Ciguatera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Ciguatera er en matforgiftning hos mennesker forårsaket av algegift ved inntak av fisk fra tropiske og subtropiske strøk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ciguatera har pantropisk utbredelse mellom 35 grader nord og 34 grader sør.[1] Den rammer Karibia, landene i og omkring Stillehavet, inkludert Hawaii, Fransk Polynesia, Australia og Filippinene, og finnes også i Øst-Afrika og ved Madagaskar.[2]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Ciguatera har vært kjent siden 1550-årene i Karibia, men årsaken ble først klarlagt midt på 1980-tallet.[1] Utbrudd er sporadiske og uforutsigbare.[3]

Sykdommen skyldes ciguatoksiner.[4] Giftstoffet stammer fra dinoflagellaten Gambierdiscus toxicus.[5] Planteetende fisk får i seg giften når de eter alger og giften bioakkumuleres så i næringskjeden og når rovfisk.[3] Forekomsten av algene det gjelder påvirkes av endringer i miljøet. Korallrev i økologisk ubalanse vil kunne medføre flere tilfeller av matforgiftning som følge av ciguatera.[6] Endringer i havtemperatur kan påvirke utbredelsen.[7]

Omkring 400 fiskearter er berørt, men giftigheten varierer sterkt mellom artene.[4] Ciguatera er først og fremst et problem med fisk som lever på rev.[3] Fisk akkumulerer giften i fiskekjøttet, slik at særlig større fisk er farlig å spise.[8] Fisk over to kg kan ha sykdomsfremkallende giftmengde i seg.[9] Inntak av lever og annen innmat øker risikoen for forgiftning.[7] Det er imidlertid også gjort en studie som ikke fant sammenheng mellom fiskens størrelse og giftighet.[10]

Giften er luktfri, smaker ikke,[11] og har heller ikke farge.[9] Ciguatera forsvinner ikke ved varmebehandling,[8][9] og giften lar seg ikke avdekke med enkle kjemiske prøver.[11]

Sykdomsforløp og symptomer[rediger | rediger kilde]

Mellom 50 000 og 500 000 mennesker rammes hvert år av ciguatera.[3]

Symptomene merkes gjerne umiddelbart, og oftest senest seks til tolv timer etter at fisken er spist.[9] Sykdomsforløpet begynner med kvalme, oppkast og diaré. Senere kan det sette inn hodepine, muskelsmerter, parestesi, dysestesi og ataksi.[9][8] I noen tilfeller medfører ciguatera hallusinasjoner,[9] i alvorlige tilfeller kan sykdommen medføre sjokk, kramper og lammelse.[8]

Sykdommen varer vanligvis noen dager, men kan i sjeldne tilfeller vare i uker og år.[9] I svært sjeldne tilfeller kan ciguatera være dødelig.[8][9] Sykdommen forverres for den som utsettes for giften gjentatte ganger.[12]

Det finnes indikasjoner på at forgiftning kan overføres seksuelt og via morsmelk.[9]

Det finnes ikke behandling for ciguatera.[8]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Ciguatera er en av de vanligste sykdommene som følge av inntak av sjømat i Asia og Stillehavet og har betydelige menneskelige og økonomiske konsekvenser for landene i disse områdene.[7]

Utbrudd kan ha betydelige økonomiske konsekvenser, både ved å ramme arbeidsstokken og ved at markedet for fisk påvirkes. Utbrudd av ciguatera kan noen steder føre til at importert fisk foretrekkes framfor lokal fangst.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b National Research Council: From monsoons to microbes. Understanding the ocean's role in human health, Washington, D.C.: National Academy Press, 1999, s. 10.
  2. ^ Helferich, William og Carl K. Winter (red.): Food toxicology, Boca Raton: CRC Press, 2000, s. 95.
  3. ^ a b c d e Shibamoto, Takayuki og Leonard F. Bjeldanes: Introduction to food toxicology, 2. utgave, Burlington: Elsevier, 2009, s. 111.
  4. ^ a b Helferich og Winter (red.), s. 101.
  5. ^ Braastad, Grethe: Økotoksikologisk risikovurdering. Veiledning. D. 2: Kort innføring i toksikologi. Ord og begreper i toksikologi, Oslo: Statens forurensningstilsyn, 2000, s. 13.
  6. ^ Petit, Jérôme og Guillaume Prudent: «French Polynesia» i: Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities, Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, 2010, s. 108.
  7. ^ a b c Warner, Robin og Clive Schofield (red.): Climate change and the oceans. Gauging the legal and policy currents in the Asia Pacific and beyond, Cheltenham: Edward Elgar, 2012, s. 94.
  8. ^ a b c d e f McLauchlin, Jim, Betty C. Hobbs og Christine Little (red.): Hobbs' food poisoning and food hygiene, 7. utgave, London: Hodder Arnold, 2007, s. 10.
  9. ^ a b c d e f g h i Shibamoto og Bjeldanes, s. 112.
  10. ^ Matthias Gaboriau, Dominique Ponton, H. Taiana Darius og Mireille Chinain: «Ciguatera fish toxicity in French Polynesia: Size does not always matter», Toxicon, bd. 84, 2014, s. 41–50.
  11. ^ a b Helferich og Winter (red.), s. 102.
  12. ^ Helferich og Winter (red.), s. 103.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]