juli 2015. 
  42. ^ Danny Segura (29. oktober 2015). «Conor McGregor reveals new details about extent of knee injury prior to UFC 189». mmafighting.com. Besøkt 4. november 2015. 
  43. ^ Erickson, Matt (13. juli 2015). «Conor McGregor, Urijah Faber coach Season 22 of 'The Ultimate Fighter' – U.S. vs. Europe». MMAJunkie.com. Besøkt 12. juli 2015. 
  44. ^ Thomas, Luke (13. desember 2015). «UFC 194 live blog: Jose Aldo vs. Conor McGregor». MMAFighting. 
  45. ^ a b «Conor McGregor caps UFC 194 by knocking out Jose Aldo in 13 seconds». The Washington Post. 13. desember 2015. 
  46. ^ Staff (10. august 2014). «Jose Aldo vs. Conor McGregor title unification bout set for UFC 194 on Dec. 12». sherdog.com. Besøkt 10. august 2015. 
  47. ^ «UFC 194 bonuses: Conor McGregor's record-breaking KO worth an extra $50,000». MMAJunkie. 13. desember 2015. 
  48. ^ Tristen Critchfield (12. januar 2016). «Rafael dos Anjos-Conor McGregor, Holly Holm-Miesha Tate Official for UFC 196». sherdog.com. Besøkt 12. januar 2016. 
  49. ^ Ariel Helwani (23. februar 2016). «Rafael dos Anjos injured, out of UFC 196 main event fight against Conor McGregor». mmafighting.com. Besøkt 23. februar 2016. 
  50. ^ Damon Martin (23. februar 2016). «Nate Diaz gets the call, faces Conor McGregor in new UFC 196 main event». foxsports.com. Besøkt 23. februar 2016. 
  51. ^ Steven Marrocco (6. mars 2016). «UFC 196 results: Nate Diaz shocks Conor McGregor with second-round choke». mmajunkie.com. Besøkt 6. mars 2016. 
  52. ^ «McGregor gets a record $1M purse at UFC 196». Sportsnet.ca. 
  53. ^ Ariel Helwani (18. mars 2015). «Conor McGregor vs. Nate Diaz rematch in the works for UFC 200». mmafighting.com. Besøkt 18. mars 2015. 
  54. ^ Chuck Mindenhall (30. mars 2015). «Rematch between Conor McGregor and Nate Diaz official for UFC 200». mmafighting.com. Besøkt 30. mars 2015. 
  55. ^ Mookie Alexander (19. april 2016). «Dana White announces Conor McGregor's removal from UFC 200 main event». bloodyelbow.com. Besøkt 19. april 2016. 
  56. ^ a b Shaun Al-Shatti (19. januar 2015). «Conor McGregor vs. Dennis Siver full fight video highlights». mmafighting.com. Besøkt 2. september 2015. 
  57. ^ a b Andrew Richardson (28. september 2014). «UFC 178 results recap: Conor McGregor vs Dustin Poirier fight review and analysis». sbnation.com. Besøkt 2. september 2015. 
  58. ^ «UFC 194: Conor McGregor says movement will make Jose Aldo 'fall into dead space like a zombie'». Telegraph.co.uk. 10. desember 2015. 
  59. ^ Marc Raimondi (14. januar 2015). «Conor McGregor doesn’t want to be compared to 'special' Muhammad Ali». MMA Fighting. 
  60. ^ Les Carpenter. «Conor McGregor is the rarest of athletes: one who delivers on his boasts». the Guardian. 
  61. ^ Euan McKirdy, Chris Boyette (26. mars 2019). «Controversial mixed martial arts star Conor McGregor announces his retirement». CNN. Besøkt 26. mars 2019. 
  62. ^ «UFC on Fuel TV 9 bonuses: Pickett, Easton, Madadi, McGregor earn $60K». sherdog.com. 6. april 2013. 
  63. ^ «UFC Fight Night bonuses: McGregor, Nelson, Pendred, King earn $50K awards in Dublin». sherdog.com. 19. juli 2014. 
  64. ^ «UFC 178 bonuses: McGregor, Cruz, Romero, Kennedy earn $50K rewards». sherdog.com. 27. september 2014. 
  65. ^ «UFC Fight Night Boston bonuses: McGregor, Larkin, O'Connell, Van Buren take home $50K». sherdog.com. 18. januar 2015. 
  66. ^ «UFC 194 bonuses: Conor McGregor's record-breaking KO worth an extra $50,000». MMA Junkie. 13. desember 2015. 
  67. ^ Damon Martin. «Conor McGregor rules the world: A look at his record-breaking UFC 194». Fox Sports. 
  68. ^ Conor McGregor v Jose Aldo: Irishman scores fastest title fight finish to win featherweight belt
  69. ^ a b Damon Martin. «Conor McGregor rules the world: A look at his record-breaking UFC 194». Fox Sports. 
  70. ^ «UFC 194: Conor McGregor says 'I'll do Mayweather numbers' after 13-second KO of Jose Aldo». Telegraph.co.uk. 13. desember 2015. 
  71. ^ Matt Connolly. «UFC 194: Conor McGregor Breaks Ronda Rousey's Earnings-Per-Second Record With Quick KO Win». Forbes. 
  72. ^ «With title win, Conor McGregor shares 'EA Sports UFC 2' cover with Ronda Rousey». mmajunkie.com. 13. desember 2015. 
  73. ^ «Irish Phenom Conor McGregor Becomes Two-Division CWFC Champ Via One-Punch KO». Cage Potato. Arkivert fra originalen 17. februar 2016. Besøkt 30. desember 2015.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. februar 2016. Besøkt 11. februar 2016. 
  74. ^ «MMA Featherweight Lineal Championship History». FightMatrix.com. 
  75. ^ Chuck Grace. «MMAInsider's 2013 Annual Awards: The Results». MMAInsider.net. Arkivert fra originalen 29. januar 2014. Besøkt 23. oktober 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. januar 2014. Besøkt 11. februar 2016. 
  76. ^ «2014 World MMA Awards winners: Lawler, Rousey, Gastelum, McGregor, UFC, MMAjunkie». MMAJunkie.com. Besøkt 27. desember 2015. 
  77. ^ «Conor McGregor slams Fabricio Werdum after winning Fighter of the Year award». MMAFighting.com. Besøkt 6. februar 2016. 
  78. ^ «World MMA Awards winners: Holly Holm cleans up in multiple categories». MMAJunkie.com. Besøkt 6. februar 2016. 
  79. ^ «The 2014 SevereMMA Irish and International Awards». SevereMMA.com. Besøkt 28. desember 2015. 
  80. ^ a b «The 2015 SevereMMA Irish and International Awards». SevereMMA.com. Besøkt 28. desember 2015. 
  81. ^ Encarnacao, Jack (6. januar 2015). «Sherdog.com's 2014 Breakthrough Fighter of the Year – Breakthrough Fighter of the Year». Sherdog.com. Besøkt 15. mars 2015. 
  82. ^ «SHERDOG.COM’S 2015 EVENT OF THE YEAR». Sherdog.com. Besøkt 30. desember 2015. 
  83. ^ «SHERDOG.COM’S 2015 KNOCKOUT OF THE YEAR». Sherdog.com. Besøkt 30. desember 2015. 
  84. ^ «SHERDOG.COM’S 2015 FIGHTER OF THE YEAR». Sherdog.com. Besøkt 21. januar 2015. 
  85. ^ «Combat Press 2014 MMA Awards: Breakout Fighter of the Year – Conor McGregor». Combatpress.com. Besøkt 15. mars 2015. 
  86. ^ Amber Boone. «Combat Press 2015 MMA Awards: Event of the Year - UFC 189». Combat Press. 
  87. ^ Vince Carey. «Combat Press 2015 MMA Awards: Fighter of the Year - Conor McGregor». Combat Press. 
  88. ^ Steven Rondina. «Bleacher Report MMA Awards: 2015's Best Fighter, Fight, Finishes and Moment». Bleacher Report. 
  89. ^ «Best UFC/MMA events of 2015, a Top 5 list». MMAMania.com. Besøkt 30. desember 2015. 
  90. ^ «Best UFC/MMA fighters of 2015, a Top 5 list». MMAMania.com. Besøkt 28. desember 2015. 
  91. ^ «Fighter of the year: Conor McGregor hands down». ESPN. Besøkt 28. desember 2015. 
  92. ^ «2015 Event of the Year: UFC 189». MMAFighting.com. Besøkt 27. desember 2015. 
  93. ^ «2015 Fighter of the Year». MMAFighting.com. Besøkt 28. desember 2015. 
  94. ^ «MMAjunkie’s ‘Knockout of the Month’ for December is a shocking 13-second KO - MMAjunkie». MMAjunkie. 
  95. ^ «2015 MMAjunkie Awards: Male Fighter of the Year – Conor McGregor». MMAJunkie.com. Besøkt 1. januar 2015. 
  96. ^ «There's no debate, Conor McGregor is the 2015 'Fighter of the Year'». FoxSports.com. Besøkt 1. januar 2015. 
  97. ^ «25 Hottest Sex Symbols of 2015». RollingStone.com. Besøkt 15. januar 2015. 
  98. ^ a b c Meltzer, Dave (25. januar 2016). «January 25, 2016 Wrestling Observer Newsletter: 2015 Observer Awards Issue». Wrestling Observer Newsletter. Campbell, California: 7, 9, 15. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner Ny tittel 1st UFC Interim Featherweight Champion
11 July – 12 December 2015
Etterfølger :
Unified
Forgjenger :
José Aldo


2nd UFC Featherweight Champion
December 12, 2015 – present
Etterfølger :
Current Champion