Christiansø festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christiansø festning
LandNorge
StedKristiansand
Etablert1635
Kart
Kart
Christiansø festning
58°05′08″N 7°59′02″Ø

Christiansø festning var et forsvarsanlegg på Gammeløya nord for Flekkerøy ved Kristiansand. Det ble opprinnelig anlagt under navnet Flekkerhus festning.

Det første anlegget var en befestning i form av et blokkhus og tre andre hus som ble bygd i 1555 under Christian III. På denne tiden var Flekkerøy havn en av de mest benyttede havnene i Norge.

Strategisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Under krigen mellom habsburgerne og Frankrike1550-tallet ble handelfartøy langs kysten utsatt for sjørøvere og kapere. Kongen påla i første omgang hovedlensmennene å holde orlogsskip i sjøen. Så kom ordren om å befeste Flekkerøy havn. Hensikten var ikke bare å bekjempe sjørøveriet. Kongen hadde også et langsiktig, utenrikspolitisk mål om å sikre Danmark-Norge herredømmet over Østersjøen og de østlige delene av Nordsjøen. I tillegg til en sterk flåte, var det da nødvendig med støttepunkter på land. Flekkerhus skulle være en forpost på ruten mot øst.

Festningens betydning fremgår av at Agdesiden len i 1559 (forbigående) kalles Flekkerhus len.

Bemanning[rediger | rediger kilde]

Festningen ble bemannet første gang høsten 1556 med 40 knekter og 2 skyttere. Kongen hadde dessuten et oppsynsskip på havnen.

Etter hvert som det ble fredeligere forhold ute i Europa, ble det for dyrt å holde en stor garnison ved Flekkerhus og bemanningen ble redusert til 10-12 mann. Skytset ble overført til Akershus og i 1561 ble det gitt ordre om å rive blokkhuset.

Andre festning[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av spente, politiske forhold gav Christian IV i kongebrev 9. januar 1628 ordre om å bygge et blokkhus på det som da kalles «Slottsholmen» i Flekkerøy havn. Fredsslutningen i Lübeck førte til at byggearbeidene ble trenert, men fortsatt var det behov for et støttepunkt både av hensyn til de politiske forhold og for å verne mot sjørøvere. Lensmannen for Agdesiden fra 1631-1648, Palle Rosenkrantz, til Ørup (1588-1651), sies å ha vært sterkt involvert i byggingen av festningen Chistiansø på Flekkerø, likesom den falleferdige kongsgården Oddernæs ble gjenreist av ham. I 1635 stod andre blokkhus på Gamleholmen ferdig.

Kongen gav ordre om at toller, visitør og kromenn som drev på fastlandet (Kroodden/Møvig) skulle flytte til øya (Slottsholmen/Slottsøya).

Han la også frem planer for videre utbygging og reiste så selv til Flekkerøy ombord i «Christians Ark». Han ankom 8. juni 1635.

Tredje festning[rediger | rediger kilde]

Etter kongebesøket ble navnet Christiansø brukt om Gamleøya/Flekkerhus/Slottsholmen. Byggearbeidene skjøt fart og i løpet av høsten var det oppført våningshus, magasiner, brygge og palisader. Anlegget rommet normalt en garnison på 39 mann.

Planene for dette anlegget er gjengitt på det eldste håndtegnede og daterte kartet i Riksarkivets samling og er datert 19. juli 1636. Christian IV har gjort sine påtegninger og signert planen. Anleggsarbeidene i henhold til denne planen startet i 1636 og festningen stod ferdig i 1642.

Fra 1635 og frem til 1641 var garnisonen på mellom 40 og 49 mann.

Kongen gav også ordre om at lensherren Palle Rosenkrantz skulle ha residens på Christiansø i skipnings- og sjørøversesongen.

Bygningsmasse og fortifikasjon[rediger | rediger kilde]

Festningen hadde en komplisert grunnplan med flankerende verker. Murene var en alen tykke og høyden var fra en til syv alen med terrengtilpasning. På innsiden var murene støttet av pilarer som det ble slått hvelv mellom. En del av hvelvene ble kledt inn og gjort om til kvarter for soldatene.

Hovedinngangen var fra øst, der det også ble bygget et porthus. Innenfor murene ble det oppført et hus hvor lensherren skulle bo om sommeren. Huset var av hollandsk tegl i to etasjer med en forstue i bindingsverk. Det ble også oppført en del småhus i tre, bl.a. et vakthus (Corps de Garde). Det ble bygd inngangsportal, oppholdsrom og lagerrom.

Garnisonens størrelse varierte fra ca. 100 mann i krigstid til 26 i fredstid. Opprinnelig ble det anlagt tre batterier; et åttekantet batteri ved blokkhuset, et batteri i vestre bastion og et batteri i ravelinet utenfor muren på nordsiden. Under Hannibalsfeiden ble disse supplert med et batteri på sørsiden. I 1650 hadde batteriene tilsammen 11 jernkanoner og 7 kobberkanoner. Kaliberet varierte fra 2 til 34 pund.

Etter hvert var Christiansø utviklet til en fullverdig og moderne festning etter tidens krav.

Men allerede på 1650-tallet var forfallet begynt, og da Jørgen Bjelke ble lensherre, guvernør og festningskommandant i 1654, fikk han tillatelse til utføre reparasjoner, men arbeidene ble ikke fullført.

Nedleggelse og riving[rediger | rediger kilde]

Nye planer dukket opp, nå for en ny festning på nordsiden av Flekkerøy havn: Fredriksholm festning. Arbeidene her ble påbegynt i 1655, 100 år etter at arbeidene på Flekkerhus/Christiansø var påbegynt. Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658. Materiell som kunne brukes, samt stein og bygningsmaterialer, ble samme år overført til Fredriksholm.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oberst G P Harbitz: Gammeløens befæstninger, Norsk Artilleri-Tidsskrift nr. 4 1923.
  • Fjørtoft, Jan Egil: Kanonene ved Skagerak, Agdin Forlag 1985.
  • Hauschild Fredriksen, Karl: Hærens Artilleri i Kristiansandsområdet 1556-1995, 2007