Cecropiaspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cecropiaspinner
cecropiaspinner, hunn
Nomenklatur
Hyalophora cecropia
Linnaeus, 1758
Populærnavn
cecropiaspinner
Hører til
Saturniinae,
påfuglspinnere,
sommerfugler
Økologi
Habitat: i løv- og blandingsskog
Utbredelse: Nord-Amerika

Cecropiaspinner (Hyalophora cecropia) er en nattsvermer som tilhører familien påfuglspinnere (Saturniidae). Den er vidt utbredt i Nord-Amerika vest til Rocky Mountains og nord til den sørlige Canada.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En stor (vingespenn 125 – 150 mm) spinner med forholdsvis liten kropp og store vinger. Vingene er brune med en rød og hvit tverrstripe omtrent midt i. Innenfor denne tverrstripen sitter det en halvmåneformet, halvgjennomsiktig flekk i hver vinge. Ved spissen av forvingen er det en rund, svart flekk, langs forvingenes ytterkant en hvit siksakbord. Hannen er mer fargerik enn hunnen, kroppen og forvingenes rot er oransjerød og vingene er mer kontrastrikt fargede.

Cecropiaspinner, hann

Larvene er blekgrønne med gule, blå og røde pigger.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever først og fremst på lønn (Acer), men kan også finnes på mange andre planter, som or, søtmispel, bjørk, amerikaagnbøk, hickory, Ceanothus, amerikanesletre, oksidentkulebusk, kornell, hassel, hagtorn, Decodon verticillatus, Diospyros virginiana, smalsølvbusk, spolebusk, ask, korstorn, snøklokketre, virginiatrollhassel, valnøtt, einer, lerk, ambratre, tulipantre, leddved, kattehale, Maclura pomifera, eple, Morella cerifera, sumptre, virginiahumlebøk, hvitmorbær, klosterpion, klatrevillvin, amerikaplatan, poppel, Prunus, pære, eik, Rhus, Ribes, Rubus, Salix, hyll, spirea, syrin, lind, alm og korsved.[1]

Som vanlig hos påfuglspinnere sitter hunnen mest i ro og sender ut feromoner, som hannen med sine fjærformede antenner er meget følsom for. Hannene flyr om natten og kommer gjerne til lys.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ G.S. Robinson m.fl. (2010). «HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants». Natural History Museum. Besøkt 19. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]