Cesare Brancadoro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cesare Brancadoro
BRANCADORO (2).jpg
Født28. august 1755[1]
Fermo[2]
Død12. september 1837[1] (82 år)
Fermo
Beskjeftigelse Katolsk prest

Cesare Brancadoro (født 28. august 1755 i Fermo i Italia, død 12. september 1832) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Belgia. Han var erkebiskop av Orvieto 18001803, og erkebiskop av Fermo 18031837.

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII.

Han nektet å overvære Napoleons bryllup og ble dermed i 1810 deportert av franskmennene til Reims og holdt fanget der, i Fontainebleau (1813) og deretter i Orange 1814. Fra 1810 var han en av «de svarte kardinaler», det vil si at de måtte kle seg i vanlige svarte presteklær ettersom Napoleon nektet ham å bære den røde kardinalsfargen.

Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, men ikke i konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, heller ikke i konklavet 1830-1831 som valgte pave Gregor XVI.

Han var onkel til kardinal Tommaso Bernetti (kreert 1826).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13073324k
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 18. des. 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]