Comodoro Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Comodoro Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn
Terminal Aeropuerto Pudahuel.jpg
IATA: SCL – ICAO: SCEL
Basisdata
FlyplasstypeSivil og militær
OperatørNuevo Pudahuel
BetjenerSantiago
BeliggenhetPudahuel, Santiago Metropolitan Region, Chile
Høyde474 m / 1555 ft
33°23′34″S 70°47′08″VKoordinater: 33°23′34″S 70°47′08″V
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
17R/35L 3 800 12 467 Asfalt
17L/35R 3 748 12 298 Asfalt
Statistikk (2016)
Passenger Numbers 19,189,845
ILS Category/Runway CAT II & IIIb / 17L[1]
Nettside
NUEVO PUDAHUEL

Comodoro Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn
33°23′34″S 70°47′08″V
Passenger Statistics from Junta de Aeronautica Civil de Chile[trenger referanse]

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Comodoro Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn (portugisisk: Aeropuerto Internacional Comodoro Arturo Merino Benítez), også kjent som Santiago internasjonale lufthavn og Pudahuel lufthavn, er en internasjonal lufthavn i Pudahuel, 15 kilometer nordvest for Santiago i Chile. Det er landetss største og travleste internasjonale lufthavn. Målt i antall flybevegelser var den Latin-Amerikas syvende mest travle i 2011, med 124 799 avganger og ankomster.[2]

Lufthavnen har ruter til innenriks- og utenriksdestinasjoner. Dens beliggenhet i Chiles mest befolkede område, såvel som den sentrale del av landet gjør den ideell som hub og et vedlikeholdsområde for de fleste lokale selskap som LATAM og Sky Airline. LATAM Airlines står for om lag 82 % av plassens kommersielle virksomhet.[3]

Flyplassen eies av chilenske myndigheter, og er blitt drevet siden oktober 2015 av Nuevo Pudahuel, et konsortium av selskaper som driver Aéroports de Paris (Frankrike), Vinci (Frankrike) og Astaldi (Italia). Flytrafikkontrollen drives av Directorate General of Civil Aviation (Chile). Dets ICAO kategori er 4E. Flyplassen virker som et felles sivilt-militært foretak. Her ligger også hovedkvarteret for Chile's Air Force 2. Air Brigade og dets 10. Aviation Group har sin base her.

Santiago International er den lengste non-stop destinasjon for de fleste europeiske selskap inklusive Iberia, Air France, Alitalia og British Airways fra deres respektive hus hubs i Madrid-Barajas Airport, Paris-Charles de Gaulle, Rome-Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn og London Heathrow lufthavn.

Flyplassen er også Sør-Amerikas viktigste portal til Oceania med ruter til Sydney, Auckland, Påskeøyene, Papeete og Melbourne. Den Sydney–Santiago non-stop flight som opereres av Qantas med Boeing 747-400ER omfatter verdens lengste oversjøiske distanse fløyet av noe kommersielt selskap.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Luftplassen heter er oppkalt etter kommandør (comodoro) Arturo Merino Benítez (1888–1970), som i 1929 grunnla Chiles første flyselskap, og også gis æren for å ha etablert landets første luftforsvar.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Behovet til det voksende byområde, Santiago og behovet for en moderne flyplass for jetalderen, som trygt kunne huse både innenriks og interkontinentale flights gjorde det nødvendig å flytte den chilenske hovedstads hovedflyplass fra Los Cerrillos Airport (ICAO: SCTI; IATA: ULC) i de tett bebygde hovedstadsområder i Santiago til de mer landlige byområder i nordvest.

Byggingen av terminalbyget, den østlige runway (17L/35R), kontrolltårn, det østlige oppstillingsområdet, samt fasiliteter for flyfrakt begynte i 1961. Den 2. februar 1967 ble plassen tatt i bruk som Aeropuerto Internacional de Pudahuel. Navnet på grunn av sin beliggenhet nær Pudahuel. Den 19. mars 1980 ble plassen omdøpt til Comodoro Arturo Merino Benítez International Airport til ære for grunnleggeren av Chiles flyvåpen, Chilean Air Force og det chilenske selskap LATAM Chile.

1994 utvidelser[rediger | rediger kilde]

Anlegget ble utvidet i 1994 med en ny internasjonal terminal som dekker 90 000 m². Den er inspirert av arkitekturen i Marseille Provence lufthavn i Frankrike. Bygget ble plassert mellom to pararelle rullebaner. Utvidelsen omfattet kontrolltårn, jetways, en duty-free sone, hotel og større parkeringsplasser. Den gamle terminal ble brukt for innenriks-flights frem til 2001, da all passasjertrafikk ble samlet i samme bygning.

I 2000 sluttet LatamChile seg til Oneworld med Arturo Merino Benitez Airport som hub for alliansen, den første i Latin America og den andre på den Sørlige halvkule (etter Qantas Kingsford Smith internasjonale lufthavn i Australia). I april 2014 gikk 71% av internasjonale og 75% innenriks passasjerer med Oneworld medlemmer.

Under jordskjelvet I Chile I 2010 fikk passasjerterminalen betydelige skader invendig og kollapset over en gangbro mellom en rampe for kjøretøy og avgangsområdet. Ikke desto mindre, begge rullebaner og kontrolltårnet ble ikke skadet, noe som tillot en massiv humanitær luftbro av det chilenske flyvåpen, Flyplassmyndighetene hadde stengt alle kommersielle flyoperasjoner etter 12:00 UTC den 27. februar, men med full drift fra 3. mars 2010.[5][6]

I 2011 ga IATA DGAC (som forsyner Chile med navigasjonstjenester) og SCL (Santiago Airport) en Exceptional Recognition Award til SCL og DGAC Chile som anerkjennelse for dets raske gjenopprettelse fra ødeleggelsene etter jordskjelvet 27. februar 2010.

Both airport and air navigation services were restored quickly with no impact on rates or charges for passengers or airlines. DGAC Chile and SCL are widely regarded as leaders in Latin America for efficiency, quality, and customer focus.[7]

I juni 2011 fikk Santiago International Airport Air Cargo Excellence Award som beste Latin Amerika Cargo Airport.[8]

Rullebane nr. 2[rediger | rediger kilde]

Byggingen av rullebane 17R/35L begynte i 2004 og den ble åpnet for trafikk i september 2005. Få måneder etter åpningen ble det oppdaget feil, og banen måtte repareres. Feilene ble rettet i januar 2006. Det viste seg etter hvert at det var nødvendig med enda flere reparasjoner. I 2007 åpnet rullebane 17R/35L nok en gang for trafikk.

2020 Master plan-utvidelser[rediger | rediger kilde]

I 2008 nådde terminalen sin maksimale kapasitet på 9,5 million passasjerer i året, to år tidligere enn antatt. Det hadde også vært et stort jordskjelv som gjorde det nødvendig med reparasjoner. Departementet for offentlige arbeider offentliggjorde i 2012 det de kalte et forslag for utvidelse og administrasjon av flyplassen, som skulle iverksettes to år tidligere enn utløpet av kontrakten med daværende operatør. Myndighetene besluttet å utarbeide en plan for å bygge en ny flyplass i stedet for å bygge ut den ene terminalbygningen, slik operatøren hadde foreslått. Forprosjekteringen av ny terminal kostet 4 560 million chilenske pesos (9,4 million USD).

Regjeringen engasjerte konsulentfirmaet Aéroports de Paris Ingeniérie (ADP-I) til å gjennomføre forprosjekteringen.[9]

Prosjektplanen som ble utarbeidet tok utgangspunkt i en kapasitetsøkning til 14 million passasjerer årlig innen 2014, 34 million i 2034 og 50 million passasjerer innen 2045. Det ble tegnet nye atskilte terminaler for internasjonale og innenlands flytrafikk, Det ble også vurdert ytterligere områder og bygging av en bybane som knyttet den til Santiago Metro-nettverket.[10]

I juni 2013 iverksatte Departementet for offentlige arbeider Fase 1 av utbyggingsplanen.[11]

Den 4. februar 2015 ble konsortiet "Nuevo Pudahuel" dannet av de franske selskapene Aéroports de Paris (45%) og Vinci Airports (40%) sammen med det italienske Astaldi (15%). Det nye konsortiet vant kontrakten om å lede flyplassutvidelsen. Kontrakten gjelder en periode på 20 år fra desember 2015. Utbyggingsprosjektets overordnede mål er:

the renovation of existing installations with the redesign and extension of the current terminal; the funding, design and construction of a new 175,000 sq m terminal which will increase the airport's capacity to 30 million passengers, with potential for expansion beyond 45 million; the operation and commercial development for the duration of the concession (20 years) of the main infrastructures: existing terminal and new terminals, car parks and future property developments. Building works will be executed by Astaldi (50% of conception-construction pool) and Vinci Construction Grands Projets (50%).[12]

Passasjerterminalen[rediger | rediger kilde]

View of the Domestic Terminal

Terminalbygningen har fire plan:

  • 1. etasje: Ankomst, duty-free shop, bagasjehenting, toll- og grensekontroll, transporttjenester, parkingsområder, hoteller.
  • 2. etasje: Administrasjon, VIP lounges (tilgang fra 1. etasje).
  • 3. etasje: Avgangshallen, check-in områder, gresekontroll, politi, duty-free shops, restauranter boarding og utgang til flyene.
  • 4. etasje: Restaurante år og VIP check-in (LATAM).

I terminalbygget er følgende tjenester tilgjengelig: Banktjenester, Chilean Automobile Club, telekommunikasjon (Claro, Movistar og Entel PCS), apotek, reisebyråer, forsikringsselskaper og en politistasjon (Carabineros de Chile).

Shopping[rediger | rediger kilde]

Flyplassen har fire tax-free butikker. De administreres av den spanske duty-free operatør Aldeasa. En av de fem ligger like inenfor politikontrollen ved avgang, mens en annen foran bagasjehenting.[13]. Suvernier, smykker chilensk håndarbeide, vin, musikk blant annet er tilgjengelig i mer enn 70 butikker.

Restauranter[rediger | rediger kilde]

Flyplassen har 21 restauranter, coffee shops og barer beliggende i publikumsområdene og i venteområdene.

Airline lounges[rediger | rediger kilde]

I den internasjonale terminalen finnes følgene operatører:

  • LATAM Airlines Lounge: beliggende på 5. og 6. etasje. Adgang for LATAM's Premium Business Class passasjerer, LATAM Pass eller LATAM Fidelidade Platinum, Black og Black Signature frequent flyers, såvel som Oneworld Sapphire og Emerald status medlemmer.
  • American Airlines Admirals Club: Beliggende ved boarding gate 19. Tilgjengelig for Admirals Club medlemmer, AAdvantage Platinum & Executive Platinum elite frequent flyers, AA International Premium Class, Oneworld First og Business Class passasjerer, såvel som Oneworld Sapphire og Emerald status members.
  • Delta Air Lines Sky Club: Beliggende ved boarding gate 17. Tilgjengelig for Delta Sky Club medlemmer, Delta's passasjerer som reiser i Delta One cabin eller med SkyTeam alliance Premium cabin og SkyTeam Elite Plus medlemmer.
  • Avianca Sala VIP: Beliggende ved utgang 12B. Tilgjengelig for for Avianca's International Business Class passasjerer, Lifemiles, Elite medlemmer (Silver, Gold & Diamond Levels), såvel som Star Alliance Silver & Gold frequent flyers.
  • Pacific Club (Priority Pass)

Hoteller[rediger | rediger kilde]

  • Holiday Inn Hotels fullførte byggingen av en fem-etasjes bygning i juli 2007, internt forbundet med begge terminaler. Hotellet har 112 rom, restauranter, barer, room-service, en konferansehall for 170 personer, gym, svømmehall, spa og wi-fi internet tilgang.
  • Hotel Diego de Almagro ligger 2  km utenfor flyplassområdet.
  • Hilton Garden Inn Santiago Airport Hotel ligger 2.8  km fra Santiago International Airport innen ENEA, et av de største komplex i Santiago de Chile som huser kontorer og underholdning. Hotellet har 144 rom, et trimsenter, innendørs svømmehall, sauna, syv møterom, inklusive festlokale og business center.
  • LQ Hotel Santiago Airport (La Quinta Inns & Suites) er under bygging og vil bli det nyrste hotel nær flyplassen og det Første LQ Hotel i Chile. Hotellet logger 2.8 km fra Santiago International Airport. Hotellet vil få en restaurant, innendørs svømmehall trimsenter, wifi, business center og møtelokaler. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. juni 2016. Besøkt 29. april 2016. 
  2. ^ Dirección General de Aeronáutica Civil Arkivert 29. mai 2012 hos Wayback Machine.. DGAC (2013-07-15). Retrieved on 2013-08-09.
  3. ^ AEROPUERTO INTERNACIONAL DE SANTIAGO - SCL Aeropuerto de Santiago de Chile Arkivert 20. januar 2013 hos Wayback Machine.. Aeropuertosantiago.cl. Retrieved on 2013-08-09.
  4. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Coronavirus pushes Latam Airlines into bankruptcy | DW | 26.05.2020». DW.COM (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. «Latam traces its roots to Chile's Linea Aerea Nacional de Chile (Lan Airlines), which was founded in 1929 by legendary Chilean aviator Commodore Arturo Merino Benitez, who is also credited to have founded the country's air force. Lan Airlines was privatized in 1989 when the Chilean government sold a 51% stake to local investors and Scandinavian Airlines System (SAS).» 
  5. ^ «Reuters earthquake report». Reuters. 27. februar 2010. Besøkt 27. februar 2010. 
  6. ^ (fransk) Business Travel, "Aéroport de Santiago au Chili: retour à la normale mercredi", 2 March 2010 (accessed 3 March 2010)
  7. ^ Announces Eagle Awards. IATA. Retrieved on 2013-08-09.
  8. ^ "aircargoworld.com"Air Cargo Excellence / Home Arkivert 18. mai 2011 hos Wayback Machine.. Air Cargo World. Retrieved on 2013-08-09.
  9. ^ Portal de Registro y Autentificación El Mercurio. Diario.elmercurio.cl. Retrieved on 2013-08-09.
  10. ^ Portal de Registro y Autentificación El Mercurio. Diario.elmercurio.cl. Retrieved on 2013-08-09.
  11. ^ [1]. Retrieved on 2013-11-18.
  12. ^ «VINCI : Aeroports de Paris, VINCI Airports and Astaldi presented the best offer for the Santiago de Chile International Airport concession». Besøkt 4. juni 2015. 
  13. ^ «Shopping and services». Aeropuerto de Santiago. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 4. november 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]