Etnahund

Etnahund
Cirneco dell'Etna
Hundetype	Podenco, spisshund
Opprinnelse	Sicilia, Italia
Egenskaper	Familiehund, jakthund
Livsløp	9-14 år
Størrelse	Liten-middels (8-12 kg)
Passer for	Erfarne
	Anerkjennelser
FCI	Gruppe 5, seksjon 7 ; (FCI #199)
AKC	Sjekk!
CKC	Sjekk!
KC	Hounds
UKC	Sighthounds and Pariahs
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Etnahund, eller Cirneco dell'Etna som den kalles i hjemlandet Italia, er en relativt liten hund av podencotype. Den stammer opprinnelig fra strøkene rundt vulkanen Etna, på østkysten av Sicilia mellom Messina og Catania.^[1]

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Navnet «Cirneco» stammer fra de gamle grekernes betegnelse av Sicilia. Det hersker enighet om at etnahund må ha et felles opphav med podencoer og faraohund, men den er betydelig mindre enn disse, selv om utseendet for øvrig er nærmest identisk. Det har eksistert en teori om at disse hundene opprinnelig ble bragt til Sicilia og områdene rundt Middelhavet med fønikerne, men moderne forskning har vist at dette ikke stemmer for podencoene. Funnet av en gammel romersk mynt, der en etnahundlignende hund er avbildet på reversen, indikerer imidlertid at denne hunden som type kan ha eksistert på Sicilia i mer enn 2 000 år. Som hunderase eller landrase hersker det imidlertid fortsatt stor usikkerhet omkring opphavet. Den kan ha oppstått i distriktet rundt vulkanen Etna, men når vet man altså fortsatt ikke.

Størrelsen kan være en indikasjon på at typen har tilpasset seg et tøft liv i skråningene på vulkanen, idet mindre vekt gjør det lettere for hunden å ferdes i det bratte terrenget. Man antar derfor at den opprinnelig har vært større enn dagens hunder er.

Til Norge kom den første etnahunden i april 1998. Det var en finsk import. Det første kullet ble født her i januar 2000.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Etnahund er en elegant og langbeint hund med en kvadratisk kropp, som har mange fellestrekk med myndene. Den er kvikk og hurtig, og galopp er en naturlige bevegelsesform. Den har et edelt utseende med tørre, rene linjer, og den er elegant og lettvint, men likevel muskuløs. Hodet er kileformet, langt og smalt som hos myndene, men den har stående spisse ører og markert stopp. Den lange halen bæres på myndevis.

Pelsen er kort (ca. 3 cm lang på kroppen, men kortere på hodet, halen og beina), litt stri og glatt tilliggende. Fargen er ensfarget rød eller rød med hvite tegninger. Ensfarget hvit med orange tegninger er også tillatt i noen land, men ikke ønskelig.

Hannene blir normal 46–50 cm i skulderhøye og veier gjerne 10–12 kg. Tispene blir normalt 42–46 cm i skulderhøyde og veier gjerne 8–10 kg.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig er etnahund en jakthund som benytter både, syn, hørsel og lukt like aktivt når den jakter. Den har først og fremst vært benyttet til jakt på kanin, hare, fasan og rapphøne i vanskelig terreng, men den har også egenskaper til å jakte annet vilt. Jaktinstinktet er fortsatt sterkt, og den er lynhurtig og svært utholdende i sin jaktform (hetsjakt).

Rasen har også naturlige instinkter som vakthund. I dag blir denne hunden først og fremst skattet som familiehund utenfor sitt naturlige habitat, men den har også mange egenskaper som gjør den ypperlig egnet innen en rekke former for hundesport.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Etnahund er en hunderase med sterk personlighet og stor egenvilje. Den er livlig, leken og snill og har et jevnt godt gemytt som familiehund. Den knytter sterke bånd til medlemmene familien og er gjerne reservert overfor fremmede, men normalt aldri aggressiv. Den trenger en tydelig, men varsom leder.

Annet[rediger | rediger kilde]

Etnahund er en sjelden rase over hele verden. Noen få eksemplarer har blitt importert til Norge så langt. Den trenger ofte og regelmessig mosjon for å trives maksimalt. Rasen har få eller ingen arvelige helsemessige problemer, og pelsen krever kun moderat vedlikehold. Den er svært nøysom i kosten.

Det er per 2018 ca 30-40 individer i Norge.