Charles Robert Jenkins
| Charles Robert Jenkins | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1940 Rich Square | ||
| Død | 11. des. 2017 (77 år) Sado Hjertesvikt | ||
| Beskjeftigelse | Soldat, skuespiller | ||
| Ektefelle | Hitomi Soga (1980–) | ||
| Nasjonalitet | USA Nord-Korea (1972–ukjent) Japan (2008–) | ||
| Våpenart | United States Army, North Carolina National Guard | ||
| Militær grad | Menig | ||
| Dømt for | Desertering, hjelpe fienden | ||
| IMDb | IMDb | ||
Charles Robert Jenkins (født 18. februar 1940 i Rich Square i Nord-Carolina i USA, død 11. desember 2017 i Sado i Japan[1]) var en soldat i United States Army som deserterte og bodde i Nord-Korea fra 1965 til 2004.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Charles Robert Jenkins ble født i Rich Square i den amerikanske delstaten Nord-Carolina.
Militær karriere og desertering[rediger | rediger kilde]
Selv om han var yngre enn minstealderen, lot han seg verve i Nasjonalgarden i 1955. Tre år senere lot han seg verve i hæren. Han ble først sendt til Sør-Korea, der han tjenestegjorde fra 1960 til 1961, videre til Europa fram til 1964, deretter tilbake til Sør-Korea.
Der ble den da 24 år gamle sersjanten satt til nattpatruljer langs grensen mot Nord-Korea. Jenkins begynte å frykte for å bli sendt til krigstjeneste i Vietnam. Senere har dokumenter vist at troppen hans skulle sendes til Vietnam og at Jenkins trolig ville ha ledet troppen.[trenger referanse] Jenkins forklarte overfor en amerikansk militærdomstol i november 2004 at han ikke ville være ansvarlig for soldatene om de ble sendt til Vietnamkrigen.
Tidlig på morgenen 5. januar 1965 patruljerte han ved den demilitariserte sonen som deler Nord-Korea og Sør-Korea. Tidligere på natta hadde han drukket ti bokser øl. Plutselig fortalte han sine medsoldater at han skulle undersøke noe støy og forsvant. Han har forklart at han planla å komme seg til Sovjetunionen for så å få til en utlevering til USA. Etter flere timer på vandring ble han til slutt oppdaget av nordkoreanske soldater og overmannet. Til militærdomsolen sa Jenkins at han da forstod at han hadde gjort en tabbe.
I Nord-Korea[rediger | rediger kilde]
Raskt ble Jenkins brukt i nordkoreask propaganda, og myndighetene i landet offentliggjorde at en amerikansk sersjant hadde hoppet av sammen med en uttalelse på dårlig engelsk. Den amerikanske hæren har på sin side påstått at Jenkins i flere brev før avhoppingen skjedde, fortalte hva han hadde planlagt, men de originale kopiene er gått tapt. Hans slektninger har hele tiden ment at han ble bortført.
Informasjon om Jenkins' status var utilgjengelig i mange år. Han sa selv at han og tre andre amerikanske soldater ble satt i husarrest i et enkelt hus under kummerlige forhold, blant annet uten innlagt vann fram til 1972. Der ble de satt til å studere Juche-filosofien til Kim Il-sung. Han sa at i 1966 fant han fram til den sovjetiske ambassaden i Pyongyang der han søkte om asyl, men ble avvist.
I 1972 ble Jenkins og de tre andre amerikanerne tildelt nordkoreansk statsborgerskap og ble satt til å undervise i engelsk på Universitetet i Pyongyang, fremdeles under overvåkning.
I 1980 ble Jenkins introdusert til japanske Hitomi Soga, en 21-årig sykepleier som var blitt bortført av nordkoreanske agenter i 1978 fra hjemstedet Sado i Japan, mens koreanerne lette etter japanske lærere som kunne trene fremtidige nordkoreanske spioner i japansk språk og skikk. Siden de nordkoreanske myndighetene ikke hadde bruk for en japansk sykepleier, ble Jenkins satt til å passe på Soga.
Etter 38 dager var Jenkins og Soga gift. De fikk døtrene Roberta Mika Jenkins (født 1983) og Brinda Carol Jenkins (født 1985). I 1982 opptrådte Jenkins i propagandafilmen Nameless Heroes, som var det første beviset på at han var i live. Amerikanske myndigheter offentliggjorde ikke denne informasjonen før i 1996.
Bekreftelse og retur[rediger | rediger kilde]
Jenkins kom igjen i internasjonalt søkelys i 2002 da den nordkoreanske lederen Kim Jong-il bekreftet at landet hadde bortført japanske statsborgere. De overlevende japanerne, deriblant Jenkins kone, forlot Nord-Korea, men Jenkins ble tilbake sammen med barna.
I juli 2004 fikk han og barna tillatelse fra Nord-Korea til å reise til Indonesia for å prøve å overtale kona til å reise tilbake til Nord-Korea. Etter uformelle diskusjoner med amerikanske myndigheter, garanterte japanske myndigheter for hans sikkerhet, og han fulgte i stedet sammen med sine to barn kona til Japan den 18. juli 2004. USA avslo en formell henvendelse fra Japan om å benåde Jenkins for deserteringen.
Jenkins valgte til slutt å overgi seg til amerikanske myndigheter og rapporterte sin ankomst 11. september 2004 i den amerikanske militærleiren Camp Zama. Han hilste den møtende offiseren på militær maner med hånden til hodet, en hilsen som ble gjengjeldt.
Den 3. november sa Jenkins seg skyldig i anklagene om desertering og å ha hjulpet fienden, men nektet for å ha bidratt til produksjon av illojale uttalelser, en anklage som senere ble trukket. Han ble dømt til 30 dagers fengsel og avskjed i unåde. Han ble løslatt seks dager før tiden, den 27. november 2004, for god oppførsel.
Jenkins og hans familie bosatte seg på den avsidesliggende japanske øya Sado, hans kone Sogas hjemsted.
14. juni 2005 reiste han med sine døtre til USA for å besøke sin 91 år gamle mor i Nord-Carolina.
I oktober 2005 utgav han en bok i Japan med tittelen To Tell The Truth (Å fortelle sannheten) om hans opplevelser i Nord-Korea.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ramzy, Austin (12. desember 2017). «Charles Jenkins, 77, U.S. Soldier Who Regretted Fleeing to North Korea, Dies». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. desember 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Forsvant i Nord-Korea i 1965 (Dagbladet)
- Hjem til mor etter 40 år (Aftenposten)
- Desertør forlater Nord-Korea (NRK)
- Meldte seg etter 39 år som desertør (VG)
- (en) From hell with love (Time Asia) Arkivert 1. september 2007 hos Wayback Machine.
- (en) Prisoner of Pyongyang Arkivert 26. november 2005 hos Wayback Machine.
- (en) Korea-Cold War Families of the Missing
- (en) FEER Intervju med Jenkins, 1. september 2004
- (en) Asia Times – The strange saga of Charles Robert Jenkins Arkivert 9. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- (en) BBC News – North Korea's mystery guest
- (en) TIME Asia Magazine – The Long Mistake Arkivert 15. november 2006 hos Wayback Machine.