Coloradoedelgran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Coloradoedelgran, Coloradogran, Sierra Nevada-gran
Sierra Nevada-gran
Sierra Nevada-gran
Vitenskapelig(e)
navn
:
Abies concolor
(Gordon & Glend.) Lindl. ex Hildebr., 1861
Norsk(e) navn: coloradogran, coloradoedelgran
Hører til: edelgranslekten,
furufamilien,
furuplanter,
bartrær,
nakenfrøede planter
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for coloradoedelgran
grønn – subsp. concolor
blå – subsp. lowiana

Coloradoedelgran eller Coloradogran (latin: Abies concolor) er en art av bartrær i edelgranslekten innenfor furufamilien.[1] Den tilhører gruppen Kjempeedelgraner innen sin slekt, og har to underarter – colorado(edel)gran og Sierra Nevada-gran.

Treet blir 25–60 meter høyt, og har en diameter nederst på inntil 2 meter. Nålene til coloradoedelgran har butt spiss, og har lyst bånd på undersiden. De er inntil 6 cm lange. Konglene kan bli hele 12 cm lange, er avlange med tykke, og tett skjelldekte med lite frøåpning mellom skjellene. Konglen er mørk brun eller rødbrun.

Vekstsonen i Nord-Amerika går fra 900–3400 moh., og treet vokser der i Sierra Nevada og i Rocky Mountains. Treet har også spredd seg i Norge, via planting i skogbruket.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Coloradoedelgran består av mange populasjoner som har vært adskilt lenge. En kan dele populasjonene i to hovedgrupper, som her betraktes som underarter. Flora of North America velger å oppfatte dem som to adskilte arter.

  • subsp concolorIdaho, Utah, Arizona, Colorado, 1700–3400 moh., er 23–35 meter høyt og tåler temperaturer ned til −40 °C. Nåleveksten er opprett og oppoverpekende, og nålene kan være kurvet.
  • subsp. lowianaOregon, Sierra Nevada, nordligste Mexico, 900–2700 moh., er 40–60 meter høyt og tåler ned til −30 °C. Nåleveksten er flat eller svakt opprett, og nålene rette.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals Store Nordiske Flora, 2003, (2007), side 60.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kongler og nåler