Christian prins av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian
Prins av Danmark og Norge
Maleri av Karel van Mander
Født10. april 1603
Københavns slott
Død2. juni 1647 (44 år)
Körbitz slott
BeskjeftigelseKunstsamler Rediger på Wikidata
EktefelleMagdalena Sibylla av Sachsen
Partner(e)Anne Lykke
FarChristian IV av Danmark og Norge
MorAnna Kathrine av Danmark og Norge
Søsken
NasjonalitetDanmark
GravlagtRoskilde domkirke
ValgspråkPietate et Constantia
FyrstehusHuset Oldenburg
Våpenskjold
Christian prins av Danmarks våpenskjold

Christian (født 10. april 1603Københavns slott, København, død 2. juni 1647 i Gorbitz nær Dresden) var nesteldste sønn til Christian IV og Anna Kathrine og kronprins til Danmark og Norge. Han ble kalt Den utvalgte prinsen.

Christian ble hyllet til tronfølger allerede i 1610, som barn. Presten og dikteren Claus Christoffersen Lyschander skrev et hyllingsdikt til anledningen og dette er den eneste bevarte øyenvitneskildringen man kjenner til.[1][2] [3] Hyllingen i Oslo foregikk på Hovedtangen 17. juni 1610.[4] Arveprinsen var kommet til byen i følge med begge sine foreldre.

Danmark var et valgkongedømme, hvor riksrådet valgte konge, men det ble praksis at sittende konge i sin egen levetid sørget for at en sønn ble hyllet som tronfølger. Dette var en måte å utmanøvrere riksrådet på.[5]

Han giftet seg i 1634 med Magdalena Sibylla av Sachsen (1617–1668), datter til kurfyrste Johann Georg av Sachsen. Deres bryllup, på dansk kalt «Det store bilager», var svært praktfullt og framfor alt dyrt – under bryllupsfesten framførte den aller første oppsetningen av den kongelige ballett i Danmark. Ekteskapet var barnløst.

I hans fars fravær under trettiårskrigen styrte han landet med tre riksråd. Han ble imidlertid upopulær på grunn av sitt utsvevende liv og ble fratatt styret. Christian, som var fet, slapp og førte et utsvevende liv, døde på Körbitz slott under et kuropphold i Tyskland; han drakk seg til døde.[6]

Dermed ble kongevalget etter Christian IVs død mer åpent enn det ellers ville vært. Prins Christians bror Frederik ble valgt, uten de helt reelle motkandidater, men usikkerheten var stor nok til at den nye kongens håndfestning bandt kongen sterkt til valgkongedømmet (og ikke arvekongedømmet). Kongemakten var på et «historisk lavmål», skriver Ståle Dyrvik, men bygde seg fort opp igjen fram mot eneveldet i 1660.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl Bruun: Kjøbenhavn - kap. IX., side 456, Kjøbenhavn under Christian den Fjerde til Freden i Lybæk 1629. Online hos Eremit.dk
  2. ^ «Om Claus Christoffersen Lyschander». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 11. juli 2011. 
  3. ^ «Dobbeltdigtet om tronfølgeren, prins Christian ("V") av Claus Christoffersen Lyschander». Arkivert fra originalen 4. juli 2007. Besøkt 11. juli 2011. 
  4. ^ Hans Petter Thuesen, side 102
  5. ^ Ståle Dyrvik (1999): Norsk historie 1625-1814, s.29
  6. ^ Gravsted.dk
  7. ^ Dyrvik 1999: s. 30

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Nils Petter Thuesen (2010). Historien om Oslo. Oslo: Forlaget Historie & Kultur AS. ISBN 978-82-92870-40-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]