Caroline Børresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caroline Børresen
Født22. mars 1832Rediger på Wikidata
Død27. nov. 1914Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseMisjonær Rediger på Wikidata
EktefelleHans Peter Børresen
NasjonalitetNorge

Caroline Børresen (født 22. mars 1832 i Wittstock i Tyskland, død 27. november 1914) var en dansk misjonær. Hun var kone til Hans Peter Børresen, som etablerte «The Indian Home Mission to the Santals» (Santalmisjonen), forløperen for Northern Evangelical Lutheran Church. Som pionermisjonær hadde hun stor betydning for utviklingen av Santalmisjonen de første årene etter at misjonsstasjonen i Benagaria ble etablert i 1867. Børresens tjenestetid som misjonær strekker seg over 47 år (1867–1914).

Ekteparet Børresen var sammen med Lars Olsen Skrefsrud de første misjonærer i Santalistan i India. I likhet med øvrige misjonærer på 1800-tallet hadde de sjelden mulighet til å reise hjem. Også misjonærbarna vokste opp med minimal kontakt til foreldrenes hjemland.

Ekteskapsskandalen[rediger | rediger kilde]

Hans Peters og Carolines datter, Ingeborg, hadde i mange år hatt et forhold til sin indiske (muslimske) tjener. Som misjonærdatter var dette uhørt – og Caroline stod i spissen for et arrangert ekteskap mellom sin datter og enkemannen Paul Olaf Bodding, som kom som misjonær fra Norge til India i 1890. De begge var da nesten jevngamle.

Fornuftsekteskapet mellom Børresen og Bodding varte i bare halvannet år. Ingeborg tok snart opp igjen sitt forhold til den muslimske tjeneren og rømte sammen med ham opp i fjellene. På det tidspunktet ventet hun barn med tjeneren – og reiste videre til hans hjemsted i delstaten Bihar. Hun hadde gitt klar beskjed om at hun aldri kom til å vende tilbake til sin familie, som også besto av tre barn fra hennes første ekteskap. Ingeborg konverterte til islam, tok muslimsk navn og fikk ytterligere tre barn med sin tidligere tjener og nå ektemann.

Bodding ble etterlatt alene - og fikk derfor skilsmisse fra Ingeborg. Ifølge kirkens og misjonens normer var han imidlertid ikke fri til å gifte seg på nytt - det kunne han kun gjøre dersom hans kone var bekreftet død. Da Bodding mange år senere, i 1922, giftet seg med den danske legemisjonæren Christine Larsen Bodding, uten at Ingeborgs død kunne fastslås, ble han samtidig fratatt stillingen som misjonens førstesekretær. Han mistet også sin anseelse både innad i Santalmisjonen og blant misjonens støttespillere i Norge. I 1934 ble ekteparet derfor tvunget til å bosette seg i Odense, Danmark - der fordømmelsen ikke var like trykkende.[1]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I dag knytter Caroline Børresens ettermæle seg i stor grad til ekteskapskonflikten vedrørende hennes egen datter og Paul Olaf Bodding. Det skal likevel ikke underslås at Caroline stod sammen med sin mann i etableringen av Santalmisjonens første misjonsstasjon i Benagaria – der hun som en av seks misjonærer har fått æren av å bli gravlagt utenfor misjonskirken i Benagaria. Lars Olsen Skrefsruds grav ligger på samme sted. Gravstedet ses tydelig på satellittkart (blant annet Google Maps: *24°11′14,96″N 87°36′36,67″Ø)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olav Hodne. Oppreisning, misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding 1865-1938, Luther forlag, 2006.
  • Olav Hodne. The seed bore fruit, Christ's Diciples' Media, Calcutta, India 1967.