Clemente Domínguez y Gómez
| Clemente Domínguez y Gómez | |||
|---|---|---|---|
| Født | Clemente Domínguez Gómez 23. mai 1946  Écija | ||
| Død | 22. mars 2005 (58 år) Utrera | ||
| Beskjeftigelse | Clergyman | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
Clemente Domínguez y Gómez (født 23. mai 1946 i Sevilla i Andalucia i Spania, død 22. mars 2005 i El Palmar de Troya i Utrera i Spania) var en spansk religiøs personlighet. Han etablerte den palmariansk-katolske kirke som en utgrening av den katolske kirke i 1975. Han utropte seg selv den 6. august 1978 til palmarisk-katolsk pave med navnet Gregor XVII.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Fra 1969 besøkte Domínguez regelmessig den sørspanske landsbyen Palmar de Troya, der han som han selv sa siden 1968 hadde hatt mariaåpenbaringer. Disse åpenbaringene var ledsaget av guddommelige inngivelser og av stigmata. Han skulle ved en anledning ha mistet 16 liter blod. Dette blodet ble underkastet undersøkelser, og det ble hevdet at blodet ikke stammet fra ham selv.
Domínguez, som var legmann, kontaktet erkebiskop Marcel Lefebvre og ba ham om å ordinere seg. Dette sendte imidlertid i utgangspunktet bare prester. En tidligere professor ved presteseminaret i Écone, Maurice Revaz, overtalte senere den vietnamesiske emeriterte erkebiskop Pierre Martin Ngô Đình Thục til å foreta ordinasjonene i januar 1976. Han ordinerte Clemente Domínguez y Gómez til prest, og ti dager senere - den 11. januar - til biskop, uten noe pavelig mandat.[1]
I 1976 var Domínguez mistet øyeeplene i en bilulykke.[2] Etter en guddommelig visjon kalte han seg nå fader Fernando.
Den 6. august 1978, ved pave Paul VI død i Roma, ble han så valgt av sine «kardinaler» til pave.
Etter dette skulle Domínguez selv ordinere andre andre mennesker til prester og biskoper, inkludert mindreårige.
I 1983 ble han sammen med de prestene og biskopene han hadde ordinert ekskommunisert av den katolske kirke.
Som pave Gregor XVII helligkåret han den spanske diktator Francisco Franco, blant annet fordi han hadde forsvart kristendommen under den spanske borgerkrig og i tiårene han deretter styrte Spania. Han helligkåret også Kristoffer Columbus.
I 1990-årene ble Gregor XVII beskyldt for seksuelle forgåelser mot en rekke av sine prester og nonner. I 1997 medgav han dette og bad om forlatelse.[2]
Han ble den palmarisk-katolske kirke etterfulgt av Manuel Corral, som tok navnet pave Peter II.
Den katolske kirkes holdning[rediger | rediger kilde]
I den grad han kategoriseres fra romersk-katolsk hold er det som en såkalt motpave, og han ble ekskommunisert i 1983. Hans selvforståelse som pave ble ikke tatt alvorlig av katolikker flest, og det overveldende flertall av dem var ikke oppmerksom på hans eksistens.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Youhanan VIII Hormez (1760-1838)
- Biskop Isaie Jesu-Yab-Jean Guriel (1758-1833) *bispeviet 1795
- Erkebiskop Augustin Hindi (?-1828) *1804
- Patriark Joseph VI Audu (1790-1878) *1825
- Patriark Pierre Élie XII Abbolyonan (1840-1894) *1874
- Patriark Yousef VI Emmanuel II Thomas (1852-1947) *1892
- Biskop François Daoud (David) (1870-1939) *1910
- Erkebiskop Antonin-Fernand Drapier, O.P. (1891-1967) *1929
- Erkebiskop Pierre Martin Ngô Đình Thục (1897-1984) *1938
- Thuc-linjen (sedesvakantistisk eller sedesprivasjonistisk)
- Erkebiskop Pierre Martin Ngô Đình Thục (1897-1984) *1938
- Palmarianere
- Biskop Clemente Domínguez y Gómez (1946-2005) *1976
- Thuc-linjen (sedesvakantistisk eller sedesprivasjonistisk)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Apeles Santaolaria, José (2005): El Papa ha muerto, ¡viva el Papa!: cómo cambia el poder en el Vaticano. Barcelona: Áltera SL. ISBN 84-89779-66-X.
- Garrido Vázquez, Moisés; Fernández Bueno, Lorenzo (2004): El negocio de la virgen: Tramas políticas y económicas de milagros y curaciones. Ediciones Nowtilus SL. ISBN 978-84-9763-128-0.
- Rodríguez, Pepe (1997): El poder de las sectas. Barcelona: Ediciones B, S.A. ISBN 84-406-7205-5.
- Rodríguez, Pepe (1985): Las sectas hoy y aquí. Conocer a tiempo. Barcelona: Tibidabo Ediciones, S.A., Barcelona. ISBN 84-86421-01-2.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Notification». www.vatican.va. Besøkt 18. august 2021.
- ^ a b Y Clemente ascendió a «sus» cielos, Eduardo del Campo, El Mundo Crónica, 27. mars 2005, Nº 493.