Claire Redfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Claire Redfield er en fiktiv person i Resident Evil spill- og filmserien. Hun er blant hovedpersonene i serien, hun er hovedperson i Resident Evil Code: Veronica og i Resident Evil 2,[1] og i begge drives hun av søket etter sin forsvunne bror, Chris. Hun går på college og en av favoritt-aktivitetene hennes på fritiden er å kjøre motorsykkel.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Under utviklingen av det som snart skulle bli Resident Evil 2, så besto hovedrollene i spillet av ei kvinne som het Eliza Walker og en mann som het Leon S. Kennedy. Når Capcom forkastet et nesten 80% ferdig Resident Evil 2 (som senere ble omdøpt Resident Evil 1,5), begynte de på ny med hele utviklingen av spillet, den kvinnelige hovedrollen ble re-designet og kun noen få aspekter av den opprinnelige personligheten ble bevart. Den viktigste forandringen var nok kanskje historiemessig, jenta fikk ett nytt navn, Claire Redfield og hun var nå søsteren til den ene hovedpersonen fra det første spillet, Chris. For at dette skulle virke realistisk så finjusterte designerne utseendet hennes slik at hun skulle ligne mer på broren. (Noe som blant annet inkluderte å gjøre hårfargen og øyenfargen hennes brun).

Hennes historie i Resident Evil 2 er sentrert rundt Claires søken etter Chris, broren som forsvant på mystisk vis etter hendelsene i Resident Evil. Claire reiser til Raccoon City, men byen er blitt full av zombier. Hun og en politimann, Leon S. Kennedy søker tilflukt i en politistasjon. Claire finner med en gang ut at broren har etterforsket utenlandsaktiviteten til Umbrella Corporations, selskapet som sto bak zombieutbruddet, og at han har reist til Europa for å stoppe dem en gang for alle. Resten av spillet handler om at Claire leter etter en vei ut fra byen. Hun beholder kontakten med Leon over radio og hun får med seg ei jente som heter Sherry Birkin på laget, alt dette samtidig som hun slåss mot djevelske fiender, inkludert en mutert William Birkin. Claire finner en hemmelig gang som fører henne til et underjordisk laboratorium eid av Umbrella. Claire, Leon og Sherry klarer til slutt å flykte, og alle tre får tilintetgjort en enda sterkere William Birkin. Man finner i Resident Evil 3 ut at Claire reiste alene til Europa for å lete etter broren, mens Leon og Sherry ble hentet av militæret, Leon for at han skulle bli trent opp til å bli en Secret Service-agent, og Sherry for (til nå) helt ukjente grunner.

I Code Veronica er Claire spillbar som hovedperson i den første halvdelen av spillet. Etter å ha mislykkes i å infiltrere et anlegg eid av Umbrella, blir hun tatt til fange. Etter at en av Umbrellas rivaliserende selskap har startet et utbrudd, flykter Claire ved hjelp av en medfange som heter Steve Burnside, og hun slår senere følge med ham. Duoen flykter i et fly, bare for å krasjlande i et annet Umbrella-anlegg, denne gangen i Antarktis. De blir tatt til fange av Alexia Ashford, som planlegger å teste et virus som heter «T-Veronica Viruset» på dem. Den andre halvdelen av spillet følger Chris mens han prøver å redde søsteren fra anlegget. Han får reddet henne, før de går sammen for å ta en omkamp med Alexia. Det blir funnet ut at søsknene klarer å sprenge anlegget før de flykter. De holder et løfte om å stoppe Umbrella en gang for alle.

Claire i filmene[rediger | rediger kilde]

Claire har til nå bare dukket opp i den tredje Resident Evil-filmen. Hun er forskjellig fra sin spill-motpart i det at hun leder en rekke overlevende gjennom Nevadaørkenen i USA. Claire har her med seg Alice fra den første filmen og Carlos Oliveira fra Resident Evil 3-spillet. På slutten av filmen flykter hun og de resterende overlevende til Alaska i et helikopter.[3] Personen som spiller henne i filmen er Ali Larter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Claire Redfield». IGN. Besøkt 11. april 2016. 
  2. ^ «WebCite query result». www.webcitation.org. Arkivert fra originalen 12. august 2010. Besøkt 11. april 2016. 
  3. ^ «Babes of Resident Evil - IGN». IGN. Besøkt 11. april 2016.