Chindasuinth
| Chindasuinth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 563 Den iberiske halvøy | ||
| Død | 30. sep. 653 Toledo | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Reciberga | ||
| Barn | Recceswinth Erwig Teodofredo | ||
Chindasuinth (spansk: Chindasvinto, latin: Chintasvintus) (født ca. 563, død 30. september 653) var vestgoternes konge i Spania fra 642 til 653. Ifølge Edward Gibbon begynte muslimske plyndringstokt på Den iberiske halvøy i hans regjeringstid.
Han etterfulgte Tulga som han ranet tronen fra i et kupp (se Tulga). Han ble «offisielt» valgt av adelsmennene og innsatt av biskopene 30. april 642.
Til tross for hans alder (han var allerede 79 år gammel) gjorde hans energi og styrke at de geistlige og adelen underkastet seg. Han sementerte sin kontroll ved å forebygge et opprør: Han henrettet en gang over 200 gotere fra de fleste adelsfamiliene og mer enn 500 av lavadelen. Dette ble fulgt opp av mange forvisninger og konfiskeringer av eiendom. Alt dette før noen som helst opprør og uten etterforskning eller rettssaker eller, for den saks skyld, faktisk tro på at et opprør var på gang.
Det syvende konsilet i Toledo, holdt den 16. oktober 646, gikk med på og støttet hans handlinger, gjorde straffene for de som satte seg opp mot monarken strengere og utvidet dem til og med til medlemmer av geistligheten som støttet dem.
Ved å knuse all opposisjone, lånte han riket en fred og orden som før dette var ukjent. For å fortsette dette fikk han sin sønn Recceswinth på oppfordring fra St Braulio av Zaragoza kronet til medkonge 20. januar 648 og forsøkte å etablere, som så mange hadde forsøkt, et arvelig monarki i Spania. Hans sønn var fra denne datoen til hans død den reelle herskeren av vestgoterne, i farens navn frem til 653 da Chindasuinth døde.
Til tross for hans utilgivelige politikk, er Chindasuintha beskrevet i geistlige annaler som en stor velgjører av kirken, han donerte mange områder og privilegier. Han forbedret de offentlige eiendommene med de konfiskerte varene til de avsatte adelsmennene og gjennom forbedret skattlegging. På den militære siden foretok han kampanjer mot opprørske baskere og lusitanere.
Som lovgiver innførte han mange lover som tok seg av sivile saker. Med hjelp fra Braulio, biskopen i Zaragoza, startet han arbeidet med en lovgivning for både den gotiske befolkningen og den spansk-romerske. Det arbeidet ble fullført av hans sønn i Lex Visigothorum. Det overtok både for Lex Romana Visigothorum brukt av de innfødte og Luivigilds lovverk brukt av goterne.
Han tilbrakte de siste årene av sitt liv, som så mange monarker i middelalderen gjorde, i fromhetsøvelser for å redde sin sjel. Han grunnla klosteret San Román de la Hornija ved Duero slik at restene hans kunne ligge ved siden av sin kone Recciberga. For Eugene II, biskop av Toledo, var han kun «urettferdig, umoralsk og manglet fromhet».
Legenden sier at Pelayo, den første kongen av Asturias, var en direkte etterkommer av Chindasuintha, men dette har ikke blitt bevist.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Edward Gibbon, History of the Decline and Fall of the Roman Empire kapittel 51
- Vestgoternes lovverk: tekst på engelsk. Forordet ble skrevet i 1908 og bør leses kritisk.
- Museo Rey Chindasvinto: fotograf (tekst på spansk).
| Forgjenger: Tulga |
Vestgoternes konge |
Etterfølger: Recceswinth |