Charles Warren Currier
| Charles Warren Currier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1857[1] | ||
| Død | 23. sep. 1918[1] (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1880–), katolsk biskop (1913–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Cuba | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Charles Warren Currier (født 22. mars 1857 i Saint Thomas på Jomfruøyene i Dansk Vestindia, død 23. september 1918 på tog i Maryland i USA) var den første biskop av det katolske bispedømmet Matanzas på Cuba (1913–1914).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans foreldre var Warren Green Currier (født i New York) og Deborah Heyliger fra Nederland.
Han studerte i Roermond i Limburg og St. Alphonsus-seminaret i Wittem, begge i Nederland.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han sluttet seg til misjonsordenen redemptoristene i 1875 og ble ordinert til prest den 24. november 1880 i Amsterdam av biskop Johannes Henricus Schaap C.Ss.R. (apostolisk vikar i Surinam). I januar 1881 ankom han Surinam for sitt første misjonsoppdrag, hog der ble han ble værende til 1882. I november 1891 fikk han lov til å forlate redemptoristene og arbeidet deretter i erkebispedømmet Baltimore.
Utnevnt biskop til Filippinene, men...
[rediger | rediger kilde]Den 25. juni 1910 ble han utnevnt til biskop av Zamboanga på De filippinske øyer av pave Pius X, men han takket nei.
Biskop av Matanzas
[rediger | rediger kilde]Fordi han hadde publisert artikler om kubansk historie, ble han utnevnt den 26. april 1913 til den første biskop av Matanzas. I Roma ble han den 6. juli 1913 ordinert til biskop av kardinal Diomede Falconio O.F.M., som ble assistert av Domenico Serafini, titulærerkebiskop av Seleucia Pieria, og Donato Sbarretti, titulærerkebiskop av Efesos og biskop emeritus av Havana.
Han ankom Matanzas den 3. november 1913 og tok formelt til som biskop dagen etter. Han reparerte og pusset opp katedralen San Carlos Borromeo, som var i dårlig forfatning. På grunn av dårlig helse sa han fra seg stillingen som biskop av bispedømmet Matanzas den 11. februar 1914.
Biskop Currier kunne gresk og hebraisk og snakket flytende latin, engelsk, nederlandsk, spansk, fransk, tysk og italiensk.
Biskop Currier døde den 23. september 1918 på et tog førte ham fra Waldorf i Maryland mot Baltimore, der han skulle delta i begravelsen til kardinal John Murphy Farley, erkebiskop av erkebispedømmet New York. Hans begravelse fant sted i katedralen i Baltimore, hvor han også er gravlagt.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Charles Warren Currier: History of Religious Orders (1898)
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874
- Erkebiskop Diomede Angelo Raffaele Gennaro Falconio, O.F.M. Ref. (1842-1917) *1892
- Biskop Charles Warren Currier (1857-1918) *1913[2]