Castillo de San Marcos
| Castillo de San Marcos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | USA | ||
| Sted | St. Augustine | ||
| Etablert | 1695 | ||
| Kart | |||
 Castillo de San Marcos 29°53′52″N 81°18′41″V | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Castillo de San Marcos er en tidligere spansk borg og festningsanlegg som befinner seg i byen St. Augustine i delstaten Florida i USA. Den var kjent som Fort Marion fra 1821 og fram til 1942, og som Fort St. Mark fra 1763 og fram til 1784 mens den da var under britisk kontroll.
Grunnleggelsen[rediger | rediger kilde]
Byen St. Augustine ble grunnlagt av spanjolene i 1565. I løpet av de neste hundre år ble byen forsvart av hele ni festninger bygd i tre. Etter å ha blitt angrepet i 1668 av den engelske piraten Robert Searle ble det besluttet av den spanske dronningregenten Maria Anna av Østerrike at en festning bygd murstein skulle bli reist for å beskytte byen. I oktober 1672 begynte byggingen av en festning som skulle få navnet Castillo de San Marcos.
Castillo de San Marcos er bygd i form av en stjerne med stein kalt «coquina», bokstavelig «småskjell», gjort av oldtidsskjell som har blitt bundet sammen for å danne en form for stein tilsvarende kalkstein. Bygningsarbeidere ble fraktet over fra Havanna på Cuba for å reise festningen. Coquina ble brutt fra øya Anastasia Island utenfor kysten av Florida, tvers over bukta for festningen, og fraktet over på ferge. Det tok 23 år å bygge festningen og den ble fullført i 1695.
Den første britiske beleiringen[rediger | rediger kilde]
I 1670 ble byen Charles Town, i dag kalt for Charleston i Sør-Carolina, grunnlagt av britene. Den lå kun to dagers seiltur fra St. Augustine, noe som var nok en årsak til at festningen ble bygget. I november 1702 satte militærstyrker under ordre fra guvernør James Moore i Charles Town, seil fra den britiske provinsen Carolina for å forsøke å erobre den spanske byen.
Ved ankomst til St. Augustine la britene seg i beleiring av byen. Hele byen, rundt 1200 innbyggere, sammen med festningens soldater, rundt 300 mann, forble beskyttet innenfor festningens murer i løpet av angrepene i de neste to månedene.
De britiske kanonene hadde liten effekt på festningens murer. Steinsettingen, coquina, var meget effektiv til å absorbere nedslagene av bombingen, og fikk liten skade. Beleiringen ble avbrutt da den spanske flåten fra Havanna kom og fanget britene inne i bukta. Britene ble tvunget til å brenne skipene sine for å unngå at de skulle bli erobret av fienden, og marsjerte deretter over land tilbake til Carolina. Da de trakk seg tilbake satte de byen i brann og brente det meste av den ned til grunnen.
Den andre ombyggingsperioden[rediger | rediger kilde]
Etter beleiringen i 1702 ble festningen bygget om. Det begynte i 1738 leder av den spanske ingeniøren Pedro Ruiz de Olano. Festningen interiør ble omformet og ombygd. Rommene ble gjort dypere, og hvelvet tak erstattet de tidligere gjort av trestokker. Disse takene ga bedre beskyttelse fra bombardement og gjorde det også mulig å plassere kanoner på kanondekk, og ikke bare fra hjørnebastioner. De nye takene krevde at høyden på de ytre vegene ble økt fra rundt 8 meter til rundt 10 meter.
Den andre britiske beleiring[rediger | rediger kilde]
Ny spenning hadde økt mellom Storbritannia og Spania i årevis, og i 1739 erklærte Storbritannia krig mot Spania. Konflikten er noe kuriøst kjent som Krigen om Jenkins’ ører (engelsk War of Jenkins' Ear; spansk Guerra de la oreja de Jenkins). Som en del av krigen beleiret den britiske generalen James Oglethorpe festningen Castillo de San Marcos og byen St. Augustine. Den spanske guvernøren Manuel de Montiano forberedte forsvaret av festningen og byen. Oglethorpe dro fra den nyopprettede kolonien Georgia og invaderte spanske områder. Etter å ha erobret den spanske utpostene Fort San Diego, Fort Pupo, Fort Picolata og Fort Mose dro han med sine soldater mot St. Augustine.
General Oglethorpe gikk i land på Anastasia Island tvers over innløpet fra Castillo og byen. Han begynte å skyte på festningen i håpet at en pågående bombardement og en blokade ville tvinge den spanske guvernøren av Florida til å overgi seg. Imidlertid greide et lite skip å komme gjennom blokaden ved å unngå et enslig britisk skip som voktet Matanzas Inlet sør for Anastasia Island og sette seil for Havanna. Da de kom tilbake oppdaget de at skipet som voktet innløpet var borte og de kunne da uhindret frakte forsyninger inn til festningen. Festningens murer sto atter imot britisk bombardement, og om morgenen etter 38 dager av beleiring trakk britene sine styrker vekk fra området.
Britisk okkupasjon[rediger | rediger kilde]
I 1763 klarte britene endelig å erobre Castillo, men ikke med makt. Som et vilkår i Paristraktaten i 1763 fikk Storbritannia hele Florida i utveksling mot å gi Havanna og Manila til Spania som hadde blitt erobret i løpet av syvårskrigen (1754 og 1756–1763). Den 21. juli 1763 overleverte den spanske guvernør Castillo til britene.
Britene gjorde få endringer på festningen, bortsett fra navnet som nå ble Fort St. Mark. Med Storbritannia som den dominerende statsmakten i Nord-Amerika hadde ikke festningen lenger større militær betydning og ble ikke holdt i beste tilstand. Denne holdningen varte fram til utbruddet av den amerikanske revolusjon.
I løpet av den amerikanske frigjøringskrigen ble St. Augustine hovedstaden i den britiske kolonien East Florida. Det ble nå gjort utbedringer på festningen da den fikk en nye rolle som base for militære operasjoner for britene i sør. Portene og murene ble utbedret og flere rom fikk bygd en andre etasje for å øke huskapasiteten. Festningen ble benyttet hovedsakelig som et fengsel. Større operasjoner fra festningen og St. Augustine ble forhindret av spanjolene som hadde erklært krig mot Storbritannia i 1779. Bernardo de Gálvez, guvernør for spanske Louisiana angrep flere britiskholdte byer, og erobret dem alle. Hans krigshandlinger førte til at britene ble holdt fast i sør og forhindret militære aksjoner mot amerikanerne fra festningen.
Mot slutten av krigen førte den andre fredsavtalen i Paris at Florida ble levert tilbake til Spania. Den 12. juli 1784 kom spanske soldater tilbake til St. Augustine.
Den andre spanske perioden[rediger | rediger kilde]
Da Florida igjen kom under spansk kontroll fant de et svært endret territorium. Mange spanjoler hadde forlatt Florida da britene tok kontrollen, og mange briter hadde blitt igjen etter at Spania hadde overtatt. Mange grenseproblemer oppsto mellom spanske Florida og den nye statsmakten USA. Spania endret navnet på festningen tilbake til Castillo de San Marcos, og fortsatte de forbedringer som Storbritannia hadde påbegynt for å styrke Spanias hold på territoriet. På grunn av økt press fra USA og flere andre faktorer signerte Spania i 1819 Adams-Onís-traktaten som avga Florida til USA.
Den første amerikanske perioden[rediger | rediger kilde]
Etter at USA hadde overtatt festningen ble navnet endret til Fort Marion. Strukturert ble lite gjort. Mange lagerrom ble omgjort til fengselsceller på grunn av de tunge dørene og vinduene med gitter. En del av vollgraven ble omgjort til et kanonbatteri som en del av det amerikanske kystforsvaret. I løpet av den andre seminolekrigen ble Osceola holdt fengslet i festningen i 1837. Mange andre indianere ble holdt fanger i festningen i flere år.
Sørstatsperioden[rediger | rediger kilde]
I januar 1861 ble Florida skilt fra USA i første månedene av den amerikanske borgerkrigen. Unionstropper hadde forlatt festningen og etterlatt kun en mann tilbake for å ta seg av det. I januar 1861 marsjerte konfødererte soldater inn i festningen. Nordstatssoldaten som holdt festningen nektet å overgi den før han hadde mottatt en kvittering for det av sørstatene. Han ble gitt denne og festningen ble overtatt uten at et skudd ble løsnet. Det meste av artilleriet ble sendt til andre festninger, noe som etterlot festningen bortimot forsvarsløst.
Den andre amerikanske perioden[rediger | rediger kilde]
Festningen ble overtatt av nordstatstyrker den 11. mars 1862 da krigsskipet USS Wabash gikk inn i bukten og fant byen evakuert. Byens ledere var villig til å overgi seg for å redde byen, og byen og festningen ble erobret uten at et skudd ble løsnet. Gjennom resten av festningens historie som militært fort ble det brukt som et militærfengsel.
Fra 1875 ble mange indianere holdt fengslet i festningen etter indianerkrigene.[1] De ble en interessante for besøkende fra nordstatene som ferierte i St. Augustine, blant annet lærere og misjonærer. Frivillige deltok i å lære fangene engelsk, kristen religion og elementer av amerikansk kultur. Slike forsøk på assimilering mente man var nødvendig for at indianerne skulle overleve. Borgerne samlet inn midler for sende 20 av fangene på skole etter at de var blitt løslatt. Blant dem var David Pendleton Oakerhater, som han ble kjent som, som ble ordinert som episkopal prest og til sist ble helgenerklært.[2] Oppmuntret til å gjøre kunst skapte mennene hundrevis av tegninger. En del av samlingen av tegninger blir oppbevart av Smithsonian Institution og kan bli studert via Internett.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Removing Classrooms from the Battlefield: Liberty, Paternalism, and the Redemptive Promise of Educational Choice, 2008 BYU Law Review 377 Arkivert 25. mars 2009 hos Wayback Machine. (PDF)
- ^ Kueteman, K. B.: «From Warrior to Saint: The life of David Pendelton Oakerhater» Arkivert 23. juli 2008 hos Wayback Machine.. Oklahoma State University.
- ^ «Fort Marion Artists» Arkivert 14. oktober 2008 hos Wayback Machine., Smithsonian Institution.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- "Fort Marion", beskrivelse av festningen fra en reiseguide fra 1867.
- Castillo's Historic Civil Engineering Landmark information
- Other St. Augustine Attractions, Hotels, and Restaurants
- 3D Tour of the Castillo Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine.
