Claire Bloom
| Claire Bloom | |||
|---|---|---|---|
 Claire Bloom 1958. (svensk) | |||
| Født | 15. feb. 1931[1][2][3][4] (94 år)Finchley | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller, filmskuespiller | ||
| Utdannet ved | Central School of Speech and Drama[5] Guildhall School of Music and Drama | ||
| Ektefelle | Hillard Elkins (1969–1972) Philip Roth (1990–1995) Rod Steiger (1959–1969; avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Søsken | John Bloom | ||
| Barn | Anna Steiger | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Evening Standard Theatre Award for Best Actress BAFTA Award for Most Promising Newcomer to Leading Film Roles (1953; for verk: Rampelys)[6] | ||
| Aktive år | 1948–2020 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Claire Bloom (født 1931) er en britisk skuespiller kjent fra Hollywoodfilmer, britiske TV-serier og teaterscener i London.
Hun er født Patricia Claire Blume i London,[7] flyttet til USA under den andre verdenskrig, hvorfra hun returnerte for å studere teater og debuterte i 1947.[8] Der ble hun i 1949 ble oppdaget av Charlie Chaplin for å bekle en sentral rolle i Hollywood-filmen «Limelight», på norsk «Rampelys» fra 1952.[9] Etter denne var hun en tid ved det gamle teatret Old Vic i fødebyen London, før hun atter entret kinolerretet i filmer som «The Man Between» mot James Mason i 1953, «Richard III» mot Laurence Olivier i 1955, og «Aleksander den Store» mot Richard Burton i 1956.[8] Bloom hadde hovedrollen i Stefan Zweig sin «Sjakknovelle» fra 1941, sammen med Curd Jürgens som var gift fem ganger.[10]
På tidlig 1970-tall var hun bosatt i New York City og var Hedda Gabler på Broadway, samt Nora i «et dukkehjem».[11] Begge iscenesatt av Hillard Elkins, som var hennes ektemann fra 1969 til 1972.[8] På NRK kunne man i 1978 se henne i spillefilmen «Tre i to går ikke sammen» fra 1969, med blant andre motspilleren Rod Steiger, som forøvrig også hadde vært gift med henne fra 1959 til 1969 og Peggy Ashcroft.[12] Etter tretten år fra London-scenen var hun i 1990 tilbake sammen med Espen Skjønberg i oppsetning av «Når vi døde vågner» på Almeida Theatre.[13] En av hennes seneste roller var i «Kongens Tale» i 2010.[7]
Bokutgivelse
[rediger | rediger kilde]- Limelight and After: The Education of an Actress, 1982
- Leaving a Doll's House, 1996. Om sitt tredje ekteskap med Philip Roth.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claire-Bloom, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID af710008e41444cc84b48c2986e6e4c1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 597358, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ High Profile Alumni, www.cssd.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «BAFTA | Most Promising Newcomer To Film in 1953»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (no) «Claire Bloom» i Store norske leksikon
- ^ a b c «Claire Bloom begeistret for Ibsens kvinneroller». Østlendingen. 29. mars 1971.
- ^ «Verden har fått en ny skuespillerinne». Porsgrunns Dagblad. 21. september 1952.
- ^ «På Gjøvik kino». Samhold-Velgeren. 11. oktober 1966.
- ^ «Et dukkehjem i London». Rjukan Arbeiderblad. 19. mars 1973.
- ^ «Tre i to går ikke». Fosna-folket. 6. januar 1978.
- ^ «OSLO for Claire og Espen?». VG. 6. februar 1990.
- ^ Andreas Wiese (22. mai 2011). «Bok over bok». Dagbladet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Claire Bloom på Internet Movie Database
- (sv) Claire Bloom i Svensk Filmdatabas
- (da) Claire Bloom på Filmdatabasen
- (da) Claire Bloom på Scope
- (fr) Claire Bloom på Allociné
- (en) Claire Bloom hos Rotten Tomatoes
- (en) Claire Bloom hos The Movie Database
- (en) Claire Bloom hos Internet Broadway Database