Hopp til innhold

Christiaan Huygens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Christian Huygens»)
Christiaan Huygens
Maleri fra ca. 1686 som forestiller Christiaan Huygens
Født14. apr. 1629[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Haag (De forente Nederlandene)[5][6][7][8]
Død8. juli 1695[1][3][4][9]Rediger på Wikidata (66 år)
Haag (De forente Nederlandene)[10][6][8]
BeskjeftigelseAstronom, matematiker, fysiker, musikkforsker, oppfinner, musikkteoretiker, teoretisk fysiker, entomolog, instrumentmaker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden (1645–1647)[11]
Université d'Angers (–1655)[12]
Orange College of Breda (1647–1649)[11]
Doktorgrads-
veileder		Frans van Schooten jr. (1647; utdannet ved: Universitetet i Leiden)[13]
Jan Stampioen (1655; utdannet ved: Université d'Angers)[14]
FarConstantijn Huygens
MorSuzanna van Baerle
SøskenLodewijk Huygens
Constantijn Huygens Jr.
Philips Huygens
Susanna Huygens
NasjonalitetDe forente Nederlandene
GravlagtGrote of Sint-Jacobskerk[15]
Medlem av
UtmerkelserFellow of the Royal Society
ArbeidsstedDet franske vitenskapsakademiet (1666–1681)[11]
FagfeltMatematikk, mekanikk, fysikk, astronomi
Doktorgrads-
studenter		Gottfried Leibniz (1676)[16]
Kjent for
6 oppføringer
Horologium Oscillatorium[17]
De Saturni Luna Observatio Nova
Systema Saturnium
Treatise on Light
De Circuli Magnitudine Inventa
Cosmotheoros
Signatur
Christiaan Huygensʼ signatur
Christiaan Huygens på Commons

Christiaan Huygens (1629–1695) var en nederlandsk matematiker og fysiker. Huygens var den første som publiserte et verk om sannsynlighetsteori, og blir vanligvis forbundet med den vitenskapelige revolusjonen.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Huygens kom fra en velstående familie. Hans far, Constantijn Huygens, var diplomat og dikter. Frem til han var femten år gammel fikk han privatundervisning hjemme, blant annet av en av den tidens beste matematikere, René Descartes, som han møtte via sin far. Descartes fikk stor betydning for ham når det gjaldt matematikk.

Christiaan Huygens studerte jus og matematikk ved universitetet i Leiden fra 1645 til 1647. Etter dette fortsatte han studiet ved College van Oranje i Breda. I 1649 var Huygens underveis til Sverige for å besøke Descartes, men kom ikke lengre enn til Danmark på grunn av dårlig vær.

Takket være sin fars kontakt med Marin Mersenne, en annen matematiker, fikk Huygens interesse for problemer som for eksempel formen til et tau som er hengt opp i begge ender.

I 1651 og 1654 publiserte han sine første verker som handlet om matematiske problemer. Etter hvert gikk hans interesse mer i retning astronomi og sannsynlighetsregning. Sammen med raadspensionaris Johan de Witt spiller Huygens en viktig rolle innen forsikringsmatematikken. Best kjent er Huygens for sine teorier om lys, som han mente er bygget opp av bølger, mens Isaac Newton mente at lys er bygget opp av partikler (se: Bølge-partikkel dualiteten). I 1655 oppdaget Huygens Saturns største måne, Titan, og han var den første som beskrev oppbygningen av Saturns ringer.

Huygens mente at Jupiters måner tydet på at det finnes liv på planeten, for hvorfor skulle månene være der, om det ikke var for å hjelpe sjøfolk å navigere.[18] Han undersøkte kjeglesnitt og gjorde forberedende arbeider i retning av differensial- og integralregning.

Huygens undersøkte hvordan tid kan måles nøyaktig. Han fikk interesse for dette fordi astronomiske observasjoner krever nøyaktige tidsmålinger. Han undersøkte da pendelbevegelsen og fikk i 1656 patent på det første pendeluret. I verket Horologium Oscillatorium sive de motu pendulorum (1673)[19] beskriver han teorien bak pendelbevegelsen.

Christiaan Huygens oppfant også 31-tonersfordelingen som et alternativ til den tempererte stemmingen som han mente ikke holdt mål. 31-tonersfordelingen har 31 toner per oktav istedenfor de vanlige 12 halvtonene. Teylers museum i Haarlem har et 31-toners orgel, «Fokker-orgelet»,[20] som er bygget etter denne stemmemåten.

Huygens' prinsipp

[rediger | rediger kilde]
Bøyning av lys etter Huygens prinsipp, forklart i hans verk Traité de la lumière (1690).

Huygens mente at lyset utbredes som bølger, i motsetning til Isaac Newton som mente at lys var en partikkelstrøm:

Ethvert punkt på en bølgefront (planbølge) kan oppfattes som utgangspunkt for nye elementærbølger (ringbølger), som atter overlapper og danner en ny bølgefront.

Dette fikk en grundigere formulering vel hundre år senere av Augustin Fresnel og omtales i dag som Huygens-Fresnels prinsipp.

Kuriosa

[rediger | rediger kilde]

I vår tid er ESAs romsonde Huygens oppkalt etter ham. Romsonden landet i området Xanadu Regio på Titan 14. januar 2005. I tillegg var han nest siste person på den nederlandske 25 Gulden-seddelen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 RKDartists, «Christiaan Huygens», RKD kunstner-ID 40795[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 146994, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гюйгенс Христиан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ A Short History of Astronomy[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 Dutch Instrument Makers ID PE00001055[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 36747106, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. 1 2 3 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 125561, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 125416, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 60985, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ library.si.edu, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ Bjørn Vassnes: «Hvor er de alle sammen?» Klassekampen 13. februar 2025
  19. ↑ Horologium oscillatorium
  20. ↑ Fokker-orgelet på Teylers museum i Haarlem

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andriesse, C.D.: Huygens: The Man Behind the Principle, Cambridge University Press (2005), ISBN 0-521-85090-8.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christiaan_Huygens&oldid=25702548»