Clyde Pangborn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clyde Pangborn
Født28. okt. 1895Rediger på Wikidata
Bridgeport
Død29. mars 1958Rediger på Wikidata (62 år)
BeskjeftigelseFlyger Rediger på Wikidata
FarMax J. Pangborn[1]
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington
UtmerkelserHarmon Trophy
National Aviation Hall of Fame
Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey

Clyde Edward Pangborn (1895–1958), også kjent som Opp-Ned Pangborn, var en amerikansk flyger og barnstormer som utførte flystunt på 1920-tallet. Sammen med co-pilot Hugh Herndon, Jr, i 1931 var Pangborn den første til å fly non-stop over Stillehavet.[2]

Tidlig liv og Verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Clyde Edward Pangborn, sønn av Maks og Opal Lam Pangborn, ble født i Bridgeport, i Washington, i nærheten av Lake Chelan (innsjø). Hans nøyaktig fødselsår er usikkert. Han har brukt årene 1893, 1894, 1895 og 1896 på ulike dokumenter, for å endre sin alder for å vise om han var eldre eller yngre ettersom behovet var nødvendig. I en folketelling fra 1900 er Clyde Pangborn (f. oktober 1893) og hans bror Percy (f. Januar 1891) bodde sammen med sin mor, Opal i Spokane, Washington. I 1910 Clyde (alder 16) og Percy (19 år) bodd sammen med Alfred Heimark's familie i St. Maries, Benawah County, Idaho. Etter folketellingen ville Clyde ikke være 17 før oktober. Året «1895» ble brukt på hans første verdenskrig's registreringspapirer i Shoshone, Idaho. Da han var to år gammel ble hans foreldre skilt, og han flyttet til Idaho sammen med sin mor. Han ble uteksaminert fra High school i 1914 og ble registrert ved University of Idaho hvor han studerte bygningsteknikk i to og et halvt år. Pangborn var fetter av den amerikanske komponisten George Frederick McKay (1899–1970) som vokste opp i Spokane, Washington, og brukte forfatternavnet Arthur Pangborn til tekster på noen av sine komposisjoner.

Etter college arbeidet Pangborn en kort stund som ingeniør for et gruveselskap før han meldte seg til United States Army Air Service under første verdenskrig. Han fullførte flyverutdanning og ble senere stasjonert som instruktør ved Ellington Field i Houston,Texas. Mens han underviste kadetter i å fly en Curtiss JN-4 «Jenny» biplan rullet Pangborn flyet sitt på ryggen og fløy opp-ned i en lengre periode, det ga ham kallenavnet Opp-Ned Pangborn.

Luftfartskarriere[rediger | rediger kilde]

Barnstorming[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig begynte Pangborn med barnstorming, fløy på utstillinger og utførte luftakrobatikk, noe han gjorde i de neste ni årene. Han opptrådte som en del av Gates Flying Circus, hvor han var medeier sammen med Ivan Gates. De opptrådte internasjonalt og Pangborn ble kjent for å gå fra det ene til det andre flyet i luften. Tidlig i sin karriere ble han skadet. Han falt ut av en bil i fart da han forsøkte å hoppe på et fly, og dette var den eneste alvorlige personskade han fikk i løpet av hele sin karriere. Han fikk nasjonal berømmelse etter å bistå i luften for å redde en stuntkvinne, Rosalie Gordon som hadde blitt hengende i Pangborn's understell mens hun demonstrerte et fallskjermhopp i Houston, Texas. Under sin tid i Flying Circus fløy Pangborn mer enn 18 500 km og transporterte mer enn 500 000 passasjerer. Det var i denne tiden at han også møtte Hugh Herndon, som senere ble hans co-pilot i flyvningen over Stillehavet Mange som senere skulle bli viktige personer innen luftfarten fikk sin første flytur med Pangborn. En blant mange eksempler er Gregory Boyington, det berømte Verdenskrigs-ess, som fikk sin første flytur med Pangborn i en alder av 8 år under en av Pangborn's mange barnstorming opphold.

Flying Circus ble oppløst i 1929, men Pangborn fortsatte å fly med flere andre virksomheter som han eide. Den Store Depresjonen gjorde dem alle konkurs, og som et resultat, vendte han sin oppmerksomhet mot å bryte verdensrekorder.

Mislykket forsøk på å fly verden rundt[rediger | rediger kilde]

I 1931nforsøkye Pangborn og Herndon å fly rundt i verden rundt og bryte den nåværende rekorden på 20 dager og 4 timer, satt av luftskipet Graf Zeppelin i 1929. Herndon, sønn av Standard Oil-arving Alice Boardman spurte sin mor om 100 000 dollar for å finansiere reisen. Imidlertid, mens de fortsatt planla flyturen ble rekorden slått av Wiley Post og Harold Gatty, på ny tid, 8 dager og 15 timer. Pangborn og Herndon forsøkte å fly uansett, tok av fra New York 28. juli 1931 i den røde Bellanca J-300 Long Distance Special, «Miss Vedol», men dårlig vær tvang dem til å oppg sitt forsøk mens de fløy over Sibir. Paret tok av bare minutter etter John Polando og Russell Boardman, som med hell fløy til Istanbul tre dager senere.

Flyvning over Stillehavet i 1931[rediger | rediger kilde]

Pangborn og Herndon i Japan i 1931

Med sine øyne rettet mot en premie på 25 000 dollar forsøkte Pangborn og Herndon den første nonstop flyvning over Stillehavet. De fløy fra Sibir til Japan for å forberede seg. For å dokumentere dette tok Herndon flere bilder og 16 mm film, og noen av disse var tatt av Japans maritime installasjoner. Fotografering og utilstrekkelig dokumentasjon for å komme inn i landet (som de ikke hadde vært klar over), ble begge fengslet. De ble til slutt løslatt med en 1 000 dollar bot, men de fikk kun én sjanse til å ta av med «Miss Veedol». Hvis de vendte tilbake til Japan ville flyet bli konfiskert og mennene måtte vende tilbake til fengselet.

Andre komplikasjoner hindret flyvningen. Pangborn og Herndon hadde «møysommelig utarbeidet» kart og diagrammer som ble stjålet av den nasjonalistiske Black Dragon Society som ønsket at en japansk pilot skulle fly et japansk fly, og bli den første til å fullføre flyvningen. De hadde også ekstremt presise beregninger om sitt fly, forlot ingen rom for feil med Miss Veedol. Det måtte være tilstrekkelig med drivstoff, langt utover produsentens anbefaling (650 liter) ble utvidet til 915 liter, og de måtte kaste landingshjulene etter takeoff å redusere luftmotstanden.

Pangborn og Herndon tok til slutt av 4. oktober 1931 fra Sabishiro-stranden, Misawa, Aomori, Japan. Deres mål var Seattle, Washington, i underkant av 8 500 km[3] en avstand som oversteg Charles Lindbergh's flyvning fra New York til Paris med nesten 3 000 km. Tre timer etter avgang oppstod et problem enheten som var ment å kaste understellet mislykket delvis. Understellet ble kastet ut, men de to stagene ble sittende fast. Pangborn måtte klatre ut på vingen, barbeint i 14 000 fot høyde for å fjerne de.

Senere, da motoren nesten sluttet å fungere siden Herndon hadde forsømt sitt ansvar med å pumpe drivstoff fra vingetankene til de tanker i skroget som fôret motoren. Innen et par timer gikk øvre tanken igjen tørr—denne gangen sluttet motoren å gå. Fordi det ikke var innebygget selvstarter måtte Pangborn stupe flyet fra marshøyden og til 430 meter for å få motoren i gang igjen.

De fløy nesten inn i Mount Rainier nær Vancouver, British Columbia, og Seattle lå innhyllet i tåke. Herndon kom igjen ut av kurs. De bestemte seg for å fly til Boise. Da kunne kreve lengst avstand sammen med nonstop over Stillehavet. På grunn av tåke var Boise, Spokane og Pasco, Washington utilgjengelig, så de vendte tilbake til Wenatchee, Washington. De buklandet på en stripe, hugget ut i en underskog av sagebrush på Fancher Field i nærheten av det som er nå East Wenatchee. Pangborn's mor, bror, og en reporter fra den japanske avisen Asahi Shimbun hadde allerede antatt Wenatchee ville bli deres mål, og der venter de deres ankomst. Flyvningen fra Japan tok i alt 41 timer og 13 minutter. Et minnesmerke til den historiske flyvningen er reist nær landingsplassen, og propellen, skadet fra landing er utstilt i Wenatchee Valley Museum and Cultural Center. Den regionale flyplassen, Pangborn Memorial (SPIS) i East Wenatchee har også fått navn etter prestasjonen. Miss Veedol ble tatt på lastebil til Seattle der hun ble reparert og understellet erstattet. Pangborn og Herndon fortsatte til New York for å fullføre sin verden rundt flyvning. Så tidlig som i 1935, advarte han mot et potensielt japansk angrepet mot USA .[4]

1934 England-Australia konkurransen[rediger | rediger kilde]

I 1934 fløy Pangborn sammen med oberst Roscoe Turner en Boeing 247 i MacRobertson Air Race. Turner og Pangborn kom på andreplass i transport-klassen (og på tredjeplass), bak Boeing 247's kommende rival, den nye Douglas DC-2.

1936 flyvning til Moskva[rediger | rediger kilde]

I 1936 ble Vance Flygende Vinge kjøpt på auksjon i 1936 for 2 500 dollar fra Mason Aircraft Corporation. Pangborn planla å bruke flyet til en Dallas, Texas, til Moskva flyvning.[5] Pangborn ble fengslet i nærheten av den latviske grensen da han kom inn i landet uten visum. Han slapp ut 31. juli 1937 og fløy videre til Moskva med hjelp fra New York Kongressmedlemmet William Sirovich.[6]

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Da andre verdenskrig brøt ut i Europa i slutten av 1939, sluttet Pangborn seg til Royal Air Force (RAF) og hjalp til med å organisere RAF Ferry Command. Han rekrutterte piloter over hele USA og Canada for Ferge-kommandoen og Eagle Skvadron.[7] Fra 1941 til slutten på krigen i 1945 tjenstgjorde Pangborn som Seniorkaptein, Royal Air Force Ferge-Kommandoen. I løpet av denne tiden gjorde han om lag 170 trans-ocean-flyvninger (krysset både Atlanterhavet og Stillehavet). I 1942 tok han den første Lancaster tunge bombefly til USA for testing og kom senere tilbake med det samme flyet og viste det til United States Army Air Forces og til store flyfabrikker over hele USA og Canada. I løpet av denne perioden fløy Pangborn nesten hver type multi-engine fly brukt under krigen. Etter at USA gikk inn i krigen i desember 1941 tjenestegjorde han i det amerikanske militæret.

Før andre verdenskrig var han den viktigste testpilot for Bellanca Aircraft Corporation i New Castle, i Delaware. I 1937 viste han Burnelli fly i England og Europa for Cunliffe-Owen Aircraft Company of Southampton, England. Han arbeidet for Cunliffe-Owen til slutten av 1930-tallet testet militære fly.

Han ble utskrevet fra RAF i 1946 og fortsatte sin karriere som kommersiell pilot. Som en del av sitt arbeid var han en pioner i kommersielle flyruter og utviklet bedre fly. Han fikk instrument-bevis på fly alle fly—enmotors og flermotors land eller sjø—og hadde logget mer enn 24 000 flytimer i løpet av sine 40 aktive år.

Clyde Pangborn døde i 1958, og ble stedt til hvile med militær æresbevisning på Arlington National Cemetery.[8] Hans papirer er arkivert ved Washington State University.[9] og Museum of Flight, Seattle, Washington.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Pangborn, Clyde Edward (1894-1958)». HistoryLink. 12. oktober 2005. 
  3. ^ «Pangborn vs Lindbergh Flight Comparison.» Arkivert 4. mars 2017 hos Wayback Machine. onechanceforglory.com.
  4. ^ «Chicago In Range of Jap Bombers Warns Pangborn», The Chicago Tribune, 10 December 1935.
  5. ^ «Vance Flying Wing Plane Brings $2500». Berkeley Daily Gazette. 2. juni 1936. 
  6. ^ «Pangborn plans to fly on to Moscow», The Ottawa Citizen, July 21, 1937.
  7. ^ «Clyde Pangborn, Wife to Kiss and Make Up», The Milwaukee Journal, August 11, 1940.
  8. ^ «Clyde Edward Pangborn.»
  9. ^ «Clyde Pangborn papers», Washington State University