Chu-Han-striden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Chu-Han-krigen»)
Kina under Chu-Han-striden
Chǔ Hàn Xiāngzhēng
楚漢春秋

Liu Bang i Sancai Tuhui.
Dato206-202 f.Kr.
StedQin-dynastietan-dynass Kina
ResultatSeier til Hàn. Han-dynastiet opprettes.
Stridende parter
Hàn
Allierte stater
Vestlige Chǔ
Zhào

Andre allierte stater
Kommandanter og ledere
Liu Bang
Han Xin
Zhang Liang
Ying Bu
Xiao He
Peng Yue
Xiang Yu
Fan Zheng
Zhang Han
Ying Bu
Long Ju
Zhao Xie
Chen Yu
Tian Guang
Styrker
~560.000+~100.000+ (Chǔ)
~200.000+ (Zhào)
Tap
Over 300-400.000Over 100.000 (Chǔ)
~150.000+ (Zhào)

Chu-Han-striden (tradisjonell kinesisk: 楚漢春秋; forenklet kinesisk: 楚漢相爭; hanyu pinyin: Chǔ Hàn Xiāngzhēng) var en interregnumperiode i Kinas historie fra 206 til 202 f.Kr. som etterfulgte det kortvarige Qin-dynastiet etter dettes kollaps. Qín-dynastiet hadde i 221 forent Kina for første gang ved å erobre seks andre større stater, men på grunn av dynastiets undertrykkelse av folket brøt det ut opprør etter Qin Shihuangs død i 210.[trenger referanse] Etter å ha beseiret størsteparten av Qíns militære styrker i 207 i slaget ved Julu med en tallmessig underlegen hær, delte Xiang Yu, herskeren for Vestlige Chu, riket inn i de atten kongedømmer. Av disse var det to som kom til å utmerke seg i kampen for overherredømme i Kina: Vestlige Chu ledet av Xiang Yu og Han under lederen Liu Bang. I 206 overga den siste Qín-herskeren, Ziying, seg til Liu Bang, som ble den endelige slutten på Qín-dynastiets seksten år lange styre, og samme år okkuperte Liu Bang hovedstaden Xianyang.

I løpet av denne kortvarige perioden utkjempet også mindre herskere i de atten kongedømmene kriger mot hverandre uavhengig av hovedkonflikten mellom Chǔ og Hàn, som kom til å vare i fem år. I 206 inviterte Xiang Yu Liu Bei til en fest ved Hong-porten. Xiang Yu var da svært sjalu på Liu, som han mente hadde fratatt han æren ved å styrte Qín-dynastiet.[trenger referanse] Xiang forsøkte under festen å drepte Liu Bang, men mislyktes da Liu Bang unnslapp hjulpet av Zhang Liang, mens Xiang Yu fortsatte med å innta og ødelegge Xianyang. Med hjelp av sine dyktige rådgivere og generaler Han Xin, Zhang Liang og Xiao He fikk Liu Bang overtaket i krigen. Flere av disse rådgiverne, inkludert Han Xin, ble henrettet anklaget for forræderi av Liu Bang etter hans seier. Striden endte med en seier til Hàn etter slaget ved Gaixia, hvor Han Xin, som først hadde tjent Chǔ, fikk sine soldater til å omringe fienden og synge folkesanger fra Chǔ for å splitte opp fiendens styrker, som førte til at Xiang og hans hær trodde at deres hjemland hadde blitt erobret, og slik ble moralen deres svekket.[trenger referanse] Seieren over Chǔ førte til opprettelsen av Han-dynastiet, som med et kort avbrudd kom til å styre Kina i mer enn 400 år.

Denne konflikten har blitt meget berømt i kinesisk kultur. For eksempel representerer de to sidene i xiangqi Hàn (rød) og Chǔ (svart), mens greseelva mellom disse heter «Chǔ-elva og Hàn-grensa». De to lederne Xiang Yu og Liu Bang har begge blitt berømte skikkelser i kinesisk historie, og mens Xiang Yu har blitt husket for sitt adelige opphav, militærstrategiske dyktighet og brutalitet mot sivile, hadde Liu Bang en enkel bakgrunn og var en karismatisk og smart leder som klarte å framstille se selv som god og rettferdig hersker.[trenger referanse] Flere kinesiske ordtak har også sitt opphav i denne striden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]