Charles Braude

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Charles Braude
Charles Braude.jpg
Charles Braude (til venstre)
Født23. mai 1915Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død5. aug. 1991Rediger på Wikidata (76 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse BokserRediger på Wikidata
Søsken Harry BraudeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SportBoksingRediger på Wikidata

Charles Samuel Braude (født 23. mai 1915[1] i Christiania, død 5. august 1991[2]) var en norsk bokser. Under andre verdenskrig satt han som fange i Berg interneringsleir utenfor Tønsberg på grunn av sitt jødiske opphav. Foreldrene og to av søsknene ble deportert og drept i utryddelsesleiren Auschwitz.

I årene 1935–1940 var Charles Braude Norges beste bokser i flue- og bantamvekt. Han representerte Norge i flere internasjonale konkurranser.[3] Foreldrene Sara og Benzel forlot Litauen omkring 1910 på grunn av jødeforfølgelsene der.[4] Han var gift med en «arisk» kvinne og ble ikke deportert til konsentrasjonsleir, han satt i stedet internert i Berg leir fra 1942 til frigjøringen i mai 1945. Søsteren kom seg til trygghet i Sverige, mens foreldrene Bertha (også omtalt som Sara) og Benzel samt to brødre ble deportert til Auschwitz og drept. Broren Harry Braude opptrådte i filmen «De vergeløse» (1939), regissert av Leif Sinding.[5][6] Harry Braude døde i Auschwitz; antagelig ble han slått i hjel av en vakt. Broren Isak døde i Auschwitz 7. januar 1943.[7]

Braude spilles av Jakob Oftebro i filmen Den største forbrytelsen (2020), basert på Marte Michelets bok Den største forbrytelsen - Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «60 år». Arbeiderbladet. 22. mai 1975. s. 18. 
  2. ^ «Dødsannonse : Charles Samuel Braude». Arbeiderbladet. 8. august 1991. s. 32. 
  3. ^ Arbeidernes idrettsforbund (1939). Beretning 15. mai 1935 - 15. mai 1939. Oslo. 
  4. ^ «Marte Michelet bretter ut vår nasjonale skam». Aftenposten. Besøkt 30. oktober 2015. 
  5. ^ «Norske jøder angitt av vanlige folk». NRK. Besøkt 30. oktober 2015. 
  6. ^ «Månedens gjenstad for juli». Jødisk Museum. Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 30. oktober 2015. 
  7. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
  8. ^ «Filmanmeldelse «Den største forbrytelsen»: Oj, en ordentlig god norsk «storfilm»». www.vg.no. 20. desember 2020. Besøkt 28. desember 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michelet, Marte: Den største forbrytelsen. Gyldendal, 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]