Comac C919

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Comac C919
Comac C919
Første C919 under testing
Informasjon
RolleNarrow-body passasjerfly
ProdusentComac
Første flyvning5. mai 2017[1]
Introdusert2020[1]
StatusUnder utvikling
Antall produsert1 prototype[2]

Comac C919 er en planlagt familie av 158–174-seters, tomotors jetdrevne passasjerfly for kort- og mellomdistanser under utvikling ved konsortiet Commercial Aircraft Corporation of China (Comac) i Folkerepublikken Kina.[3][4][5] Disse flyene vil være de største kommersielle passasjerflyene som er utviklet og bygget i Kina siden det utfasede Shanghai Y-10. C919 er også det andre passasjerflyet med to motorer, etter Comac ARJ21, som blir utviklet i sin helhet i Kina. Første flyvning er ventet å finne sted i 2015, med de første leveransene planlagt for andre halvår av 2018.[6]

Første C919

C919 er en del av Kinas langsiktige mål om å bryte opp det eksisterende duopolet til Airbus og Boeing, og er ment å konkurrere mot Airbus A320, Boeing 737 og Irkut MC-21.[7] I den langsiktige handlingsplanen ligger det i tillegg forslag om å utvikle to flytyper med to motorer og to midtganger, C929 og C939, med henholdsvis 300 og 400 seter.[8]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Comac søkte om å få et typesertifikat for flyet fra Det kinesiske luftfartstilsynet 28. oktober 2010.[9] Selskapet planlegger å gjennomføre den første testflyvningen med C919 i 2015, og leveranser av flyene vil begynne i 2017.[9] Marwan Lahoud, direktør for strategi og markedsføringsavdelingen i Airbus Group,[10] antar på sin side at et kinesiskbygd fly med en enkel midtgang som C919 vil kunne konkurrere mot Airbus utenfor Kina rundt 2020.[11]

I juni 2011 inngikk Comac en avtale med det irske lavprisflyselskapet Ryanair om å samarbeide om utviklingen av C919.[12] Den 24. november 2011 kom Comac med en kunngjøring om fullføring av det felles arbeidet i definisjonsfasen, noe som markerte slutten på den innledende utviklingsfasen av C919.[13] Selskapet sa at det hadde planer om å kutte de første metalldelene til bruk i flyet i desember 2011, med 2012 som det anslåtte tidspunktet for avslutning av den detaljorienterte utviklingsfasen.[13]

Utviklingskostnadene er beregnet til 8,3 milliarder amerikanske dollar. Comac planlegger å produsere 5–10 C919-fly per år i 2016 og 2017, og produksjonskapasiteten vil deretter gradvis øke til 150 maskiner per år.[14] Selskapet har satt som mål å produsere opptil 2 300 fly av denne typen.[15]

I 2014 ble det anslåtte tidspunktet for de første leveransene nok en gang forskjøvet til et senere tidspunkt som følge av problemer med teknologi og leverandører. Ifølge de siste opplysningene er den første leveringen til flyselskapet China Eastern Airlines planlagt for året 2020.[1] Kl. 14 lokal tid den 5. mai 2017 lettet prototypen med registernummeret B-001A fra Shanghai Pudong lufthavn. C919 flyet skal benytte CFM Leap-1C, men vil i fremtiden ha et kinesisk alternativ under utvikling. Den kinesiske motoren CJ1000 utvikles av AVIC Commercial Aircraft Engines som har inngått en kontakt med GKN Aerospace Norway om levering av akslinger.[16]

Bestillinger og leveranser[rediger | rediger kilde]

Under flymessen i Zhuhai i 2010 kunngjorde Comac at selskapet hadde fått ordrer på 55 C919-fly fra seks flyselskaper, med 45 opsjoner i tillegg. China Eastern Airlines, Air China, Hainan Airlines, China Southern Airlines, CDB Leasing Company og GE Capital Aviation Services var blant fly- og leasingselskapene som hadde bestilt flytypen.[17]

Den 20. oktober 2011 ble det kunngjort av det kinesiske leasingselskapet ICBC Leasing at selskapet hadde lagt inn en ordre på 45 C919-maskiner, samt at det hadde inngått en avtale med Comac om å være lanseringskunde for flyet.[18] Under flymessen i Zhuhai i 2014 opplyste Comac om at China Merchant Bank sin flyleasing-avdeling hadde forpliktet seg til å bestille 30 flymaskiner av typen C919, og at det nå totalt var 450 fly i bestilling.[19]

Byggingen av den første prototypen av C919 begynte 9. desember 2011.[20] Demonstrasjonsflyet (engelsk flight testbed) var ventet å være ferdigstilt i 2014 og foreta sin første flyvning en gang i 2015.[21] Den første flyvningen har imidlertid per 2014 blitt utsatt til 2015, og leveransen av første C919 er forsinket til 2018.[22]

Under det 51. flystevnet i Paris i juni 2015 undertegnet det statsdrevne kinesiske leasingselskapet Ping An Leasing en intensjonsavtale om anskaffelse av 50 C919-fly.[23] Denne avtalen gjør det Shanghai-baserte selskapet til en av de største kundene til Comac. Dette kommer i tillegg til en intensjonsavtale som Puren Group inngikk med Comac under samme stevne om kjøp av syv fly av typen C919 og syv fly av typen ARJ21.[23] Puren Group vil overlate driften av flyene til det nyetablerte flyselskapet Puren Airlines, som er ventet å starte flyvninger i nær fremtid. Med disse to avtalene har ordreboken til Comac for C919 vokst til 507 fly.[23]

Bestillinger[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Antall
ordre
Antall
opsjoner
Merknader
ABC Financial Leasing[24] 45 0 Leasingselskap eid av Agricultural Bank of China
Air China 20 0 Beijing-basert flyselskap
BOC Aviation[25] 20 0 Heleid av Bank of China, tidligere et leasingselskap fra Singapore
BOCOMM Leasing[26] 30 0 Leasingselskap og del av Shanghai-baserte Bank of Communications
CCB Financial Leasing[27] 50 0 Leasingselskap eid av China Construction Bank og Bank of America
CDB Leasing Company 10 0 Leasingselskap og del av Beijing-baserte China Development Bank
China Aircraft Leasing Company (CALC) 20 0 Leasingselskap basert i Hongkong
China Eastern Airlines 20 0 Shanghai-basert flyselskap
China Merchants Bank 30 0 Den kinesiske banks avdeling for flyleasing
China Southern Airlines 20 0 Guangzhou-basert flyselskap
GECAS (General Electric Capital Aviation Services) 20 0 Leasingselskap basert i Stamford, Connecticut og Shannon, Irland; del av General Electric
Hainan Airlines 20 0 Haikou-basert flyselskap under Grand China Air
Hebei Airlines 20 0 Shijiazhuang-basert flyselskap
Huaxia Financial Leasing[19] 20 0 Huaxia Bank sin leasingavdeling
ICBC Leasing 45 0 Leasingselskap i Beijing, Kina-baserte Industrial and Commercial Bank of China
Industrial Bank Financial Leasing Co Ltd[28] 20 0 Leasingselskap i Fuzhou, Kina-baserte Industrial Bank Co.
Joy Air[29] 20 0 Xi'an-basert flyselskap
Ping An Leasing[23] 50 0 Statsdrevet Shenzhen-basert leasingselskap under Ping An Insurance
Puren Group[23] 7 0 Shanghai-basert investeringsselskap
Sichuan Airlines 20 0 Chengdu-basert flyselskap
Totalt 507 0

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Spesifikasjoner for Comac C919
C919-Mixed C919-All Eco C919-High Density
Cockpit-besetning 2
Setekapasitet 156 (i to klasser) 168 (i en klasse) 174 (i en klasse)
Seteavstand 97 cm (38") og 81 cm (32") 81 cm (32") 76 cm (30")
Lengde 38,9 m
Vingespenn 35,8 m
Vingeareal 129,15 m²
Høyde 11,95 m
Kabinbredde 3,9 m
Kabinhøyde 2,25 m
Maksimal nyttelast Ca. 20 400 kg
Maksimal startvekt 77 300 kg
Rekkevidde (fullastet) 2 200 nm (4 075 km) 2 999 nm (5 555 km)
Topphastighet Mach 0,785 (962 km/t, 519 knop)
Marsjhastighet Mach 0,681 (834 km/t, 450 knop)
Maksimal operasjonshøyde 12 100 m (39 700 ft)
Motor (×2) CFM International LEAP-1C
Skyvekraft 110 000–130 000 N (25 000–30 000 lbf)

Se også[rediger | rediger kilde]

Samtidige luftfartøy med sammenlignbar rolle og konfigurasjon

Relaterte lister

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Greg Waldron (5. mai 2017). «Comac C919 lands after uneventful maiden sortie». Flight Global. 
  2. ^ Bradley Perrett (22. mars 2017). «C919 Prototype Configuration Frozen For April First Flight». Aviation Daily. Aviation Week. 
  3. ^ «China names first jumbo jet C919, to take off in 8 years» (engelsk). Xinhua. 6. mars 2009. Besøkt 8. september 2009. 
  4. ^ Lagorce, Aude (21. desember 2009). «Safran, GE win contract for engines to upcoming Chinese jet». MarketWatch (engelsk). Besøkt 20. mars 2010. 
  5. ^ «Comac plans six C919 models targeting Airbus and Boeing» (engelsk). Flightblogger (Flightglobal.com blog). 16. november 2010. Arkivert fra originalen 2010-11-19. Besøkt 23. november 2010. 
  6. ^ Perrett, Bradley (24. mai 2013). «Further Delays On Comac C919 Program Push First Flight To 2015» (engelsk). Aviation Daily. Besøkt 13. juni 2013. 
  7. ^ «China unveils jet at Asia's biggest air show» (engelsk). Agence France-Presse. 8. september 2009. Besøkt 8. september 2009. 
  8. ^ Manthorpe, Jonathan (28. januar 2013). «China's airliner industry ambitions still a distant dream». Vancouver Sun. Arkivert fra originalen 2013-02-17. Besøkt 2. februar 2013. 
  9. ^ a b «Zhuhai10: COMAC releases C919 specifications». Flight Global (engelsk). 16. november 2010. Besøkt 23. november 2010. 
  10. ^ «Airbus Group - media». airbusgroup (engelsk). Arkivert fra originalen 2015-04-02. Besøkt 7. april 2015. 
  11. ^ Airbus to Seek Alliances as Rivals Try to Sell Big Planes Bloomberg (engelsk)
  12. ^ «Welcome to Ryanair!». Ryanair.com (engelsk). Besøkt 7. april 2015. 
  13. ^ a b «C919 project at "crucial point" in detailed design - Comac» (engelsk). Flightglobal.com. 25. november 2011. Arkivert fra originalen 2011-12-01. Besøkt 1. desember 2011. 
  14. ^ «C919 project at "crucial point" in detailed design - Comac» (engelsk). industryweek.com. 12. desember 2012. Besøkt 12. februar 2013. 
  15. ^ Aboulafia, R. Comac C919 Program Briefing (engelsk) . World Military & Civil Aircraft Briefing. 2010.
  16. ^ https://www.tu.no/artikler/den-kinesiske-konkurrenten-til-boeing-og-airbus-er-omsider-i-lufta/382555#cxrecs_s
  17. ^ «Comac C919 lands orders from six customers for 100 jets». The Seattle Post-Intelligencer (engelsk). 16. november 2010. Besøkt 18. november 2010. 
  18. ^ «ICBC Leasing orders 45 C919s, becomes launch customer» (engelsk). Flightglobal.com. 20. oktober 2011. Arkivert fra originalen 2011-10-20. Besøkt 20. oktober 2011. 
  19. ^ a b «COMAC wins 20 orders for C919 from Huaxia Financial Leasing» (engelsk). 29. januar 2015. 
  20. ^ COMAC begins pilot production of C919 jet (engelsk) - People's Daily Online
  21. ^ China's C919 large airplane schedule to take first flight in 2015 (engelsk) - People's Daily Online
  22. ^ «China Planemaker Gets New Orders in Fight With Airbus, Boeing» (engelsk). 11. november 2014. Besøkt 11. november 2014. 
  23. ^ a b c d e «PARIS: Comac wins commitments for 64 jets» (engelsk). Flightglobal.com. 15. juni 2015. Arkivert fra originalen 2015-06-15. Besøkt 15. juni 2015. 
  24. ^ Reed Business Information Limited. «China’s ABC Leasing orders 45 C919s». flightglobal.com (engelsk). Besøkt 7. april 2015. 
  25. ^ «中国C919大型客机参加新加坡航展 新获20架订单». sohu.com (kinesisk). Besøkt 7. april 2015. 
  26. ^ «交银租赁与中国商飞签署30架C919订单协议_民航新闻_民航资源网». carnoc.com (kinesisk). Besøkt 7. april 2015. 
  27. ^ C919 orders signed between COMAC and CCBFL Arkivert 1. november 2012 hos Wayback Machine. (engelsk)
  28. ^ «400 orders for C919 show sky-high confidence -Companies -chinadaily.com.cn». chinadaily.com.cn (engelsk). Besøkt 7. april 2015. 
  29. ^ 中国商飞再获50架大飞机订单 新增幸福航空河北航空两客户 (kinesisk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]