Claus von Bülow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Claus von Bülow
Claus von Bülow on After Dark on 13 September 1997.jpg
FødtClaus Cecil Borberg
11. aug. 1926[1][2][3]Rediger på Wikidata
KøbenhavnRediger på Wikidata
Død25. mai 2019[3]Rediger på Wikidata (92 år)
LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sosietetsperson, advokatRediger på Wikidata
Utdannet ved Trinity College, Sciences PoRediger på Wikidata
Ektefelle Sunny von Bülow (19661987)Rediger på Wikidata
Far Svend BorbergRediger på Wikidata
Mor Jonna BülowRediger på Wikidata
Barn Cosima von Bülow PavoncelliRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av St Moritz Tobogganing ClubRediger på Wikidata

Claus von Bülow (født Claus Cecil Borberg 11. august 1926 i København, død 25. mai 2019 i London[4]) var en britisk person med danske og tyske foreldre.[5] Han var advokat, og ble kjent for en serie rettssaker da han ble anklaget, kjent skyldig men etterhvert frikjent for, drapsforsøk på sin hustru.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Claus von Bülow var sønn av den danske forfatter Svend Borberg. Moren Jonna var av en gammel dansk-tysk adelsslekt Bülow, opprinnelig fra Mecklenburg i Tyskland, og datter av den danske tidligere justisminister og folketingspresident Frits Bülow. Faren Svend Borberg ble etter krigen av sine landsmenn ansett som «værnemager» (krigsprofitør som samarbeidet med okkupanten), hvorfor Claus von Bülow valgte sin mors etternavn.

Von Bülow fikk eksamen fra Trinity College i Cambridge i England.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter en tid som advokat i London, arbeidet Bülow som personlig assistent for J. Paul Getty etter å ha lest jus i London i 1950-årene. Skjønt han hadde varierende oppgaver for Getty, ble Bülow især meget kjent med oljeindustriens økonomiske aspekter. Getty skrev at Bülow oppviste «remarkable forbearance and good nature» som hans tidevise lodd som «whipping boy».[7] Von Bülow fortsatte med å arbeide for Getty inntil 1968, og arbeidet deretter som konsulent i oljeindustrien.

Ekteskap og påståtte drapsforsøk[rediger | rediger kilde]

Den 6. juni 1966 ble han gift med Martha Sharp («Sunny») Crawford (født Martha Sharp Crawford, 1931-2008), som tidligere hadde vært gift med fyrst Alfred Auersperg (1936–1992) som hadde etterlatt henne en stor arv. Sunny hadde en sønn og en datter fra dette ekteskap og fikk med Claus von Bülow i 1967 datteren Cosima Iona von Bülow. Cosima giftet seg med den italienske greve Riccardo Pavoncelli i 1996.[8]

Claus von Bülow ble tiltalt for forsøk på drap på Sunny von Bülow ved å gi henne en overdose insulin i 1980. Hun hadde det året falt et koma som skulle vedvare til hennes død.

I 1982 ble Bülow av en domstol i Newport i Rhode Island i USA funnet skyldig i mordførsøk og dømt til 30 års fengselsstraff. Han anket dommen, og engasjerte Harvard-professor Alan M. Dershowitz til å støtte seg. Dershowitz var rådgiver til forsvarergruppen ledet av Thomas Puccio, en tidligere føderal aktor.[9] Dershowitz' bestrebelser for å få Bülow frikjent ble assistert av Jim Cramer og New Yorks senere Attorney General og guvermør Eliot Spitzer, som begge den gang var studenter ved Harvard Law School.[10]. Det lyktes Bülows team å få domfellelsen opphevet i 1984, og i en ny runde i retten i Verfahren i 1985 ble Bülow frikjent på alle punkter. Rettssakene oppnådde betydelig mediedekning.

Dramaet ble filmatisert i Reversal of Fortune med skuespillerne Glenn Close og Jeremy Irons i hovedrollene som Sunny og Claus von Bülow.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00067099, oppført som Claus (Borberg) von Bülow[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p9250.htm#i92499[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12191658p[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nemy, Enid (30. mai 2019). «Claus von Bülow Dies at 92; Society Figure in High-Profile Case». The New York Times. 
  5. ^ Claus von Bülow
  6. ^ State v. von Bülow, 475 A.2d 995 (R.I. 1984).
  7. ^ «The Claus Von Bülow Affair: Dead at Christmas». 
  8. ^ «The Peerage – Person Page 14794: Count Riccardo Pavoncelli». thepeerage.com. Besøkt 15. mars 2013. 
  9. ^ «Dramatis Personae». Reversal of Fortune: Inside the von Bülow Case. New York: Random House. 1986. s. xiv. ISBN 0394539036. «Alan Dershowitz, chief counsel for the appeal and the new trial motion, and strategist and consultant for the second trial ... Thomas Puccio, Claus von Bülow's chief trial lawyer for the second trial. Former Abscam prosecutor» 
  10. ^ Masters, Brooke A. "Spoiling for a Fight: The Rise of Eliot Spitzer" New York: Henry Holt & Co. (2006) s. 30

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]