Chlaenius nigricornis
| Chlaenius nigricornis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Chlaenius nigricornis[1] (Fabricius, 1787) | |||
| Synonymi | |||
| Chlaeniellus nigricornis Carabus geoffroae Carabus nitidulus Carabus upsaliensis Chlaenius coeruleocephalus Chlaenius eryyhropus Chlaenius fulgidus Chlaenius fuscitarsis Chlaenius melanocornis Chlaenius punctatus Chlaenius viridis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Løpebiller | ||
| Slekt | Chlaenius | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia finnes i Norge | ||
Chlaenius nigricornis er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[3]
Utseende[rediger | rediger kilde]
Chlaenius nigricornis er mellom 7,5-10 millimeter lang. Den har en tydelig metallisk grønn på farge på dekkvingene, mens forkroppen har en mer gull- eller kobberfarge. Lårene (femora) er ofte røde.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Chlaenius nigricornis er den vanligste av de nordiske artene i slekten. Den lever på leirinnblandet silt og sandjord langs stilleflytende elver eller dammer, gjerne med mosekanter. Også ved større næringsrike innsjøer på mer åpne områder mellom områder med tett vegetasjon helt nede ved vannlinjen på fukteng. Den er dagaktiv og solelskende. Den finnes ofte langs strender med leirebunn.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Chlaenius nigricornis finnes i hele Europa og Asia. Arten er kjent fra mange lokaliteter på Østlandet, men har gått sterkt tilbake i hele Skandinavia. I nyere tid kjennes den fra nedre deler av Glomma og Tjøme, Mostranda, og Akersvannet ved Tønsberg. I 2020 ble forekomsten ved Glomma bekreftet og det ble funnet et eksemplar nær Skinnerflo. Det er knyttet betydelig usikkerhet til den kjente utbredelsen da flere av områdene er besøkt i ettertid av entomologer uten at det dukker opp funn. Populasjonen betraktes nå som kraftig fragmentert med mer enn 50 prosent av individene i små og isolerte bestander. Utbredelsesområdet sammenfaller med områder med sterkt press på arealer og det er pågående tilbakegang i habitatets areal og kvalitet. Akersvannet og Mostranda er vernet, men øvrige forekomster kan være truet av tiltak. Negative påvirkningsfaktorer er i hovedsak vannstandsregulering, vannløpsendring ved flomhindring, kanalisering og utretting, gjennfylling av dammer og bekkelukking, mudring og dumping i strandsonen ved større innsjøer og elver, oppdyrking og ulike typer utbygging.[2]
Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]
Arten er vurdert til sterkt truet (EN) med bakgrunn i begrenset utbredelsesareal og forekomstareal, kombinert med pågående nedgang i utbredelsesområde, forekomstareal og kvalitet og areal av artens habitat og at populasjonen er kraftig fragmentert. Kjent utbredelsesområde er 694 km2. Beregnet utbredelsesareal er 4 986 km2 (minimum 146 km2, maksimum 15 000 km2). Minimumsverdien forutsetter at C. nigricornis er forsvunnet fra enten Mostranda eller Akersvannet og i tillegg finnes kun i et begrenset område ved Glomma, Eidsberg. Maksimumsverdien forutsetter at det er ukjente forekomster utover i det det historiske utbredelsesområdet. Kjent forekomstareal er 20 km2, men beregnet forekomstareal er 80 km2 (minimum 16 km2, maksimum 240 km2). Minimumsverdien forutsetter at arten er utgått ved en av lokalitetene i Vestfold og at det ikke finnes ukjente forekomster. Maksimumsverdien forutsetter at det er totalt 60 forekomster i Norge. Det beregnede utbredelsesområdet og forekomstarealet ligger begge i intervallet for kategorien sterkt truet.
Chlaenius nigricornis vurderes til sterkt truet, EN med gjeldende kriterier, fordi arten har minkende utbredelsesområde og forekomstareal, hvor det er pågående nedgang habitatets areal og kvalitet, i kombinasjon med at populasjonen er kraftig fragmentert.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. februar 2022. Besøkt 14. februar 2022.
- ^ a b c Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Chlaenius nigricornis som EN for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023.
- ^ Carabidae of the World Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine. søkedato: januar 2009
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Chlaenius nigricornis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Chlaenius nigricornis hos Artsdatabanken
- (en) Chlaenius nigricornis hos Fauna Europaea
- (en) Chlaenius nigricornis hos Fossilworks
- (en) Kategori:Chlaeniellus nigricornis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Chlaeniellus nigricornis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chlaenius nigricornis – detaljert informasjon på Wikispecies
- Chlaenius nigricornis - BILDE - Photo catalog of the Central European Carabidae[død lenke]
- Chlaenius nigricornis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
- Chlaenius nigricornis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
- Chlaenius nigricornis - Fauna Europaea - engelskspråklig
- Norsk entomologisk forening
