Charles Rabot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles Rabot
Charles Rabot.jpg
Født26. juni 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
NeversRediger på Wikidata
Død1. februar 1944[5][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Martigné-FerchaudRediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geograf, etnograf, utforsker
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
SpråkFransk

Charles Rabot (født 26. juni 1856 i Nevers i Frankrike, død 1. februar 1944 i Martigné-Ferchaud) var en fransk geograf, etnograf, utforsker, breforsker og fjellklatrer, den første som besteg det svenske fjellets Kebnekaises sørlige topp, noe han gjorde i 1883 fra Tjäktjavagge via Rabots pass. Med seg hadde han tre i følget: Jon Larsson, same og fjellguide, Hans Monsen fra Bodø samt Pehr Abrahamsson. Vandringen til fjellets fot tok seks døgn.[6] Rabots skildret ekspedisjonen i 1898 i sin bok Au Cap Nord.[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Rabot studerte juss og tok juridisk eksamen, men egnet seg deretter til geografi og geologi i samband med de hyppige ekskursjoner han foretok som alpinist. I 1880 besøkte han første gang Skandinavia og gjennomreiste senere flere år i rekkefølge i vitenskapelig hensikt dets nordligste deler. Han kartla isbreen Svartisen i Nordland og ble den første som besteg Sveriges høyeste fjell Kebnekaise (22. august 1883), samt gjorde nordområdenes ferskvannsfauna til gjenstand for innsamlinger til det naturhistoriske museum i Paris (beskrevet i Bulletin de la société zoologique de France).

Årene 1884-85 utvidet han sine undersøkelser til grensetraktene mellom Norge og Russland langs Pasvikdalen opp til Enare og videre over Kolahalvøya, til dels gjennom til da ukjente eller lite undersøkte trakter. I 1890 besøkte han Petsjora og de nordlige Uralfjellene. I sistnevnte område forsket han på lokalbefolkningene; tsjuvasjer, marier, permiaker, komier, khantyer (ostjaker), samojeder. Dessuten krysset han Spitsbergen fra øst til vest og Prins Karls Forland (1882 og 1892), Grønland (1888), Island og Jan Mayen (1891).

Utover en stor mengde artikler i franske tidsskrifter, særlig om Nord-Europas og Grønlands geografi, natur- og befolkningsforhold, skrev han reiseskildringer: À travers la Russie boréale (1894), Aux fjords de Norvége et aux fôrets de Suéde og Au Cap-Nord (begge 1898). Han var i en periode sekretær for Det geografiske selskap i Paris og dermed utgiver av dets tidsskrift La géographie samt president i den internasjonale isbrekommisjonen.

Han oversatte en rekke verker fra norsk til fransk knyttet til Nordvestpassasjen og Nordpolen, av Roald Amundsen (Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903–1907, og Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910 – 1912) og Fridtjof Nansen (Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896).

Rabotbreen i Sabine LandSvalbard er oppkalt etter ham.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11920948r
  2. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Charles RABOT, 123900
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Charles Rabot, w6b71q5n
  4. ^ Léonore database, 9. okt. 2017, Charles Rabot, 19800035/186/24182
  5. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, 11920948r, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11920948r
  6. ^ Kjellström, Rolf (2004): «Fransman först upp på högsta svenska toppen: Kebnekaise» i: Populär historia 2004:10,: s. 32-36 : ill.. 1102-0822. ISSN 1102-0822. Libris 10249812
  7. ^ Rabot, Charles (1898): Au Cap Nord: Itinéraires en Norvège, Suède, Finlande. Ouvrage contenant trente-deux illustr. et quatre cartes dont une hors texte. Paris. Libris 2980348
  8. ^ «Rabotbreen (Svalbard)». Norsk Polarinstitutt

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hellström-Boström, Ewa (1997): Svensk klättring: pionjärerna. Sollentuna: Alpina förl. Libris 7799338. ISBN 91-973214-0-0