Chen Yun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chen Yun
Chen Yun 1959
Født13. juni 1905[1]Rediger på Wikidata
Qingpu
Død10. apr. 1995[2][1]Rediger på Wikidata (89 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Secretary of the Central Commission for Discipline Inspection (1978–1987)
  • Vice Chairman of the Chinese Communist Party (1956–1966)
  • Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China (1954–1965)
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (5th National People's Congress, 4th National People's Congress, 3rd National People's Congress, 2nd National People's Congress, 1st National People's Congress)
  • medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1956–1969)
  • medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1978–1987) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen internasjonale Lenin-skolen
EktefelleYu Ruomu
BarnChen Yuan[3]
Chen Weilan
PartiKinas kommunistparti (1925–)
NasjonalitetKina
GravlagtBabaoshan revolusjonære gravlund

Chen Yun (kinesisk: 陈云, pinyin: Chén Yún, opprinnelig Liao Chenyun 廖陈云; født 13. juni 1905 i Shanghai i Kina, død 10. april 1995 i Beijing) var en kinesisk kommunistisk politiker. Han tilhørte den første generasjonen ledere i Folkerepublikken Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Chen Yun kom fra distriktet Qingpu i Shanghai og var en av de få lederne i Det kinesiske kommunistiske parti som kom fra arbeiderklassen. Han gikk med i partiet i 1925 og begynte sin politiske livsbane som organisator blant arbeidere i Shanghai.

Etter Chiang Kai-sheks utrenskning av kommunister flyktet Chen til den Den kinesiske sovjetrepublikk i Jiangxi. Han deltok i «den lange marsjen» og satt i sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti fra 1931 til 1987.

I Folkerepublikken Kina[rediger | rediger kilde]

Ved grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 tilhørte Chen det absolutte toppskiktet i partiet og staten. Fra 1948 til 1953 var han formann for Den allkinesiske fagforeningsføderasjon. Han var med i politbyråets stående komite og sammen med Mao Zedong, Liu Shaoqi, Zhu De og Zhou Enlai tilhørte han «de fem store». Under kulturrevolusjonen ble han utsatt for kritikk, men ble gjenvalgt til sentralkomitéen ved den niende partikongressen i 1969.

Under Deng Xiaopings reformpolitikk forble han en viktig politiker. Fra rundt 1982 kom det imidlertid til konflikter mellom Deng Xiaoping og Chen Yun; Chen hadde store betenkeligheter med den retning reformpolitikken tok.

I 1987 trakk Chen Yun seg tilbake fra den aktive politikks førstelinje. Han beholdt imidlertid en betydelig autoritet frem til sin død.

Chen var en av de åtte «eldste», sittende eller pensjonerte ledere som fra bak kulissene fattet viktige avgjørelser om hvordan man skulle håndtere studentprotestene på Den himmelske freds plass våren 1989. Det foreligger intet som viser at Chen har henfallen til diatribene mot studentene eller gikk aktivt gikk inn for bruk av militær makt mot dem. Men han var enig i at Zhao Ziyang burde avløses som generalsekretær for kommunistpartiet, og støttet Li Xiannians nominasjon av Jiang Zemin som ny generalsekretær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Yun Chen, BNF-ID 12424251z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Chen Jun, Munzinger IBA 00000009636, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 949, kapittel 41[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]