Charles Jean Marie Barbaroux
| Charles Jean Marie Barbaroux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1767[1][2][3][4] Marseille | ||
| Død | 25. juni 1794[1][2][3][4] (27 år) Bordeaux | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, journalist, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté de droit et de science politique d’Aix-Marseille | ||
| Barn | Charles Ogé Barbaroux (sønn) | ||
| Parti | girondistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Charles Jean Marie Barbaroux (født 6. mars 1767 i Marseille; henrettet 25. juni 1794 i Bordeaux) var en fransk politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]
Etter studier i rettsvitenskaper markerte han seg snart som en revolusjonær og fikk stor oppslutning i hjembyen.[trenger referanse] Han arbeidet først som kommunesekretær for Marseille, som senere sendte ham som representant til Paris. Ved stormen på Tuileriene den 10. august 1792 kommanderte han den såkalte Marseille-bataljonen.
I september 1792 ble han representant for sitt hjemdepartement Bouches-du-Rhône ved nasjonalkonventet, og der sluttet han seg til girondistene. Ved denne tid ble han også nært tilknyttet Jean-Marie Roland de La Platière og hans hustru Madame Roland. Med store talegaver gikk han i konventet særlig ut Berget.[trenger referanse]
Ved slutten av 1792 fikk Barbaroux Anklageakten rettet mot kongen vedtatt. Han mente imidlertid at Ludvig XVI måtte holdes ved live og at nasjonalkonventets dom over ham skulle fremlegges til folkeavstemning.[trenger referanse] Etter at dette forslaget falt, sluttet han seg til dødsdommen mot den tidligere konge og at dommen måtte eksekveres uten appell og uten opphør.[trenger referanse]
I mai 1793 motsatte han seg i nasjonalkonventet uten hell å hindre at Velferdskomiteens (Comité de salut public) fullmakter ble utvidet. Likeså falt hans forslag om å innskrenke komitemedlemmenes handlingsrom.
Motstander av Robespierre[rediger | rediger kilde]
På grunn av sin kritikk mot Maximilien de Robespierre og hans tilhengere, som han anklaget for å strebe etter dikatorisk makt, ble han forfulgt ved utbruddet av Terroren og den 2. juni 1793 ble han satt i husarrest.[trenger referanse] Det luktes ham imidlertid å flykte, først til Caen og senere til Bordeaux, der han grunnla en motstandsgruppe mot Berget.
Da hans sammensvergelse ble avslørt ble han arrestert sammen med Jérôme Pétion de Villeneuve og François Buzot og andre motstandere av Robespierre arrestert på landet nær Castillon. Han hadde da nettopp mislyktes i å ta sitt eget liv ved å skyte seg selv med pistol - han ble bare såret. Han ble så dømt til døden.
Den 25. juni 1794 ble han henrettet med guillotin.
Utgivelse av brev[rediger | rediger kilde]
- Correspondance et mémoires de Barbaroux Œuvre posthume de Claude Perroud terminé par Alfred Chabaud Société de l'histoire de la révolution française, Paris, 1923. Lire en ligne (édition de 1822 chez Beaudouin fréres).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=charles;n=barbaroux;oc=2, oppført som Charles Barbaroux[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID barbarouxc[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sycomore, oppført som Charles, Henri, Marie Barbaroux, Sycomore-ID 12236, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gondrom Weltgeschichte in Bildern. Band 17, S. 142, Bayreuth 1981, ISBN 3-8112-0244-8
- Bernd Jeschonnek; Revolution in Frankreich 1789 bis 1799 - Ein Lexikon; s. 7, Akademie-Verlag Berlin 1989; ISBN 3-05-000801-6
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Charles Jean Marie Barbaroux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Charles Jean Marie Barbaroux – galleri av bilder, video eller lyd på Commons