Charles E. Bohlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Charles E. Bohlen
Charles Bohlen.png
Født 30. august 1904
Clayton i Jefferson County (New York)
Død 31. desember 1975 (71 år)
Washington, DC
Utdannelse Harvard University
Yrke Diplomat
Nasjonalitet USA
USAs ambassadør til Sovjetunionen
19531957
Forgjenger George F. Kennan
Etterfølger Llewellyn Thompson
USAs ambassadør til Filippinene
19571959
Forgjenger Albert F. Nufer
Etterfølger John D. Hickerson
USAs ambassadør til Frankrike
19621968
Forgjenger James M. Gavin
Etterfølger Sargent Shriver

Charles Eustis «Chip» Bohlen (født 31. august 1904 i Clayton i New York, død 31. desember 1974 i Washington, DC) var en amerikansk diplomat og ekspert på Sovjetunionen. Bohlen var blant annet USAs ambassadør til Sovjetunionen, Filippinene og Frankrike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Charles E. Bohlen var sønn av Celestine Eustis Bohlen, datter av senator James B. Eustis, og Charles Bohlen, en gentleman of leisure. Han var den andre av paets tre barn. Familien reiste meget, og det var disse utenlandsreisene i Europa som styrte guttens interesser i den retning han skulle ta karrieremessig[1]

Bohlen var slektning av borgerkrigsgeneralen Henry Bohlen, født1810, den første utenlandsfødte (tyske) unionsgeneral under borgerkrigen og bestefar til Gustav Krupp von Bohlen und Halbach (som brukte navnet Krupp etter å ha giftet seg med Bertha Krupp, arvingen til den tyske våpenfamilien Krupp). Således var Charles E. Bohlen i slekt med Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Tysklands fremste våpenprodusent under annen verdenskrig.

Bohlen var på morssiden sønnesønn av den amerikanske senator James Biddle Eustis, ambassadør i Frankrike under president Grover Cleveland.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Bohlen tok eksamen ved Harvard i 1927 og begynte i 1929 hos Foreign Service (utenrikspresentasjonen). Hans første plassering var i Praha, og han arbeidet senere i blant annet Paris, Moskva og Tokyo. Ved Teherankonferansen arbeidet han som tolk for president Franklin D. Roosevelt, og ved Jaltakonferansen som både tolk og rådgiver samt som tolk under Potsdamkonferansen.

Han regnes som en av de viktigste arkitektene til amerikansk utenrikspolitikk etter krigen og hjalp blant annet til med å utforme Marshallplanen sammen med George F. Kennan. Bohlen var rådgiver til flere utenriksministre, blant andre James F. Byrnes, George C. Marshall og Dean Acheson.

I perioden 1953 til 1957 tjenestegjorde han som ambassadør i Moskva, men på grunn av meningsforskjeller med utenriksminister John Foster Dulles ble han tvunget til å slutte i sin post i Sovjetunionen. Derfra ble han flyttet til Manila hvor han fungerte som ambassadør i perioden 1957 til 1959. Etter et opphold på noen år ble han igjen ambassadør for siste gang i Paris i perioden 1962 til 1968.

Tilleggsprotokollen[rediger | rediger kilde]

I sine memoarer kalt Witness to History fra 1973 avslører han at han den 24. august 1939 traff den tyske diplomaten Hans von Herwarth, og at han fikk hele den hemmelige tilleggsprotokollen i Molotov–Ribbentrop-pakten. Denne hadde blitt signert av de russiske og tyske utenriksministerne kun dagen i forveien. Den hemmelige protokollen inneholdt en avtale mellom Adolf Hitler og Josef Stalin om å dele opp Øst-Europa i interessesfærer. Roosevelt ble varslet omgående, men ga ikke denne informasjonen videre til noen av de berørte regjeringene i Europa. Én uke senere ble planen realisert da Tyskland invaderte Polen, noe som ble starten på andre verdenskrig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bohlen, Charles E. Witness to History: 1929-1969 (1973), Norton Eds. 576 sider, ISBN 0393074765

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Charles E. Bohlen: Witness to History, 1929-1969, New York: Norton, 1973, s.4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]