Charles-Eugène de Valperga de Maglione

Charles-Eugène de Valperga de Maglione
Født		11. aug. 1740 Valperga
Død		20. mars 1803 (62 år) Torino
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1763–), katolsk biskop (1780–)
Embete		Biskop (1780–1800)

De franske bispedømmer, 1789-1801/02. Bispedømmet Nizza (Nice) i sørøst var til å begynne med i perioden beliggende utenfor Frankrike, i kongedømmet Sardinia.

De franske bispedømmer, slik de ble fastlagt ved konkordatet av 1801

Katedralen i Nice

Charles-Eugène de Valperga de Maglione (født 11. august 1740 i Valperga nær Torino i kongedømmet Sardinia, død 20. mars 1803 i Torino) var katolsk biskop av Nizza/Nice fra 1780 til 1792 (de siste årene i forvisning). Han var også dikter og forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Charles-Eugène de Valperga de Maglione ble født i Valperga, nær Torino. Han tok doktorgrad i teologi den 7. juli 1762.

Prest

Han ble ordinert til prest den 17. desember 1763. Han ble deretter utnevnt til «guvernør for provinskollegiet», en stilling han hadde i mange år inntil han ble forfremmet til hoffalmonissær og «kapellan ved hoffet i Torino» den 26. januar 1780, men tiltrådte ikke idet han straks etter ble utnevnt til biskop.

Biskop av Nizza / Nice

Han ble utnevnt til biskop av Nizza den 27. januar 1780. Nizza (det senere Nice) var den gan del av kongedømmet Sardinia, som hadde hovedstad i Torino. Han ble bispeviet i Roma den 28. mars samme år i kirken San Carlo ai Catinari av kardinal Hyacinthus Sigismund Gerdil, assistert av titulærerkebiskopen av Athen, Joseph Marie Contesini, og biskopen av Cyrene, Pierre Louis Galetti. Den 10. september 1780 fikk han bispesetet i Nice overtatt ved en prokurator, kanniken Cameran, kapitlets prost, og den 15. oktober foretok Valperga sin høytidelige inntreden i sin bispeby.

Bispesetet hadde stått vakant i to år etter at forgjengeren, biskop Jacques-Thomas Astesan, trakk seg.

Under den franske revolusjon og etter innførelsen av Sivilkonstitusjonen for kleresiet (fransk: «Constitution civile du clergé», 1790), ønsket han mange geistlige som hadde emigrert eller flyktet fra forfølgelse velkommen til sitt bispedømme. Over den franske grense og til Nizza kom det et dusin franske biskoper, 400 prester, og mer enn 1000 ytterligere emigranter.

Etter at franske tropper trengte inn i Nizza, møtte general Jacques Bernard d'Anselme biskopen. Generalen beordret biskopen til å forlate Nizza/Nice fordi hans livet var i fare. Valperga adlød motvillig, dro av gårde 30. september 1792 og unnslapp så vidt å bli hengt av soldater.

Utvisning

Biskop Valperga tok inn hos sine slektninger i Torino, anså han seg selv ikke som en emigrert person, men som en utvist person, og derfor fortsatt i embetet. I Nice fungerte generalvikaren, msgr. Gardelli, som hans utøvende organ. Han var selv klar til å returnere når som helst, men byen Nices mange forsøk på å få tillatelse til å la ham returnere, mislyktes i tidens uro. Resultatet var tross alt at det ikke fantes noen etterfølger i Nice, og eden til presteskapets sivile grunnlov, med de resulterende skismatiske forholdene, ble det aldri noe av i bispedømmet.

Til tross for den franske annekteringen av Nice og opprettelsen av departementet Alpes-Maritimes i 1793, etablerte ikke den revolusjonære regjeringen den konstitusjonelle kult (Église constitutionnelle), kirkene forble åpne, og generalvikar Gardelli sørget for at den katolske gudstjeneste skulle fortsette.

Fratreden

I løpet av denne tiden bodde biskopen i Torino frem til sin avgang 13. oktober 1801 etter anmodning fra pave Pius VII, som hadde inngått konkordat med Napoleon den 10. september 1802.

Nice fikk året etter en ny biskop i Jean-Baptiste Colonna d'Istria, en korsikaner - den italienskspråklige øya Korsika var blitt del av Frankrike i 1768.

Død

Biskop Charles-Eugène de Valperga de Maglione døde i en alder av 63 år i Torino den 20. mars 1803.

Verker

• Carolus Eugenius Valperga a Maliono Valpergiensis ad honestam missionem in Regia Scientiarum Academia anno aerae vulgaris 1762. die 15. Julii hora 8. Matutina. Torino 1762.
• Catechismo per la diocesi de Nizza, pubblicato d’ordine di Monsignore C.E. Valperga di Maglione, Vescovo di Nizza. Nizza 1782.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Biskop Charles-Eugène de Valperga de Maglione (1740-1803) *1780

Litteratur

• Per l’applauditissima elezione al vescovado di Nizza dell’ill.mo sig. abate Carlo Eugenio de’ Conti di Valperga, e di. Maglione elemosiniere di S.S. R. M. governatore del Reale Collegio delle Province poesie in segno d’ossequio di gratitudine, e stima il medesimo Reale collegio delle province. Torino 1780.
• Nella partenza di monsignore Carlo Eugenio Valperga de’conti di Valperga e di Maglione per il suo vescovado di Nizza. Torino 1780.
• Poesie a monsignore Carlo Eugenio de’ Conti di Valperga, e di Maglione novello vescovo di Nizza. Torino 1780.
• Componimenti poetici dedicati all’illustrissimo, e reverendissimo monsignore Carlo Eugenio Valperga di Maglione, vescovo di Nizza, e conte di Drappo. Nizza 1780.
• Denis Ghiraldi (1915–2006): La triste destinée de mgr Valperga di Maglione évêque de Nice. (PDF; 301 kB) I: Recherches Régionales. Alpes-Maritimes et Contrées limitrophes. 166. 44, 2003, s. 53 ff.