Claude Farrère
| Claude Farrère | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frédéric Charles Pierre Édouard Bargone 27. apr. 1876[1][2][3][4]  Lyon[5][6][7] 6. Arrondissement[2] | ||
| Død | 21. juni 1957[1][8][3][4] (81 år) Paris[9][6][7] 5. arrondissement[8] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, manusforfatter, journalist, marineoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École navale | ||
| Ektefelle | Henriette Roggers | ||
| Far | Pierre Bargone | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Gravlagt | cimetière de Sainte-Foy-lès-Lyon[10] | ||
| Medlem av | Académie française (1935–) | ||
| Utmerkelser | Goncourt-prisen (1905) (for: Les Civilisés) | ||
Claude Farrère, egentlig Frédéric-Charles Bargone (født 27. april 1876 i Lyon i Frankrike, død 21. juni 1957 i Paris) var en fransk forfatter. Hans romaner utspiller seg blant annet på steder som Istanbul, Saigon og Nagasaki.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Farrère kom fra en gammel militærfamilie.[trenger referanse] Hans far var oberst og sønnen gikk i hans fotspor og begynte sin militære karriere i 1894 da han ble opptatt på École navale.
Offiser[rediger | rediger kilde]
Han ble forfremmet til enseigne de vaisseau i 1899, ble løytnant i 1906, kjempet i første verdenskrig og ble korvettkaptein i 1918.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Året etter forlot han den franske flåte for å helt vie seg til sitt forfatterskap. Han hadde da allerede mottatt Goncourtprisen for sin roman Les Civilisés.
Farrère var i sitt forfatterskap influert særlig av Pierre Louÿs og Victor Segalen.[trenger referanse] Hans eget forfatterskap influerte i din tur blant annet Pierre Loti.[trenger referanse]
Parfymeselskapet Guerlain i Paris lot seg inspirere av Farrères roman Die Marquise Yorisaka (La Bataille) og kreerte en parfyme oppkalt etter verkets protagonist «Mitsouko».[trenger referanse]
I 1933 engasjerte Farrère seg i Comité français pour la protection des intellectuels juifs persécutés, en organisasjon som arbeidet for å besskytte jødiske intellektuelle fra forfølgelse, og krevde at Frankrike skulle ta i mot jøder som flyktet fra Tyskland, såvel av barmhjertighetsgrunner som for Frankrikes eget beste; det skulle være til gagn for Frankrike å ta imot dem på samme vis som Tyskland hadde tatt imot franske protestanter (hugenotter) som hadde dratt sin vei i samband med opphevelsen av ediktet i Nantes i 1685[11].
Den 6. mai 1932, da den mentalt ustabile russiske emigrant Paul Gorgulov myrdet Paul Doumer ved åpningen av en bokmesse i Hôtel Salomon de Rothschild, kastet Farrère seg i veien og ble skuddskadet i den ene armen av to kuler. Doumer døde dagen etter.
Farrère ble innvalgt i det franske akademi den 28. mars 1935, samtidig som André Bellessort og Jacques Bainville og slo sin konkurrent til den avdøde politiker Louis Barthous plass 28, Paul Claudel, med fem stemmer.[trenger referanse]
Bibliografi (i utvalg)[12][rediger | rediger kilde]
- Fumée d'opium, roman (1904)
- Les civilisés, roman (1905)
- L'homme qui assassina, roman (1907)
- La bataille, roman (1909)
- La maison des hommes vivants, roman (1911)
- La marche funèbre, novellesamling (1929)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118875558, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fødselsattest, www.fondsenligne.archives-lyon.fr, besøkt 15. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Claude Farrere, Munzinger IBA 00000003376, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118875558, besøkt 2. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фаррер Клод, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b dødsattest, side(r) 3, archives.paris.fr, besøkt 15. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ralph Schor, L’Antisémitisme en France pendant l’entre-deux-guerres, Bruxelles, Complexe, 2005, side 247, 295 og 299–300
- ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Claude Farrère – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Claude Farrère på Internet Movie Database
- (sv) Claude Farrère i Svensk Filmdatabas
- (fr) Claude Farrère på Allociné
- (en) Claude Farrère på AllMovie
- (en) Claude Farrère hos The Movie Database
- (en) Claude Farrère hos Internet Broadway Database
- (sv) Bargone, Frédéric Charles i Nordisk familjebok (2. utgave, 1922)
- (fr) Claude Farrere på Librairie Marine
- (fr) Claude Farrère på webstedet Lettres du Mékong
- (fr) Biografi Det franske akademi