Christianskirken (Skien)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christianskirken (Skien)
OmrådeSkien
Byggeår1779–83
Arkitektur
ArkitektJørgen Henrik Rawert
Byggematerialeteglsten og mur
Kirkerommet
Døpefontmarmorengel av Ole Henriksen
Plasser1176
Beliggenhet
Kart
Christianskirken
59°12′38″N 9°36′22″Ø
Christianskirken (Skien) på Commons

Christianskirken (Christians Kirke) var en kirke på Bjørneskjær i Skien (Scheen), oppkalt etter den dansk-norske konge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter brannen i 1777, hvor den gamle kirke brant ned, fikk professoren og arkitekten Jørgen Henrik Rawert i oppdrag å bygge en ny kirke. Christianskirken ble Rawerts første monumentalverk i Norge. Som forbilde til interiøret, har han brukt den 20 år eldre kirken på Kongsberg.

Det tok over seks år å få bygget kirken. En fordobling av den antatte byggesummen, gjorde at mange av byens borgere var bekymret for at de aldri skulle komme til å få et nytt kirkebygg. Det ble derfor satt en stor innsamlingsaksjon i gang for å redde økonomien.

Bygning og inventar[rediger | rediger kilde]

Kirken var bygget som en korskirke med et massivt tårn som midtparti. Den hadde ikke spir, men derimot en tårnhatt kronet av et kors, og sitteplasser til 1176 besøkende. I kirkeskipet lå en rad av pulpiturer som alle vendte mot alter og prekestol. Der fantes vakre vinduer og hvite gardiner med røde frynser og dusker. Foran galleriene sås et gitterverk. Alter, alterbilde, prekestol og orgel var plassert over hverandre. Alterbildet, innkjøpt fra et tysk fyrstelig kabinett, var et maleri forestillende Kristi nedleggelse i graven. Bildet er en kopi av et maleri av Michelangelo Merisi da Caravaggio, hvis original nå henger i den pavelige malerisamling i Roma. Kopien befinner seg i dag i Skien kirke.

På veggene fantes et maleri av Skien i brann og Skien gjenoppbygget. Der var også to våpenskjold, hvorav det ene med kongens monogram og det andre med byens våpen.

Brann[rediger | rediger kilde]

I 1886 brøt det igjen brann ut i byen, og kirken sto ikke til å redde. Døpefonten, laget av billedhuggeren Ole Henriksen ble dog sammen med de hellige kar, brakt i sikkerhet. Det ble også de to forgylte trefigurene Troen og Haabet – fremstillet av billedskjærer Jacob Christian Holler[1] – sammen med det tidligere omtalte alterbilde.

Da brannen var slukket, ble det funnet stumper av smeltet og stivnet metall i ruinene. En av byens urmakere, N.P. Søgaard, fikk den idé å støpe en del av malmen om til smykker i form av små klokker. Et av disse smykkene sendte han til Henrik Ibsen.

Presten Gustav Adolph Lammers var sterkt knyttet til Christianskirken i det gamle Skien. Ibsen, som brukte Lammers som rollemodell for Brand fikk stadfestet sin dåp i selvsamme kirke.

De to allegoriske trefigurene, ble i 2014 utlånt fra Telemark Museums kirkesamlinger, til Skien kirke. Her ble de midlertidig oppstillet på hver side av alteret.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Kullerud, Erik: Skien kirke 1894-1994, Skien, 1994
  • Borchsenius, J.: Skien før Branden 1886, Fabritius & Sønners Forlag, Oslo, 1934

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]