Charles Rabot
| Charles Rabot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1856 Nevers  | ||
| Død | 1. februar 1944 (87 år) Martigné-Ferchaud | ||
| Beskjeftigelse | Geograf, etnograf, utforsker | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike |
||
| Gravlagt | Père Lachaise |
||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Société pour la protection des paysages et de l'esthétique de la France |
||
Charles Rabot (født 26. juni 1856 i Nevers i Frankrike, død 1. februar 1944 i Martigné-Ferchaud) var en fransk geograf, etnograf, utforsker, breforsker og fjellklatrer, den første som besteg det svenske fjellets Kebnekaises sørlige topp, noe han gjorde i 1883 fra Tjäktjavagge via Rabots pass. Med seg hadde han tre i følget: Jon Larsson, same og fjellguide, Hans Monsen fra Bodø samt Pehr Abrahamsson. Vandringen til fjellets fot tok seks døgn.[1] Rabots skildret ekspedisjonen i 1898 i sin bok Au Cap Nord.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Rabot studerte juss og tok juridisk eksamen, men egnet seg deretter til geografi og geologi i samband med de hyppige ekskursjoner han foretok som alpinist. I 1880 besøkte han første gang Skandinavia og gjennomreiste senere flere år i rekkefølge i vitenskapelig hensikt dets nordligste deler. Han kartla isbreen Svartisen i Nordland og ble den første som besteg Sveriges høyeste fjell Kebnekaise (22. august 1883), samt gjorde nordområdenes ferskvannsfauna til gjenstand for innsamlinger til det naturhistoriske museum i Paris (beskrevet i Bulletin de la société zoologique de France).
Årene 1884-85 utvidet han sine undersøkelser til grensetraktene mellom Norge og Russland langs Pasvikdalen opp til Enare og videre over Kolahalvøya, til dels gjennom til da ukjente eller lite undersøkte trakter. I 1890 besøkte han Petsjora og de nordlige Uralfjellene. I sistnevnte område forsket han på lokalbefolkningene; tsjuvasjer, marier, permiaker, komier, khantyer (ostjaker), samojeder. Dessuten krysset han Spitsbergen fra øst til vest og Prins Karls Forland (1882 og 1892), Grønland (1888), Island og Jan Mayen (1891).
Utover en stor mengde artikler i franske tidsskrifter, særlig om Nord-Europas og Grønlands geografi, natur- og befolkningsforhold, skrev han reiseskildringer: À travers la Russie boréale (1894), Aux fjords de Norvége et aux fôrets de Suéde og Au Cap-Nord (begge 1898). Han var i en periode sekretær for Det geografiske selskap i Paris og dermed utgiver av dets tidsskrift La géographie samt president i den internasjonale isbrekommisjonen.
Han oversatte en rekke verker fra norsk til fransk knyttet til Nordvestpassasjen og Nordpolen, av Roald Amundsen (Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903–1907, og Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910 – 1912) og Fridtjof Nansen (Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893–1896).
Rabotbreen i Sabine Land på Svalbard er oppkalt etter ham.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kjellström, Rolf (2004): «Fransman först upp på högsta svenska toppen: Kebnekaise» i: Populär historia 2004:10,: s. 32-36 : ill.. 1102-0822. ISSN 1102-0822. Libris 10249812
- ^ Rabot, Charles (1898): Au Cap Nord: Itinéraires en Norvège, Suède, Finlande. Ouvrage contenant trente-deux illustr. et quatre cartes dont une hors texte. Paris. Libris 2980348
- ^ «Rabotbreen (Svalbard)». Norsk Polarinstitutt
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hellström-Boström, Ewa (1997): Svensk klättring: pionjärerna. Sollentuna: Alpina förl. Libris 7799338. ISBN 91-973214-0-0