Clostera anastomosis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clostera anastomosis
Nomenklatur
Clostera anastomosis
(Linnaeus, 1758)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektClostrea
Økologi
Habitat: solrik buskmark
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norden finnes den i det sørlige Sverige og Finland
Clostera anastomosis, larve

Clostera anastomosis er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den er hittil ikke funnet i Norge, men det finnes noen funn fra Sverige ganske nær norskegrensen. Den skiller seg fra de andre nordiske medlemmene i slekten stjertspinnere (Clostera) på at forvingespissen har samme farge som resten av vingen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 31 – 44 mm), forholdsvis slank, gråbrun spinner med temmelig store vinger. Hodet er forholdsvis stort, labialpalpene stikker noe fram foran hodet, sett ovenfra. Antennene er smalt fjærformede hos begge kjønn, bredest hos hannen, litt over en tredjedel så lange som forvingen. Brystet er lyst gråbrunt, hos hannen med en stor, sjokoladebrun flekk i midetn. Bakkroppen er tett kledt med korte, brune hår og ender bakerst i en dusk av lange hår som hos hannen er todelt. Forvingen er varundet trekantet, gråbrun, av og til litt gul- eller rødaktig. Den har tre lysere tverrstriper som noen ganger er litt utydelige, og nær midten en rund, litt mørkere flekk som er delt i to av en lys stripe. Forvingespissen har samme farge som resten av vingen. Bakvingen er ensfarget brun. Larven er lang og tynn, med spredte, ganske lange, grålige hår. Den er gulgrå på buken og sidene, svart på ryggen med en gul stripe mellom de to fargene. Oppe på siden av hvert kroppslegg sitter det en rød vorte med 2-3 børster ytterst, disse er størst på de to første leddene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larven lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), oftest på osp men også på svartvier (Salix nigricans) og istervier (Salix pentandra), trolig også på andre vier-arter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juli. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Hunnene er svært fruktbar og kan legge opptil 800 egg på undersiden av vertsplantenes blader, fortrinnsvis på busker og småtrær som står på varme, solåpne steder. Et særtrekk ved denne arten er at den overvintrer som larve – alle andre europeiske tannspinnere overvintrer som pupper. Larven fullfører sin utvikling neste vår, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe som klekkes etter 10 – 14 dager. Interessant nok påvirker temperaturen under puppetiden sommerfuglens farge. Om det har vært varmt og tørt blir de voksne sommerfuglene forholdsvis lyse, mens kjølig og fuktig vær gir mørke sommerfugler.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Denne arten forekommer i Sør- og Mellom-Europa, videre østover gjennom Russland like til Korea, Kina og Japan. I Norden finnes den i de sørlige delene av Sverige og Finland. Den fantes før på Bornholm i Danmark men ser ut til å være utdødd der.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]