Claude Dornier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claude Dornier
Født14. mai 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kempten[5]
Død5. des. 1969[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Zug[5]
BeskjeftigelseQ10497074, luftfartsingeniør, gründer Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität München
BarnClaudius Dornier
Peter Dornier
Silvius Dornier
Christoph Dornier
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1940)[6]
NasjonalitetFrankrike
Tyskland
Medlem avVerein Deutscher Ingenieure (1943) (styremedlem)
Corps Suevo-Guestphalia München
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1964)
Ludwig-Prandtl-Ring (1959)
Wehrwirtschaftsführer

Claude Dornier 1931 foran en Dornier Do K-3.

Claude (Claudius) Honoré Desiré Dornier (født 14. mai 1884 i Kempten i Allgäu, død 5. desember 1969) var en tysk flykonstruktør og grunnlegger av Dornier GmbH. Hans navn lever fortsatt i de fly som er oppkalt etter ham, inkludert den 12-motors Dornier Do X flybåt, som i flere tiår var verdens største fly.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en fransk vinimportør og hans tyske kone. Claude Dornier ble født i Bayern hvor han vokste opp og gikk på skole med vitenskap som sin største interesse. Dornier flyttet deretter til München hvor han ble uteksaminert i 1907 fra Technische Universität München.

Som ung ingeniør arbeidet Dornier først med styrkeberegninger i Karlsruhe. I 1910 begynte han ved Luftschiffbau Zeppelin i Friedrichshafen ved Bodensjøen hvor han avanserte raskt på grunn av sine evner og fikk snart Ferdinand von Zeppelins oppmerksomhet. Han ble raskt utnevnt som Zeppelins personlige rådgiver. Dornier begynte med grunnleggende forskning for å forbedre styrken i lettmetall og senere på fly og gigantiske flybåter bygget i metall.[7] Han var ansvarlig for utviklingen av de første fly med selvbærende skrog helt i metall, inkludert Zeppelin-Lindau D 1 som var det første av slike fly som kom i drift.[8]

Dornier er også anerkjent i tysk luftfartshistorie for sine unike konsepter i flermotor-installasjoner. Hans fly brukte ofte sammenkoblede propeller på forsiden og baksiden av motoren montert nacelles i en push-pull-konfigurasjon.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1940[9] og ble derfor etter krigen fengslet noen måneder. I 1948 klassifiserte en denazifiseringsdomstol ham som "medreisende" (gruppe 4). Dette på grunn av at et NSDAP-medlem bare kunne defineres som frikjent hvis det kunne bevises at vedkommende hadde tatt aktivt del i handlinger mot regimet.

Dornier fikk Ludwig-Prandtl-Ring fra Deutsche Gesellschaft für Luft- und Raumfahrt for «fremragende innsats innen flyteknikk» i 1959.[trenger referanse]

Hans sønn, Claudius Dornier jr. (10. desember 1914 (Friedrichshafen) – 30. april 1986 (München)), var også flykonstruktør.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Claudius Dornier, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claudius-Dornier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Claudius Dornier jr., Munzinger IBA 00000002262, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дорнье Клаудиус, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.hannover-gis.de, besøkt 7. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. august 2005. Besøkt 19. desember 2005.  - About Claude Dornier
  8. ^ Grosz, 1998, p.0
  9. ^ «Stichtag - 5. Dezember 1969: Claude Dornier stirbt in Zug». www1.wdr.de (tysk). 5. desember 2019. Besøkt 23. april 2021. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Grosz, Peter: Dornier D.I Windsock Mini.Utgiver: Albatros Publications, Hertfordshire, (1998) isbn=9780948414923
  • Kössler, Kar: Dornier - Die Chronik des ältesten deutschen Flugzeugwerks. Utgiver: Walter Biering Gmb. Friedrichshafen, (1985) isbn=3-925505-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]