Catherine Grand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Catherine Grand
Madame Grande.jpg
Født21. november 1762
Trankebar
Død10. desember 1834 (72 år)
Paris
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Ektefelle Charles-Maurice de Talleyrand
Beskjeftigelse Salongvert
Nasjonalitet Frankrike

Princesse de Talleyrand-Périgord, 1804/05

Catherine Noele Grand (født Worlée 21. november 1762 i den dansk-norske kolonien Trankebar i India, død 10. desember 1834 i Pont-de-Sains nær Paris) var først elskerinne, og senere hustru, til den franske diplomat og senere statsminister Charles Maurice de Talleyrand-Périgord. De ble gift i 1802, og fra da het hun Catherine Noele Grand de Talleyrand-Périgord, Princesse de Bénévent. Madame Grand var kjent for sin slående nordiske skjønnhet[1] og sin kjappe replikk.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Worlée ble født i Dansk India, i Trankebar som nå er i Tamil Nadu i India. Faren var en fransk kolonioffiser stasjonert i Pondicherry ikke langt unna.

Ekteskap og noe i tillegg[rediger | rediger kilde]

I 1777 flyttet familien til Chandannagar. Der møtte hun George Francis Grand, en britisk koloniembedsmann av hugenottisk abakgrunn, stasjonert i Calcutta. De giftet seg i Calcutta i 1778; da var Catherine knappe 16 år gammel.

Paret ble kort tid etter separert, på grunn av hennes korte men skandaløse affære med den rike irske offiseren og politikeren Philip Francis, assistent til Warren Hastings, og Madame Grand flyttet til London. I 1783, da Vigee Le Brun malte hennes portrett,[3] var Catherine Grand blitt kurtisane i Paris, der hun i rue du Sentier hadde en beryktet salong som gikk ut over det litterære.[trenger referanse] Blant hennes elskere var bankieren Valdec de Lessart og entomologen Maximilian Spinola.

Hun vendte tilbake til England kort før den franske revolusjon i 1789.

Forhold til og ekteskap med Charles Maurice de Talleyrand[rediger | rediger kilde]

Etter Maximilien de Robespierres fall vendte Grand i 1794 tilbake til Frankrike. Kort etter ble hun under påskudd av spionasjeanklage kastet i fengsel. Hun ble anklaget av Revolusjonstribunalet for støtte til de kontrarevolusjonære og for konspiratoriske kontakter blant emigranter og dømt til døden. Fra fengselet appellerte hun ril utenriksministeren, Charles Maurice de Talleyrand, om hans inngripen. Den unge dames skjønnhet og yndefullhet tiltalte ministeren,[trenger referanse] en tidligere biskop i den katolske kirke.

Talleyrand fikk henne fri, og hun flyttet inn hos ham; hun levde sammen med som hans elskerinne frem til 1802, da Napoleon Bonaparte presset Talleyrand til å gifte seg med henne.[trenger referanse] Grand kunne uansett ikke som utenriksministerens maitresse representere den franske stat. Grands ektemann ble rundelig tatt hånd om og belønnet med en postering til Kapprovinsen, etter at han hadde gått med på å la seg skille. Bryllupet mellom Talleyrand og Grand fant sted 9. september 1802 i rue de Verneuil i nærvær av Bonaparte og hans hustru Joséphine de Beauharnais.

Etter bryllupet drev de to gradvis fra hverandre. Minister Talleyrand var ikke interessert lenger. Madame Talleyrand begynte å leve for seg, og ektemannen gav henne etterhvert nok penger til at hun kunne leve et luksusliv i London. Men ekteskapet bestod som sådan, livet ut.

Senere flyttet hun tilbake til Paris, og der bodde hun de siste få årene av sitt liv. Hun døde der den 10. desember 1834 og ble begravet i Cimetière du Montparnasse.[4]

Navn i forskjellige livsfaser[rediger | rediger kilde]

  • 1762–1798 Noëlle-Catherine Verlée (eller Worlée)
  • 1798–1802 Noëlle-Catherine Grand
  • 1802–1834 Noëlle-Catherine de Talleyrand-Périgord
  • 1806–1813 Noëlle-Catherine de Talleyrand-Périgord, Princesse de Bénévent

Referanser[rediger | rediger kilde]