Common Travel Area

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
  Common Travel Area
Den irske landegrensen er ofte ikke skiltet. Grensen går ved treet midt i bildet.
EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og BelarusCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandBelarusFNs midlertidige administrasjon i Kosovo
Et klikkbart Euler-diagram som viser CTA plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

Common Travel Area (CTA) er et vanlig brukt begrep for et antall rettigheter for reisende mellom Irland, Storbritannia, Man og Kanaløyene.[1]

Innenfor passunionens område – reisesonen – finnes ingen eller svært begrenset grensekontroll. Unntaket er ved ankomst til Irland med fly, da samtlige som lander på en irsk lufthavn må gjennom passkontroll. For båtreiser mellom landene gjennomfører ofte rederiene identitetskontroll. Britiske og irske statsborgere trenger formelt ikke å kontrolleres, men de må vise statsborgerskapet eller i det minste sannsynliggjøre det gjennom et britisk eller irsk identitetsdokument. Visse flyselskaper godtar kun pass eller nasjonale identitetskort fra EU-land mellom Storbritannia og Irland, og det anbefales pass ved innreise i Irland for alle. Ved den irske landegrensen er det ingen faste grensekontroller, men det kan være sporadiske kontroller. Det finnes nesten 200 offentlige veier som krysser grensen. På 1970-, 1980- og 1990-tallet var det faste identitetskontroller på den nordirske siden, på grunn av konflikten i Nord-Irland, og de fleste mindre veier var stengt. For fly mellom Storbritannia og Nord-Irland (og i prinsippet for all innenriksflyvning) er det faste identitetskontroller, og for båter mer sporadiske slike, men alle innenlandske identitetsdokumenter godkjennes. Såkalt Schengen-visum gjelder ikke i reisesonen (landene er ikke medlem av det europeiske Schengen-samarbeidet), og Storbritannia og Irland aksepterer i hovedsak ikke hverandres visa. Gibraltar (som har den eneste landegrensen med vei mellom Storbritannia og Schengen-området) og Storbritannias oversjøiske territorier inngår ikke i reisesonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Citizensinformation.ie. «Common Travel Area between Ireland and the United Kingdom». www.citizensinformation.ie (engelsk). Besøkt 1. august 2020.