Chiasognathini

Chiasognathini
Chiasognathus granti, hann
Nomenklatur
Chiasognathini Burmeister, 1847
Populærnavn
hjortebiller
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Hjortebiller
Underfamilie		Lucaninae
Økologi
Antall arter:		40
Habitat:		terrestrisk, i skog
Utbredelse:		Sør-Amerika
Inndelt i
Chiasognathus Sphaenognathus

Chiasognathini er en guppe av storvokste, søramerikanske biller som hører til faimilien hjortebiller (Lucanidae). De kan kjennes på knebøyde, avlangt vifteformede antenner og på sterkt forstørrede kjever (mandibler), særlig hos hannene.

Utseende

Store (25-80 millimeter), blanke hjortebiller. De fleste av artene har mer eller mindre utpreget metallisk glans. Hannens kjever er forlengede, gjerne påfallende lange og tynne, mer eller mindre sigdformede. De mest ekstreme utseendene finnes hos de største artene, Chiasognathus granti og Sphaenognathus feisthameli. Antennene er nokså lange, de innerste leddene litt klubbeformede, gjerne med en hårdusk. Pronotum er betydelig bredere ved roten enn foran, gjerne litt ruglete, ofte spredt kledt med lange, litt ullaktige hår. Dekkvingene er forholdsvis korte og brede, beina forholdsvis lange. Hunnene er oftest noe mindre enn hannene, kjevene er ikke utstrakte, men gjerne litt utvidete mot sidene (brede). Artene i gruppen kjennes også lett på størrelsen: de er de største hjortebillene i Sør-Amerika.

Levevis

Hjortebillene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. Disse artene finnes helst i litt høyereliggende skoger der klimaet ikke er altfor varmt.

Utbredelse

Denne gruppen er utbredt rundt Andesfjellene, slekten Sphaenognathus i den nordlige delen av fjellkjeden og Chiasognathus i den sørlige. I tillegg er det kjent to arter fra Australia.

Systematisk inndeling

Sphaenognathus feisthameli, hann

Sphaenognathus feisthameli, hunn

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
      • Familien hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1804
        • Underfamilien hjortebiller (Lucaninae) Latreille, 1804
          • Stammen Chiasognathini Burmeister, 1847 - to slekter, Sør-Amerika:
            • Slekten Chiasognathus Stephens, 1831 – 8 arter, med ekstremt lange kjever
              • Underslekten Chiasognathus (i snever forstand)
                • Chiasognathus beneshi Lacroix, 1978
                • Chiasognathus granti Stephens, 1831
                • Chiasognathus impubis Parry, 1870
                • Chiasognathus megalodon Rataj, 2013
                • Chiasognathus sombrus Paulsen & Smith, 2010
              • Underslekten Carmeniella Molino & Olmedo, 2002
                • Chiasognathus (Carmeniella) latreillei Solier, 1851
              • Underslekten Ramireziella Molino & Olmedo, 2002
                • Chiasognathus (Ramireziella) jousselinii Reiche, 1850
                • Chiasognathus (Ramireziella) mniszechii Thomson, 1862
            • Slekten Sphaenognathus Buquet, 1838 – 30 arter
              • Underslekten Australognathus Chalumeau & Brochier, 1993 – to arter, Australia
                • Sphaenognathus (Australognathus) munchowae Moore & Monteith, 2004
                • Sphaenognathus (Australognathus) queenslandicus Moore, 1978
              • Underslekten Chiasognathidus Didier, 1953 – to arter
                • Sphaenognathus (Chiasognathidus) gaujoni (Oberthür, 1885)
                • Sphaenognathus (Chiasognathidus) peruvianus (Waterhouse, 1869)
                • Sphaenognathus (Chiasognathidus) xerophilus Bartolozzi & Onore, 2006 – Peru
              • Underslekten Chiasornithodus Chalumeau & Brochier, 1993 – bare én art
                • Sphaenognathus (Chiasornithodus) mandibularis (Boileau, 1911)
              • Underslekten Sphaenognathinus Chalumeau & Brochier, 1993 – to arter
                • Sphaenognathus (Sphaenognathinus) kolbei (Kriesche, 1917)
                • Sphaenognathus (Sphaenognathinus) monguilloni (Lacroix, 1972)
              • Underslekten Sphaenognathus (i snever forstand) – 24 arter
                • Sphaenognathus albofuscus (Blanchard, 1846) – Colombia, Bolivia
                • Sphaenognathus alticollis (Mollenkamp, 1912) – Ecuador, Peru
                • Sphaenognathus armatus (Parry, 1872) – Colombia
                • Sphaenognathus bellicosus (Boileau, 1904) – Colombia
                • Sphaenognathus bordoni Brochier & Chalumeau, 2000
                • Sphaenognathus curvipes (Benesh, 1948) – Bolivia
                • Sphaenognathus feisthamelii (Guérin-Méneville, 1838) – fra Colombia til Bolivia
                • Sphaenognathus furumii Lacroix, 1990 – Bolivia
                • Sphaenognathus garleppi (Boileau, 1899) – fra Venezuela til Bolivia
                • Sphaenognathus giganteus Boileau, 1911 – muligens bare en form av C. feisthamelii
                • Sphaenognathus higginsi (Parry, 1876) – Bolivia
                • Sphaenognathus lindenii Murray, 1857 – Ecuador
                • Sphaenognathus metallescens (de Lisle, 1967) – Colombia
                • Sphaenognathus metallifer Bomans & Lacroix, 1972 – Ecuador
                • Sphaenognathus nobilis (Parry, 1874) – Venezuela
                • Sphaenognathus oberon (Kriesche, 1922) – Ecuador
                • Sphaenognathus prionoides (Buquet, 1838) – Colombia til Bolivia
                • Sphaenognathus pseudocurvipes Baba, 2009 – Argentina
                • Sphaenognathus pubescens (Waterhouse, 1873) – Colombia, Venezuela
                • Sphaenognathus rotundatus Lacroix, 1987 – Venezuela
                • Sphaenognathus signatus (Parry, 1874) – Colombia
                • Sphaenognathus spinifer (Boileau, 1904) – Colombia
                • Sphaenognathus taschenbergi (Parry, 1874) – Venezuela
            • Slekten Protognathinus Chalumeau & Brochier, 2001 - én fossil art

Eksterne lenker

• (en) Chiasognathini i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Chiasognathini hos Fossilworks
• (en) Kategori:Chiasognathini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Chiasognathini – detaljert informasjon på Wikispecies