Cindy Birdsong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cindy Birdsong
Cindy Birdsong (1967).jpg
Født15. desember 1939 (78 år)
Mount Holly, New Jersey
Beskjeftigelse Sanger, sykepleier
Nasjonalitet USA

Cynthia Ann Birdsong-Hewlett (født 15. desember 1939 i Camden i New Jersey)[1], best kjent som Cindy Birdsong, er en soul-/rhythm-and-blues-sanger fra USA. Hun var med i The Supremes det meste av tida fra 1967 til 1976.

Birdsong var først med i gruppa The Ordettes, som etter hvert skifta navn til Patti LaBelle & the Bluebelles.[2] De hadde suksess med sanger som «I Sold My Heart to the Junkman», «You'll Never Walk Alone» og «Down the Aisle».[3]

I 1967 fikk Birdsong tilbud fra Motown-direktør Berry Gordy om å erstatte Florence Ballard i The Supremes. Ballard var på denne tida ustabil på grunn av intern uro i gruppa og stort alkoholforbruk. En periode var Birdsong stand-in ved tilfeller da Ballard ikke dukka opp eller kunne delta, og i juli blei utskiftninga gjort offisiell. Omtrent samtidig endra gruppa navn til Diana Ross & the Supremes.[4][5]

Birdsong hadde en viss likhet med Ballard og passa dermed godt på sceneopptreder.[6] Imidlertid er det mer sporadisk hun deltar på studioplater de første par åra. I denne perioden er det stort sett Diana Ross som er den faste deltakeren. Birdsong og Mary Wilson er i mange tilfeller bytta ut med andre korister, ofte Motowns faste backinggruppe, The Andantes.[7]

I 1970 forlot Ross gruppa, og Jean Terrell kom inn som ny førstesanger. Navnet blei atter The Supremes, og Wilson og Birdsong fikk en noe mer framtredende plass.[8][9]

Da Birdsong blei gravid, blei ho tidvis erstatta av Lynda Laurence, og i april 1972 blei skiftet offisielt. På slutten av 1973 skjedde det motsatte; Birdsong overtok for en gravid Laurence og var nå med til februar 1976.[10]

Etter en ti år lang pause fra sangen gav Birdsong i 1987 ut solosingelen «Dancing Room». Hun spilte også inn flere andre sanger, men disse blei ikke utgitt.[11]

I 1983 møttes Wilson, Ross og Birdsong i et tv-show i forbindelse med Motowns 25-årsjubileum.[12] I en periode var Birdsong med i gruppa Former Ladies of the Supremes (sammen med Jean Terrell og Scherrie Payne).[13] I 1999 sang hun igjen «You'll Never Walk Alone» med The Bluebelles, da de fikk en pris fra R&B Foundation.[14] I 2004 opptrådte hun med Mary Wilson og Kelly Rowland (fra Destiny's Child) i en medley av Supremes-slagere i et tv-program samband med Motowns 45-årsjubileum.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Colin Larkin: The Encyclopedia of Popular Music, Omnibus Press 2011, ISBN 9780857125958, side 732.
  2. ^ Rob Disilvestre: Collectible Meals – Second Helping, Unlimited Publishing 2003, ISBN 9781588320957, side 57.
  3. ^ Oversikt over Patti LaBelles plasseringer på Billboard, på nettstedet allmusic.com; besøkt 15. januar 2016.
  4. ^ Larkin, side 3282.
  5. ^ Mark Ribowsky: The Supremes – A Saga of Motown Dreams, Success, and Betrayal, Da Capo Press 2010, ISBN 9780306818738, side 284 ff.
  6. ^ Ribowsky, side 200 (bildetekst) og side 305.
  7. ^ Peter Benjaminson: The Lost Supreme. The Life of Dreamgirl Florence Ballard, Chicago Review Press 2009, ISBN 9781569763032, side 79 f.
  8. ^ «Diana Ross to leave Supremes, Ernie Terrell's sister added», i tidsskriftet Jet 6. november 1969, side 74–75.
  9. ^ Bob Gulla: Icons of R&B and Soul. Smokey Robinson and the Miracles – The Temptations – The Supremes – Stevie Wonder, Greenwood Publishing Group 2008, ISBN 9780313340468, side 305 f.
  10. ^ Larkin, side 3283.
  11. ^ Lionel C. Bascom (red): Voices of the African American experience, bind 3, Greenwood Press 2009, ISBN 9780313343537, side 679.
  12. ^ Gulla, side 306.
  13. ^ James Arena: First Ladies of Disco. 32 Stars Discuss the Era and Their Singing Careers, McFarland 2013, ISBN 9780786475810, side 168.
  14. ^ «Rhythm & Blues Foundation Holds 10th Awards Gala In California», i tidsskriftet Jet 22. mars 1999.
  15. ^ «Song Anniversary: The Supremes’ Stoned Love», på nettstedet examiner.com 13. oktober 2015; besøkt 15. januar 2016.