Hopp til innhold

Ceratophyllus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ceratophyllus
Fuglelopper
Nomenklatur
Ceratophyllus
Curtis, 1832
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenLopper
OverfamilieCeratophylloidea
FamilieCeratophyllidae
SlektCeratophyllus
Økologi
Antall arter: 105, 10 i Norge
Habitat: i reir av gnagere og fugler
Utbredelse: Europa, Nord-Amerika
Inndelt i

Ceratophyllus er en slekt som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse.

Familien Ceratophyllidae som slekten tilhører, er gjerne brunrøde eller mørkbrune lopper med avlang kroppsform, flattrykt fra sidene. De er gjerne middelsstore lopper.

Liv og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Familien Ceratophyllidae suger blod fra gnagere og fugler. Man antar at familien opprinnelig gikk på gnagere (ekorn og beslektede grupper), men hoppet over på fugler på et senere tidspunkt. Som vanlig hos lopper lever larvene av avfall, hudrester og de voksne loppenes avføring, mens de voksne insektene er blodsugere.

Betydning for mennesker

[rediger | rediger kilde]

Ingen av disse artene har mennesket som normal vert, men fugleloppa (Ceratophyllus gallinae) er den arten som vanligvis biter mennesker i Norge. Denne arten lever i ulike slags fuglereir, og kan komme inn i hus om det er fuglereir i tak eller vegger. Denne arten får man lett på seg om man rensker fuglekasser for gamle reir – et kjøttmeisreir kan inneholde flere tusen fuglelopper. Fugleloppa kan ikke overleve lenge på menneskeblod.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i først og fremst i Europa og Nord-Amerika.

Systematisk inndeling

[rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata