Clark Terry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clark Terry

Clark «Mumbles» Terry (født 14. desember 1920 i St. Louis, død 21. februar 2015[1]) var en amerikansk jazzmusiker (trompet og flygelhorn), kjent fra en rekke innspillinger.

Etter å ha tjenestegjort i US Navy (1942–45) spilte han med Charles Barnet (1947) og Count Basie (1948–51). Hans berømmelse steg som medvirkende i Duke Ellingtons orkester (1951–59), og han ble (med Miles Davis) en av de tidligste jazzutøvereflygelhorn (1958). Terry spilte så i NBCs fjernsynsorkester under Doc Severinsen (1959–71) der han utviklet sin særegne mumlende scatteknikk. Han besøkte Paris med Quincy Jones (1959–60).

Med Oscar Petersons trio og Bob Brookmeyer kvintett ga han ut flere bestselgere i 1966. Samme året var han og Dexter Gordon trekkplaster på Kongsberg Jazzfestival, men begge meldte avbud en uke før.[2] Han var på Moldejazz i 1971 med Jaki Byard på piano, Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass og nordmannen Espen Rud på trommer. I 1973 var han tilbake i Molde med Clark Terry Big Band (amerikanske musikere).[3] Ellers var han instruktør og utøver i det norske Bodega Band i Trondheim og gjorde opptak med de i 1978. Andre skandinaver han samarbeidet med var Arne Domnérus, Mads Vinding og Lennart Åberg. I 1985 reiste han rett fra cruisejazz på SS Norway til konsert på Oslo Jazzhus.[4] Han meldte avbud til Moldejazz i 1988 men rakk Oslo Jazzfestival uka efter.[5] Atter var han ved Oslo Jazzfestival med egen kvintett i 1992. I 1996 gjestet han Sandvika med kvintett. I 1999 rakk han Molde Jazzfestival med påfølgende visitt ved Oslo JazzfestivalCosmopolite. Fra 2000 ledet han sin egen «Clark Terry Jazz Festival» ved University of New Hampshire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trumpeter Clark Terry who played in Tonight-Show dies at 94 fra Variety.com
  2. ^ Økonomiske problemer etter jazz-festivalen i Kongsberg i VG den 19. august 1966.
  3. ^ musikerliste fra moldejazz.no (Sist lest 23. februar 2015).
  4. ^ Randi Hultin, Clark Terry i fjernsyn og Oslo Jazzhus den 25. februar 1985.
  5. ^ Stein Kagge, Stormapplaus for gnistrende Jazzveteraner i Aftenposten den 4. august 1988.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]