Charles de Foucauld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles de Foucauld
Charles de Foucauld.jpg
FødtCharles Eugène de Foucauld de Pontbriand
15. september 1858[1][2][3][4]
Strasbourg[5]
Død1. desember 1916[6][1][2][3] (58 år)
Tamanrasset
Gravlagt El Menia (1929–), Tamanrasset (19161929)
Far Édouard de Foucauld de Pontbriand
Mor Élisabeth Beaudet de Morlet
Utdannet ved École spéciale militaire de Saint-Cyr, lycée Henri-Poincaré
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Katolsk prest, oppdagelsesreisende, offiser, filolog, misjonær, geograf, språkforsker, geistlig, oversetter, kartograf
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Godfather promotion of Special Military School of Saint-Cyr
Signatur
Charles de Foucaulds signatur

Charles de Foucauld (født 15. september 1858 i Strasbourg i Frankrike, død 1. desember 1916 i Tamanrasset i Algerie) var en katolsk prest, eneboer og ordensgrunnlegger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Charles de foucaulds verk om sin forskning i Marokko, 1884-85
Charles de Foucaulds eneboerhus på Assekremplatået sør i Algerie, bygd i 1911.
Utsyn over Assekremplatået.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charles de Foucauld vokste opp i en adelig familie. Som 6-årig mistet han og hans søster Marie sine foreldre og arvet en stor formue. Bestefaren, som var offiser, tok seg av deres oppdragelse. I 1876 fulgte han i bestefarens fotspor og ble opptatt i militærakademiet i Saint-Cyr.

Offiser[rediger | rediger kilde]

Utdannet som fransk offiser ble han utstaajonert i Algerie, der han var inntil 1882. Som ung offiser levde de Foucauld et utsvevende liv. Han ble kjent for sitt store forbruk av foie gras og champagne, og for sin elskerinne, Mimi, som han medbragte til alle offisersfester – til stor irritasjon for de andre offiserer, som anså det for usømmelig oppførsel. Da de Foucauld ble bedt om å holde henne unna, tok han sin avskjed fra hæren, men gjeninntrådte da han erfarte at hans divisjon var blitt angrepet av en arabisk stamme og hadde lidt store tap.

I Algerie kjempet de Foucauld mot araberne, men begynte å få respekt for dem. Han var beveget over den store gjestfrihet han fant i selv de fattigste muslimske hjem, og begynte å lære seg arabisk. Deretter studerte han Koranen og senere Bibelen.

Forsker[rediger | rediger kilde]

I 1882 tok de Foucauld endelig avskjed med hæren. I årene deretter var han med på ekspedisjoner i Marokko, Sør-Algerie og Tunisia, hvor han bl.a. studerte Saharaørkenens topografi.

I 1886 bosatte han seg i Paris, der han fortsatte med å studere arabisk og islam.

Religiøs omvendelse[rediger | rediger kilde]

En side av de Foucaulds ordbok for tuareg

De Foucauld var i disse tider meget opptatt av troens spørsmål og besøkte flere kirker, hvor han bad Gud om at give et tegn på sin eksistens. I oktober 1886 oppsøkte han abbé Henri Huvelin, prest ved Saint-Augustin-kirken i Paris. De Foucauld bad om å få noe å vite om troen, men Huvelin beordret de Foucauld til å knele og bekjenne seg til Gud. De Foucauld svarte at det ikke var det han var kommet for, men Huvelin fortsatte: Bekjenn! De Foucauld har senere fortalt at det var i dette øyeblikk at han kom til at tro på Gud og bli kristen.

Senere fulgte tre viktige begivenheter: Huvelin holdt en preken der han sa at Jesus inntok den nederste plass. De Foucauld besluttet seg for at han ville være med Jesus på denne nederste plass. Han besøkte et trappistkloster og så en munk som gikk rundt i nedslitt tøy. De Foucauld bestemte seg for,at han også ville være så fattig.

Endelig besøkte han i vinteren 1888-1889 Nasaret og bestemte seg for at han ville leve som Jesus, uten status og makt.

Trappist[rediger | rediger kilde]

I 1890 trådte de Foucauld i inn i trappistordenen – han hadde ventet i tre år etter råd fra Huvelin. Tiden i trappistordenen var ikke uten problemer. Ordenen ønsket at han skulle bli prest, mens de Foucauld drømte om å leve et liv som eneboer i ørkenen. Seks måneder etter å ha inntrådt i ordenen ble han etter eget ønske sendt til et kloster i Syria. Her ble han satt til å lede et veiarbeide som munkene utførte. De Foucauld var utilfreds med denne stilling, idet han nettopp ønsket å være «den siste» og ikke en som gav ordrer til andre. Han begynte å nedskrive regler for hva han mente var korrekt kristen oppførsel. Munkene måtte ikke eie noe, men leve så enkelt som mulig.

I 1897 flyttet de Foucauld til Palestina og gikk til hånde som arbeidsmann ved et kloster i Nasaret.

Prest, eremitt[rediger | rediger kilde]

I 1901 ble han ordinert som prest og reiste til Sahara, nær Marokko, for at leve som en eremittmisjonær blant ikke-kristne. Også her skrev han regler for et lite samfunn og kristne, som han drømte ville leve med ham i ørkenen. Slike likesinnede, skrev han, måtte være parat til at få sine hoder skåret av, dø av sult og være villige til å lyde ham «tross hans ringhet».

Resten av sitt liv levde de Foucauld her, først nær en fransk militærbase, senere i en tuaregerlandsby i Sør-Sahara. Her brukte han tiden på bønn, besøk av tuaregene samt arbeide med å lage en tuaregisk ordbok og grammatikk, en oversettelse av Det Nye Testamente til tuaregisk samt oversettelser av tuaregisk poesi. Han spiste og sov så lite som mulig. Tuaregene respekterte ham for hans gjestfrihet og hans fromhet. De Foucauld på sin side lot tuaregere ha sin tro i fred. Han mente ikke at det gav mening å omvende muslimer til kristne.

Charles de Foucaulds grav i El Meniaa i Algerie

I Frankrike lyktes det de Foucauld å danne en lille gruppe av tilhengere som gikk under navnet l'Union des Frères et Sœurs du Sacré-Cœur (Foreningen av brødre og søstre av Det Hellige Hjerte).

Den 1. desember 1916 ble de Foucauld skutt av en gruppe røvere under et opprøre mot den franske kolonimakt. Etter sin død ble de Foucauld kjent ikke minst ved hans biografi, skrevet av René Bazin i 1921. Inspirert ag biografien grunnla René Voillaume i 1936 fellesskapet Jesu Små Brødre. I 1939 grunnla Madeleine Hutin Jesu små søstre. Der finnes ytterligere 16 forskjellige fellesskap som bygger på de Foucaulds idéer.

Den 13. november 2005 ble Charles de Foucauld saligkåret av Pave Benedikt XVI.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11903195c
  3. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Charles de Foucauld, Category:Foucauld,_Charles_de
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Charles de Foucauld, w6gc49r2
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Charles Eugene, vicomte de Foucauld, biography/Charles-Eugene-vicomte-de-Foucauld

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Charles de Foucauld – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

\