Cochise
| Cochise | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | ca. 1812[1][2] Ny-Spania | ||
| Død | 8. juni 1874[3][4] Arizona | ||
| Beskjeftigelse | Høvding, militær leder | ||
| Barn | Naiche Chief Taza | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Cochise (født ca. 1815, død 8. juni 1874 et sted sørøst i dagens Arizona) var høvding for chokonene, en gruppe av Chiricahua-apasjer. Han spilte en viktig rolle under apachekrigene.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han var kjent for å ha startet sin egen del av stridighetene i 1861.[trenger referanse] Cochise hadde inntil da arbeidet som treflekker på Apache Pass-diligencestasjonen på Butterfield Overland Stage Line (Butterfield diligencelinje).
Den utløsende faktor for dette opprøret var en beskylding fra en hvit godseier om at Cochise og flere av hans venner hadde kidnappet hans lille sønn.[trenger referanse] Cochise og fem andre ble bedt om å komme inn til avhør. De ble garantert fritt leide av øverstkommanderende for de amerikanske soldatene på stedet, løytnant Bascome. Avhøret foregikk i et armè-telt.
Chokonene bedyret i avhøret at de ikke hadde noe å gjøre med denne kidnappingen. Senere viste det seg at de fortalte sannheten. Da Cochise og de fem andre ikke ville tilstå, bestemte lt. Bascome seg for å arrestere dem. Det oppsto kamp og det endte med at en av indianerne ble drept, fire arrestert, mens Cochise på mirakuløst vis klarte å skjære seg ut av teltet og komme seg unna. På dette tidspunktet hadde han tre kuler i kroppen.[trenger referanse]
For å få frigitt de fire chokonene som var i hærens varetekt tok Cochise og hans menn flere hvite til fange for å forsøke en byttehandel. Lt. Bascome svarte med å henge et halvt dusin chokonner, deriblant flere slektninger av Cochise.[trenger referanse]
Etter dette var Cochise i krig med den amerikanske hæren i lang tid før han sluttet fred og aksepterte en tilværelse i et reservat i 1872. I en lang periode kjempet han sammen med Juh og Mangas Coloradas.
Cochise var kjent for å være stor og sterk og meget intelligent.[trenger referanse] Han var nysgjerrig på hvordan de hvite levde og skaffet seg flere venner blant de hvite amerikanerne.
Han giftet seg med Dos-teh-seh, datteren til Mangas Coloradas, på 1830-tallet. De fikk barna Taza (1842–1876) og Naiche (c. 1856–1919).
Cochise døde i juni 1874 av sykdom, antagelig magekreft.[trenger referanse] Han regnes av mange for å ha vært en av de aller største Apache-høvdingene.[trenger referanse]
Det finnes idag ingen fotografier tilgjengelig av Cochise. Cochise County i Arizona er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11903056X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700320, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0018414[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cochise (1810?–08 June 1874), Chiricahua Apache chief, oppført som Cochise, Chiricahua Apache chief, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dee Brown: Begrabt mein Herz an der Biegung des Flusses (Kapitel 9: Cochise und die Apache Guerillas, Seite 193 bis 217), Hoffmann und Campe Verlag, Hamburg 1972, ISBN 3-455-00720-1
- Edwin R. Sweeney: Cochise: Chiricahua Apache Chief. Norman, University of Oklahoma Press, 1991
- Donald E. Worcester: Die Apachen – ‚Adler des Südwestens‘, Econ Verlag 1982, ISBN 3-430-19854-2