Cesare Brancadoro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cesare Brancadoro
BRANCADORO (2).jpg
Født28. august 1755
Fermo
Død12. september 1837 (82 år)
Fermo
Beskjeftigelse Katolsk prest

Cesare Brancadoro (født 28. august 1755 i Fermo i Italia, død 12. september 1832) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Belgia. Han var erkebiskop av Orvieto 18001803, og erkebiskop av Fermo 18031837.

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII.

Han nektet å overvære Napoleons bryllup og ble dermed i 1810 deportert av franskmennene til Reims og holdt fanget der, i Fontainebleau (1813) og deretter i Orange 1814. Fra 1810 var han en av «de svarte kardinaler», det vil si at de måtte kle seg i vanlige svarte presteklær ettersom Napoleon nektet ham å bære den røde kardinalsfargen.

Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, men ikke i konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, heller ikke i konklavet 1830-1831 som valgte pave Gregor XVI.

Han var onkel til kardinal Tommaso Bernetti (kreert 1826).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]